"Provoserende sammenligning"

I Universitetsavisa nr. 16 d.å. er det en reportasje med ovennevnte overskrift fra mitt foredrag i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab den 14.10. med tittel: "Med teknologi, samfunn og humanoria som drivkraft mot fremtiden. Er NTNU-konseptet politisk drøm eller kan det bli fruktbar realitet?"

Siden såvel referat som overskrift ikke utmerker seg med spesiell treffsikkerhet med hensyn til nyansert gjengivelse av mine hovedbudskap, vil jeg kort gjengi hovedtrekkene i mitt foredrag.

For å sette NTNU som institusjon inn i en overordnet nasjonal sammenheng, tok jeg utgangspunkt i den historisk sett enestående velstandsutvikling i vår del av verden, og dermed Norge, har hatt de siste 100 til 150 år. I 1910 var eksempelvis gjennomsnittlig levealder i Norge ca. 55 år, mens den i dag er rundt 75 år. Så kunne vi legge til at i 1910 hadde Norge ett universitet, i dag har vi fire.
Hovedbegrunnelsen for denne fremgangen er utviklingen i naturvitenskapelig erkjennelse og teknologisk nyskapning som har dannet basis for den enorme økning i damfunnets verdiskapning som har funnet sted. En utvikling som har gitt samfunnets innbyggere helt andre muligheter enn tidligere, også til å skaffe seg universitetsutdannelse.

Mange uløste oppgaver

Så er det slik at selv om vi er kommet langt, står vi fremdeles overfor mange uløste oppgaver og utfordringer. De årlige statsbudsjetter er et sterkt vitnesbyrd om det. Utfordringen er både av global og nasjonal karakter. Befolkningsvekst, økt press på jordens ressurser, forsyning av energi og matvarer, bærekraftig økonomisk vekst, er stikkord i denne sammenheng. I den medisinske verden skjer det løpende store fremskritt samtidig som vi står overfor en tiltagende eldrebølge. Alt dette fordrer større økonomisk ressurstilgang. Behovet for verdiskapning og dermed å komme videre innen naturvitenskap og teknologi vil derfor ikke avta, men kanskje øke.

Samtidig kommer også verdispørsmål mer i forgrunnen. Samfunnsvitenskap og humanoria må i sterkere grad enn hittil integreres i verdiskapningsprosessen. Ikke minst gjelder dette som følge av den raskt økende rolle datamaskiner og de informasjonsnettverk de muliggjør, etter hvert spiller i samfunnet og vår hverdag. Slike nettverk blir mer og mer åpne og transnasjonale. Internasjonaliseringsdimensjonen blir derfor en akselererende del av vår virkelighet. Med det følger også økende forandringstakt.

Midt i denne virkeligheten, i disse fremtidsutfordringene, står NTNU. En institusjon som nasjonen vil trenge mer enn noen gang før. Ikke bare gamle NTH, men hele NTNU.

Og for å underbygge dette utsagnet, brukte jeg i foredraget Hydro Aluminium som eksempel; ved å vise hvor vesentlig elementene fra samfunnsvitenskap og humanoria har vært for dette selskapets utvikling de siste 10 år. Jeg gikk til og med så langt som å si at hoveddelen av fremgangen skyldtes samfunnsvitenskap- og humanoriaeffekter, ikke teknologi. Likevel ligger det fast at det i lange perspektiv er naturvitenskap og teknologi grunnleggende.

Åpner dørene

Med denne vinkling forsøkte jeg fra mitt ståsted å åpne dørene på vidt gap mot samfunnsvitenskap og humanoria og invitere til inkluderende samarbeid. jeg la stor vekt på å understreke hvor viktig det er å bygge ut dette samarbeidet og hvilke rolle NTNU her kan spille.

Hvordan dette kan utlegges om provoserende sammenligninger, var det ut fra alle de reaksjoner jeg fikk etter møtets slutt, de færreste i salen som forsto. At noen fra humanioria likevel nærmest slo døra igjen, får en bare ta til etterretning. Min ansvarsfølelse som samfunnsoppnevnt styremedlem for NTNU`s fremtid, ble ikke mindre av den grunn.

Til slutt kom jeg inn på betydningen av at NTNU nå samlet er opptatt av mulighetene. NTNU er i norsk sammenheng en nyskapning - et profilert riksuniversitet - og her ligger utfordringen.

Tre hovedoverskrifter

Sentralt i universitetets videre arbeid står Underdals-utvalgets åtte punkter. Jeg tillot meg å trekke frem tre hovedoverskrifter som jeg synes er essensene av de føringer utvalget har lagt - hovedføringer som i sum er inkludert.

"Teknisk-naturvitenskapelige fag skal utgjøre tyngdepunktet i NTNU´s virksomhet. Samtidig skal NTNU innenfor disse fagområdene være knutepunkt i Norgesnettet. Dette innebærer at NTNU skal være Norges ledende forsknings - og utdannelsesinstitusjon innenfor teknologiske fag, med et særlig ansvar for å oppdatere og videreutvikle den grunnleggende teknologiske kompetanse i landet. NTNU skal være et kraftsentrum også innenfor naturvitenskapelig forskning og utdanning"

Utvalget sier videre at det at teknisk-naturvitenskapelige fag skal være NTNU´s primære virkefelt legger føring for både intern ressursfordeling, intern "identitet" og ekstern profilering. Detter er også i tråd med Stortingets utsagn og at andre fag ved NTNU har en plikt til å innrette deler av sin virksomhet mot hovedprofilen.

"NTNU skal være et universitet i ordets tradisjonelle betydning, ikke er sterk spesialisert vitenskapelig høyskole."

Det betyr at NTNU må ha en fagkrets som inkluderer de grunnleggende disipliner som inngår i det tradisjonelle universitetsbegrepet, hvilket igjen betyr at NTNU kan ha fag som det ikke er naturlig å rette inn mot hovedprofilen. Innenfor de fag som til en hver tid står på universitetets forsknings- og undervisningskart, gjelder da at de skal kunne dyrkes og videreutvikles på sine egne premisser innenfor gjeldende ressurstilgang eller andre overordnede føringer.

"NTNU skal være et universitet som legger stor vekt på å virke i samfunnet og tiden, det vil si, legge vekt på å utvikle og formidle kunnskap som kan hjelpe næringslivet, forvaltning og samfunn med løsning av praktiske problemer og mestring av nye utfordringer."

Gis bred fortolkning

Det nytteformål som her kommer til uttrykk, må gis en bred fortolkning og ikke begrenses til et instrumentelt nyttebegrep alene, selv om det settes i fokus. Mennesket er grunnleggende nysgjerrig. Vi har et dyptfølt behov for å forstå oss selv, finne mening i tilværelsen og sammenheng i de omgivelser vi er en dal av. Å bidra til menneskets selvforståelse og sammenheng i de omgivelser vi er en del av. Å bidra til menneskets selvforståelse inngår derfor i min tolkning av nyttebegrepet for NTNU. Det samme gjelder refleksjon omkring samfunnets struktur og virkemåte.

I debatten uttalte professor Rattsø at han oppfattet foredraget som inkluderende i forhold til NTNU. Den oppfatningen er i overensstemmelse med min intensjon - og min holdning.

Min konklusjon var derfor at universitetet som den riksinstitusjon det i dag er blitt, må bli et nasjonalt aktivum.

PS. Manuskriptet til foredraget ble delt ut ved møtes slutt. For dem som ønsker det, kan ytterlige eksemplarer fås ved henvendelse til universitetets informasjonsavelding.

DAG FLAA