Uklare forpliktelser ved forskningstermin
Forskningstermin for vitenskapelige ansatte skal gi mulighet for faglig fornying og er et viktig personalpolitisk virkemiddel for
universitetet. Men med dagens regler, uten plikttjeneste i etterkant, gir forskningsterminen også rom for andre goder.I ett konkret tilfelle ved NTNU har en ansatt fått utbetalt full lønn under forskningstermin, samtidig som personen var på vei over i ny jobb. Vedkommende fikk dermed utbetalt dobbelt lønn over en lengre periode.
Ulovlig? Ikke i følge et rundskriv til fakultetene. Der opplyses det om at forskningsfri er en fordel man oppnår etter å ha arbeidet ved universitetet noen år, og at plikttjenesten anses som gjennomført på forhånd. Med en slik tolkning av ordningen trenger ikke en vitenskapelig ansatt å komme tilbake til institusjonen etter endt forskningstermin. En kan dermed få utbetalt full lønn fra universitetet for forskning som ikke kommer fagmiljøet til gode.
Må forske
- Jeg kjenner ikke til og kan ikke kommentere en konkret sak. Men forskningstermin er ikke en automatisk rett. Den innvilges etter vurdering av søknad om hva terminen skal brukes til. Derfor virker det ikke naturlig å innvilge dette til personer som er i ferd med å slutte ved NTNU, sier personaldirektør Knut Veium.- Men burde man ikke pålegge plikttjeneste for å unngå slike situasjoner?
- Plikttjeneste blir et meningsløst begrep ettersom særavtalen til vitenskapelige ansatte gir disse rett og plikt til å forske 50 prosent av tiden. Når de har forskningstermin, gjør de ikke annet enn å utføre jobben sin, sier Veium. Han mener det blir feil å fokusere på forskningstermin som ett gode.
- Av praktiske årsaker vil tiden en vitenskapelig ansatt bruker på forskning fordele seg ujevnt i den enkeltes livsløp, slik at den taes ut i lengre og kortere terminer.
Veium tror det er snakk om ytterst få tilfeller hvor ansatte sier opp i løpet av en forskningstermin, og at universitetet som arbeidsgiver bare må finne seg i at ansatte slutter i ulike faser av et arbeidsforhold. - Her i Trondheim er det instituttene som behandler søknadene. Er det ikke vanskelig å vurdere kvaliteten på en nær arbeidskollegas forskningsprosjekt?
- Selvfølgelig kan dette være problematisk, men den som søker, må uansett legge frem en skikkelig plan for perioden, sier Veium.
Forflytte ansiennitet?
Universitetene i Oslo og Bergen praktiserer heller ikke plikttjeneste etter endt forskningstermin, og i Tromsø er man i ferd med å avvikle ordningen med plikttjeneste.- I Bergen opererer vi med en opptjeningstid på forhånd. Tre års ansettelse gir et halvt år til forskning. Da må det være forelagt prosjektplan, undervisningsoppgavene må være ivaretatt av andre, og det må være rom for terminen i budsjettene, forteller Anna Mjøs ved Universitetet i Bergen.
Hun tror at flertallet av vitenskapelige ansatte som slutter ved en institusjon, går over til lignende stillinger ved andre undervisningssteder, slik at resultatene ved endt forskningstermin allikevel kommer fagmiljøene til gode.
- Det er mer relevant å spørre hvorvidt man kan ta med seg oppspart ansiennitet fra en utdanningsinstitusjon til en annen dersom man skifter jobb, sier Mjøs.
- Men uten plikttjeneste kan ansatte som nærmer seg pensjonsalderen, nærmest slutte ett år tidligere dersom de innvilges forskningstermin?
- I enkelte tilfeller kan dette være hensiktsmessig. Det gir vedkommende anledning til å avslutte ulike forskningsprosjekt. Det er like viktig som å utføre undervisning og administrativt arbeide til siste slutt, sier Mjøs.
Nye retningslinjer
Ved NTNU jobbes det nå med å utarbeide felles retningslinjer for forskningstermin for hele universitetet. Til nå har det vært ulik praksis i de forskjellige fagmiljøene, både når det gjelder hyppighet for innvilget forskningstermin og økonomisk støtte utover lønn (til reisestøtte, etableringskostnader og innkjøp av vitenskapelig utstyr).- Uansett praksis er det i dag altfor få som benytter seg av tilbudet. Universitetet må jobbe for å legge forholdene til rette for forskningsoppdatering, slik at det blir mulig for flere i alle faser av en vitenskapelige karriere, å holde seg à jour innen eget fagområder, sier Veium.
- Forskningstermin er ikke en tilleggsgode hvor en ansatt får permisjon med full lønn. Det er derimot ett av de viktigste tilbudene som kan gjøre universitetene til attraktive arbeidsplasser, så lenge vi ikke kan konkurrere lønnsmessig med det private næringsliv, sier Veium.
KJERSTI T. MORSTØL
