Angrep på doktorgradsutdanningen?
Professor Rune M. Holt har i Universitetsavisa nr 16 - 24. oktober 1996 - et innlegg om overhead for eksternfinansierte doktorgradsprosjekter. Bakgrunnen er de midlertidige regler for beregning av sentral overhead for 1996, som universitetsdirektøren har fastsatt i henhold til vedtak i Kollegiet i mars i år. Innlegget viser at informasjonen om hva dette innebærer, ikke har vært god nok, og det er naturligvis vårt (administrasjonens) ansvar.Jeg kan imidlertid glede professor Holt og andre som måtte ha tolket reglene på samme måte, at det for 1996 skal beregnes 5 % sentral overhead for alle eksternfinansierte stipendiater, uavhengig av finansieringskilde. Ettersom overhead bare skal regnes av lønn pluss sosiale utgifter, blir beløpet det samme, ca 13 000 kr, uavhengig av stipendiatprosjektets omfang inkludert driftsmidler.
Ønsker å legge til rette
Universitetets samlede virksomhet finansieres av statlige bevilgninger og det vi med et samlebegrep kaller eksterne midler. Ekstern finansiering utgjør en betydelig del av totalomsetningen og gir grunnlag for en utvidelse av vår virksomhet som er ønsket både av departementet og NTNUs ledelse. Universitetets ledelse og administrasjon ønsker å legge forholdene til rette for slik virksomhet som fagmiljøene ut fra faglige premisser finner det riktig å drive med. En forutsetning er imidlertid at denne virksomheten foregår i ryddige former og i henhold til de regler og retningslinjer som er fastsatt. Det første reglementet om betaling for oppdragsvirksomhet ved universiteter og høgskoler kom i 1988. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har i mars i år fastsatt et nytt reglement som i hovedsak er en videreføring av det gamle. Det nye reglementet forutsetter at det utarbeides lokale utfyllende retningslinjer som skal vedtas av styret (dvs Kollegiet). Arbeidet med å utarbeide slike retningslinjer og administrative rutiner er igangsatt av Økonomi- og materiellavdelingen, og vi støtter oss i dette arbeidet på en bredt sammensatt referansegruppe også med medlemmer fra det vitenskapelige personalet. Regler for beregning og fordeling av overhead vil bli en del av disse lokale retningslinjene.Reglementet fastsetter indirekte kostnader
Reglementet fastsetter regler for beregning av overhead til dekning av indirekte kostnader. Dette er kostnader til bibliotek, lokaler, lokal og sentral administrasjon (eks regnskaps/lønnstjenester), tekniske tjenester, sykelønn m v. Dette er faktiske kostnader som må dekkes både av den statlige bevilgningen og av overhead på eksterne prosjekter. Et eksternfinansiert prosjekt som ikke dekker en rimelig andel av de indirekte kostnader, er ikke fullfinansiert av eksterne midler,- noe som innebærer at prosjektet blir subsidiert av primærvirksomheten. I henhold til departementets retningslinjer skal det regnes et påslag (overhead) på minst 40 % for å gi full dekning. Jeg ville bli meget overrasket hvis en analyse av de samlede indirekte kostnader lokalt og sentralt ved NTNU ga en lavere prosentsats. Vi har imidlertid under gitte forutsetninger anledning til å gå inn med egenandel ved å beregne lavere overhead. Det er det vi gjør når vi beregner 15 % (derav 5 % sentralt og 10 % lokalt) for forskningsrådsprosjekter og andre av tilsvarende karakter slik som privatfinansierte doktorgradsstipendiater.Professor Holt har noen forslag til alternative måter å administrere prosjektene på. Felles for disse er at de ikke får de indirekte kostnader til å forsvinne, bare påvirker hvordan og av hvem de betales. Vi bør overfor våre eksterne kontakter benytte realistiske kalkyler for de faktiske kostnader med prosjektene. Et årsbudsjett på 500 000 kr, som professor Holt har oppnådd, er et eksempel til etterfølgelse. Det betyr naturligvis ikke at det ikke er riktig å akseptere lavere rammer, men da må vi være oppmerksom på hva det innebærer.
Ola Johs. Amdal, økonomi- og materielldirektør
