Regjeringen har spilt en sentral rolle for utfallet av tariffoppgjør helt siden krigen. I samarbeid med LO har de klart å få til moderate lønnsoppgjør i bytte mot lovnader om velferdsgoder. Dette har NHO akseptert.
Hans Otto Frøland ved Historisk institutt, NTNU, har i sitt LOS-prosjekt gjort en studie av lønnsforhandlinger gjennom korporative kompromisser. Han har sett på interesseorganisasjonenes og regjeringens rolle i lønnsforhandlinger.
- Regjeringen har helt siden krigen spilt en sentral rolle ved lønnsfastsettelsene i LO/NHO-området. Både i forkant og under forhandlingene har regjeringen deltatt som diskusjonspartner. Regjeringen påvirker ikke bare utfallet, men også taktikken. Organisasjonene har akseptert at regjeringen skulle være med å definere den realøkonomiske rammen for lønnstilleggene. Dette jerntrianglet har på denne måten demmet opp for andre tariffområder, sier Frøland.
Påstanden om regjeringens "rutinemessige rett" må knyttes til to presiseringer. For det første har forhandlingene ofte vært preget av knyttnever og motsetninger, slik at tvisten måtte løses ved statlige tvangsmidler. For det andre har enkelte regjeringer søkt å trekke seg ut av forhandlingssystemet. Dette skjedde under Torp og Willoch.
Moderat tariffpolitikk
Helt siden 1945 har LO vært innstilt på moderate lønnsoppgjør, i tråd med regjeringens ønske. I bytte har de fått lovnader om velferdsgoder fra regjeringen. Et vedvarende hovedproblem for LO har vært hvordan ledelsen skulle kunne overbevise sine medlemmer om at det lønte seg å føre en moderat tariffpolitikk.
- Det viktigste virkemidlet for å legitimere moderasjonslinjen på kort sikt, har vært lavtlønnstillegg og "solidarisk profil". Problemet har vært at LO-ledelsen ikke har kunnet kontrollere utfallet av tariffoppgjørene, fordi disse blir avgjort av medlemmene. Dette var så problematisk at ledelsen på 60-tallet vurderte å ta avstemningsregelen ut av vedtektene. Men etter at de hadde fått tenkt seg om, tok de ikke sjansen, sier Frøland.
Forhandler bedre på egen hånd
Regjeringens oppgave har vært å gjøre det lettere for LO-ledelsen å bringe i havn moderate tariffoppgjør. Delvis skulle den skape medgjørlige LO-medlemmer og delvis gjøre det lettere for LO-ledelsen å ta organisasjonspolitisk upopulære avgjørelser.
- Fordi det har gitt større muligheter for å styre fram moderate lønnstillegg, har LO-ledelsen gjennomgående ønsket å sentralisere oppgjørsformene. Grupper innenfor LO som ikke ha sett seg tjent med dette, først og fremst høytlønnsforbundene, har gått inn for forbundsvis oppgjørsform. Høytlønnsgruppene visste at de kunne forhandle bedre på egen hånd, sier Frøland.