Kritisk til
nytt studentdemokrati
- Det nye Universitetsutvalget som skal være studentenes øverste organ, vil bli et organ uten innflytelse og mer bakstrebersk enn resten av universitetet, sier tidligere leder for Studentalltinget Ann Kristin Alseth. Hun reagerer på at det nye Universitetsutvalget har sagt fra seg høringsretten i saker som gjelder spesifikke universitetsgrader som siv.ing- og cand. scient.-gradene. I slike saker er høringsansvaret overlatt til de lokale studentutvalgene. - Konsekvensen av dette er at vi får et studentorgan som spriker i alle retninger og som bare unntaksvis jobber mot felles mål som gjelder alle studentene, sier Alseth.
Sørgelig signal
- Den nye Universitetsloven som sier at studentedemokratiets øverste organ skal velges ved urnevalg, er ikke en gang prøvd i praksis, før man lager unntak, sier Alseth som frykter for at de lokale gradsutvalg-medlemmene vil ha helt andre utdanningspolitiske interesser enn de som sitter i det overordnede Universitetsutvalget. Hun er også opprørt over at det nye studentorganet ikke har vedtatt kjønnskvotering ved valg av medlemmer.- At studentenes øverste organ ikke engang vil etterstrebe en god kjønnssammensetning, er et sørgelig signal når NTNU strever med jenterekruttering. Ikke en gang den sittende ledelsen i Studentalltinget, som inntil nylig besto av fem gutter, mente kjønnskvotering var viktig, sier Alseth.
Personvalg
Kollegierepresentant Mari Belgum var en av dem som deltok i utformingen av det nye intensjonsvedtaket for Universitetsutvalget, og hun mener arbeidsfordelingen mellom det øverste organet og de lokale gradsutvalgene er tydelig nok. Hun er også uenig med Alseth i at studentorganet burde hatt med kjønnskvotering i sine statutter.- At det ikke blir radikal kjønnskvotering til studentorganet, betyr at de som velges inn, velges på kvalifikasjoner og ikke på grunn av kjønn. Radikal kjønnskvotering åpner dessuten for en uheldig taktikk, sier Belgum.
Kjersti T. Morstøl
