Til Tajikistan for å bore etter olje
Asbjørn Skaro fra Voss måtte finne fram atlaset da han fikk IAESTE-jobb hos Karakon Oil Ltd, det statlige oljeselskapet i Tajikistan.
Vi nøyer oss med å fortelle at det er et fjellland i skjæringspunktet mellom Afghanistan og Kina, en tidligere Sovjet-republikk som nå er en frittstående stat.
Det statlige oljeselskapet med 800 ansatte klarer såvidt å levere nok olje til nasjonens eget behov, og tar hvert år imot en student fra NTNU for praksisopphold.Asbjørn, som nå går i 4, klasse på petroleumsteknologi, fikk tilbud om praktikant-jobb både i Ukraina og Tajikistan, men valgte det mest eksotiske alternativet. Først og fremst fordi rapporten fra fjorårets student var så positiv og at jobben syntes å være mer variert enn lab-tilbudet fra Ukraina. Og han angrer ikke på at han dro til "Langtvekkistan" for få seg oljepraksis. - Folket var utrolig gjestfrie, forteller Asbjørn. Han har en viss lidenskap for fjell, og ble svært fascinert av dette fjellandet på verdens tak. Høyste topp, Pik Kommunizma, rager 7500 meter over havets overflate. På det kulturelle området lærte Asbjørn mye. - De tenker helt annerledes, sier han, og legger til at det ikke nytter å tenke norsk i et slikt miljø.
Et eksempel er giftekulturen. Det er normalt å bli bortgiftet når man er 18 år, og det er familiefedrene som bestemmer hvem som skal være mann og kone resten av livet. Dette er helt akseptert, forteller Asbjørn, som fikk flere tilbud om tajikistansk kone. Men akkurat på dette feltet valgte han å holde seg til sin norske tenkemåte.
Språket er ikke det enkleste i slike omgivelser. Ingeniøren Asbjørn skulle assistere, kunne ikke et ord engelsk, men det lokale IAESTE hadde ordnet et smart opplegg med en parallell, lokal studentpraktikant som fungerte både som tolk og guide. Asbjørn bodde gratis hos familien til sin studentkollega, Ilhom. Familiefaren var sjef for 12 kollektivbruk i området, og relativt velstående.
Oppholdet varte i fem uker, og Asbjørn var innom flere avdelinger i selskapet. I geologisk avdeling fikk han lære om de lokale strukturer i berggrunnen, som var ganske forskjellig fra den norske. To og en halv uke i boreavdelingen var den mest interessante delen av oppholdet. - Jeg fikk se i praksis mye av det jeg har lest om i lærebøkene her hjemme, sier Asbjørn, som sterkt anbefaler praksisopphold gjennom IAESTE. Han henstiller også til norske bedrifter om å være velvillig innstilt til å gi utenlandske studenter praksisjobb, slik at IAESTE har mulighet til å bytte til seg praksisplasser i utenlandsk industri.
- Fagterminologien innen ingeniørfaget er ganske internasjonal, forteller Asbjørn. Selv om det var dårlig med engelskkunnskapene hos fagfolkene i Karakon Oil, kom han ganske langt med internasjonal oljeterminologi supplert med tegninger.
Arne Asphjell
