Innspill
Damer @ data - tid for spesielle tiltak?Liker ikke jenter data? Opptakstallene fra linjen for data/teknisk kybernetikk på NTH i perioden 1990-1995 kan tyde på det, jenteandelen viser fluktuasjoner omkring 10% med en fallende tendens. Ved årets opptak utgjorde jentene 5.6% (som i 1995). Kvinneandelen er høyere i informatikk innenfor de frie studier, 34 % av studentene registrert høsten -96 er kvinner. Våre tall samsvarer med tendensene i de øvrige nordiske land; kvinneandelen ved tekniske og naturvitenskapelige fakulteter er meget lav jevnt over. Ved økonomiske fakulteter er andelen noe høyere, og ved samfunnsvitenskapelige og humanistiske fakulteter er andelen «normal», dvs. ca. 50% (Håpnes og Rasmussen). Når kvinnenes valg antar et slikt mønster, tyder det på at kvinner ikke avviser datafaget per se.
Hvorfor velger jenter data bort? Dataspill er tilpasset gutter, og lite egnet til å fange jenters interesse. I ungdomstiden blir datafaget identifisert med fanatiske "knottere", blant jentene bidrar disse til å stigmatisere faget - "slik skal i hvert fall ikke jeg bli". Den typiske datautøver er mann, er en einstøing med et intenst forhold til sin maskin 24 timer i døgnet. Den samfunnsmessige betydning av mannen og maskinens aktiviteter, er uklar. Dette er det bildet jenter i videregående skole har av datafaget. Vi vet at jenter legger stor vekt på mulighet for menneskelig kontakt og samfunnsmessig nytte i sine yrkesvalg. Resultat? Jenter kanaliseres inn i profesjoner som samsvarer bedre med idealene, data velges bort.
Hvorfor bør kvinneandelen innen data økes? Data som fag er et meget potent redskap, enten oppgaven er å bidra til dagens infrastruktur eller å utforme morgendagens kommunikasjon. Informasjonsteknologien har nærmest eksplodert de siste årene. Bare de som er utøvere av faget, har en posisjon der det er mulig å se utviklingspotensialer og foreta valg. Når faget i dag hovedsakelig utøves på maskuline premisser, innebærer det at kvinners erfaringsverden, verdier og behov i liten grad blir tatt hensyn til. Kvinners fravær innen data har betydning for morgendagens samfunn. Kort; data trenger kvinner og kvinner trenger data. Ut fra slike betraktninger blir det viktig å etablere ordninger som bidrar til at kvinneandelen i faget øker.
Vil vi, kan vi, skal vi? Ved Tekniska Högskolan i Luleå ble det i 1995 satt igang et prosjekt med særskilt opptak av jenter til data. Prosjektet innebærer at jentene får et spesielt undervisningstilbud i separate grupper. Utover i studiet vil de bli gradvis mer integrert i den ordinære undervisningen. Resultatene så langt tyder på at de kvinnelige studentene trives, frafallet er lavt og eksamensprestasjonene er fullt på høyde med de ordinære studentenes. Og, kvinneandelen på sivilingeniørutdanningen innen data i Luleå har økt til 30%.
I nasjonal sammenheng har NTNU et spesielt ansvar som forvaltere av sivilingeniørutdanningen innen data.
- Når vi anser det som viktig at begge kjønn har innflytelse over datafagets utvikling og prioriteringer,
- Når tallenes tale er alvorlig mhp. kvinners deltagelse i data, og ingen bedring er å spore,
- Er det da ansvarlig politikk å vente på at enkeltkvinner spontant, smått om senn, skal justere kjønnsfordelingen ?
Eller, er det indisert å sette i verk tiltak av lignende karakter som Luleå-prosjektet? Et NTNU-prosjekt kunne f.eks. innebære opptak av 20-30 jenter i tillegg til ordinært opptak. Disse kunne tilbys spesiell veiledning, med dataundervisning i grupper etter en problembasert læringsmodell. Et eventuelt tiltak burde kombineres med en informasjonskampanje på landsbasis mot jenter i den videregående skole der den tradisjonelle datautøver markedsføres på en måte som jenter kan identifisere seg med.
Rigmor Austgulen prorektor
