- Ikke mye entusiasme for strategiprosessen
Rektor Emil Spjøtvoll innrømmer at han
ikke har møtt mye entusiasme for strategiprosessen som er satt i gang, men han mener fortsatt at NTNU bør definere visjoner og kriterier for universitetets virksomhet. - Kritikken som er kommet, er et godt utgangspunkt for å skape diskusjon og engasjement, sier Spjøtvoll. På spørsmål om ikke visjonsforslaget bare er tomme honnørord som kan brukes på enhver institusjon eller bedrift, svarer rektor at det er hva en legger i ordene, som er avgjørende.
- Vi må minne oss selv og omverdenen om at vi er et spesielt universitet i faglig sammensetning, faktisk er vi unike i nasjonal og internasjonal sammenheng. Samtidig blir kriteriene vi legger for våre visjoner, målestokker for å se om vi faktisk utvikler oss på de områdene vi vil være gode på, sier Spjøtvoll. Hvordan han vil få med seg enkeltpersonene og skape engasjement omkring dette, har han ikke noe konkret svar på. Han tror det hele må komme gjennom at hver enkelt bruker NTNUs kvalitetskriterier innen sine områder.
Frykt
- Strategiprosessen har ikke blitt møtt med særlig entusiasme. Noe av forklaringen tror jeg ligger i alt som må gjøres. Den store studenttilstrømningen og omorganiseringen av institutter og fakulteter, tar mye tid. Samtidig skaper gjerne endringsprosesser frykt for hva som vil skje fremover, sier Spjøtvoll.Å rote opp i og få klargjort hvilke uenigheter som finnes, er en av hensiktene med strategiprosessen. En kritisk og frisk debatt bringer i hvert fall klarhet i hvor de forskjellige oppfatningene ligger, er rektors filosofi. Og en av tankene bak det hele er nettopp å utvikle gjensidig forståelse og inspirere til samarbeid.
- Dette er allikevel bare en liten del av NTNUs totale virksomhet. Fortsatt vil fagmiljøene konsentrere seg mest om sine egne fag og egen hverdag. Men vi skal ha enkelte tverr- og flerfaglige prosjekter, og den jobben prøver vi nå å komme i gang med, sier rektor. Han stiller seg bare delvis forstående til kritikken om at strategiprosessen er en toppstyrt idé.
- Utkastet er sendt ut til høring hos alle fakultetene, og det er viktig å markere universitetet mens det fortsatt er oppmerksomhet rundt oss. Vi har det travelt med å utmeisle en felles bærende idé for NTNU og å få frem de første resultatene. Deretter må vi videre utforme det hele, sier han.
Floskelord
Både fagmiljøene på Dragvoll og på Gløshaugen har vært skeptiske til strategiprosessen, men med litt forskjellige utgangspunkt.- Vil rektor sette i gang noen tiltak for å overbevise Dragvoll-miljøene om at deres fag fortsatt har en egenverdi innen et teknisk-naturvitenskapelig universitet?
- Konkrete tiltak er ikke nødvendig, for det er helt opplagt at alle fag skal videreføres. Det skal være forskning og undervisning på alle felter. Dette har jeg gjentatt om igjen og om igjen, men folk tror ikke på det, sier Spjøtvoll.
Også begrepet "et helhetlig universitet" mener rektor er et floskelord som må utdypes for å få mening. Han vil heller fokusere på å få et helhetlig grep om ulike problemstillinger. Redselen for å drukne i en overfokusering på teknologi er uberettiget, i følge rektor, så lenge disiplinenes egenart ligger i bunn for arbeidene.
- Fagmiljøene på Gløshaugen viser også en avventende holdning. De er fullstendig avhengige av eksterne midler for å drive teknisk utdanning og forskning, bevilgningene over Statsbudsjettet er ikke nok. Det er deres virkelighet, visjonene for NTNU kan da virke litt fjerne, sier rektor.
Fra motstand til forsvar
-Er det ikke problematisk for rektor å ha gått fra å være en fanebærer for et fristilt NTH, til å bli den varmeste forsvarer for NTNU?- Jeg har hele tiden påpekt verdiene ved et samarbeid. Det har vært en styrke for de teknologiske fagene at også de andre fagene i universitetsmiljøet i Trondheim har blitt bygget så sterkt ut. Det var valg av organiseringsmodell som var stridstemaet, men organiseringen er jo bare et middel for å nå et mål. Så lenge målet er det samme, føler jeg ikke at dette har vært problematisk, sier Spjøtvoll.
- Men ligger ikke NTH fortsatt i tankene hos enkelte og overskygger ideen om at NTNU er noe mer enn summen av de ulike delene?
- Halvparten av studentene ved universitetet finner vi innenfor profesjonsstudier og teknologiske fag, mens den andre halvparten tar samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag. Dette gir grunnlag for en gjensidig påvirkning. Gjennom studietilbud hvor man kan velge elementer fra de ulike retningene, tror jeg på sikt NTNU vil bli sett på som et nytt, interessant og spesielt lærested, sier rektor og understreker at forutsetningen er kvalitet og kompetanse innen alle fagområdene.
KJERSTI T. MORSTØL
