Oppsiktsvekkende treningsresultater
Maksimal styrketrening har nærmest vært et tabuord i aktive langrennsmiljøer fordi trenere og fysiologer har ment at styrke ikke har betydning på utholdenhetsprestasjoner. Et forskningsprosjekt ved Idrettsvitenskapelig institutt ved NTNU viser nå det motsatte.Resultatene etter et åtte ukers treningseksperiment er oppsiktsvekkende. En eksperimentgruppe som besto av sju mannlige langrennsløpere på nasjonalt nivå, forbedret utholdenhetsprestasjonen med hele 47 prosent. Halvparten av framgangen kunne tilskrives endring i trening fordi kontrollgruppen til sammenligning viste en framgang på 22 prosent.
Enorm fremgang
Utøverne i eksperimentgruppen trente styrke med svært tunge vekter og få repetisjoner, tre ganger i uken i åtte uker, mens kontrollgruppen fulgte vanlig treningsprogram.- Eksperimentgruppen viste en enorm fremgang, sier Jan Hoff som sammen med Jan Helgerud og cand.polit. Jan Tore Vik har utført eksperimentet. Han forklarer at styrketrening - teoretisk sett - slår negativt ut på utholdenhet fordi muskelmassen øker og oksygenopptaket blir dårligere. Men eksperimentet ved Idrettsvitenskapelig institutt viser at dette ikke nødvendigvis er riktig.
- Med svært tunge vekter og få repetisjoner øker styrken, uten at muskeltverrsnittet øker, fordi det skjer en nerve-tilpasning. Dermed forbedres prestasjonene, uten at oksygentilførselen til musklene blir dårligere, sier Hoff som er overbevist om at resultatene vil vekke oppsikt internasjonalt.
Stakeergometer
Utholdenheten ble målt på et såkalt stakeergometer utviklet ved Idrettsvitenskapelig institutt med støtte fra Måleteknisk senter ved Sintef. Ergometeret fungerer omtrent som en tredemølle hvor utøveren må stake med skistavene i en motbakke tilsvarende fire prosent stigning. Hjertefrekvens og oksygeninntak registreres, samtidig som man tar tiden på hvor lenge utøveren greier å holde tritt med tredemøllen. Det var her eksperimentgruppen viste bedre utholdenhet enn kontrollgruppen etter ukene med maksimal styrketrening.- Jeg vet ikke om jeg går raskere på ski etter dette, men jeg merker at jeg har blitt sterkere, sier Øyvind Skaanes, langrennsløperen som blant annet har vunnet gull på herrestafetten under VM i 1991. Han er svært positiv til et treningsopplegg med så tett oppfølging, men påpeker at den endelige testen vil være med ski på beina til vinteren. For å få bekreftet resultatene gjentas forsøket nå med langrennsjenter. Senere skal det også gjøres en rekke kombinasjonseksperiment.
- Til nå har vi målt resultatet, av styrketreningen som utholdenhet i overkroppen, men vi forventer lignende resultater ved maksimal styrketrening av beinmusklaturen, sier Hoff. Hvorvidt landslaget endrer sitt treningsopplegg på grunn av dette, vil han ikke si noe om.
- Dette er ren grunnforskning. Vi konsentrerer oss om basismekanismene, men forskningsresultatene er uansett overbevisende, sier Hoff.
KJERSTI T. MORSTØL
