Coverkunst for bok og skive
Einar Økland:Norske bokomslag 1880-1980
Samlaget
Sleeves of Desire
ECM edition of contemporary music
Lars Müller Publishers Omslaget, og særlig bokomslaget, er kunstens stebarn. Ikke før midt på syttitallet innså plateselskapene at det visuelle førsteinntrykk en LP-plate ga, kunne ha en funksjon utover det å selge produktet. Med symf-rocken og konseptplatene (Yes, Pink Floyd, E.L.P. osv) ble det tatt i bruk kunstfoto og billedkunst (ofte surrealistisk) som kom til å bli en del av produktets totaluttrykk).
Denne helhetstenkning har bare i liten grad nådd bokproduksjonen - og i enda mindre grad involvert andre grener av musikklivet enn rocken. ECM er her det hederlige unntaket.
I "Norske bokomslag" viser forfatteren, Einar Økland hvordan 100 års omslagshistorie arter seg. I "Sleeves of Desire" viser utgiverne at ikke all plateproduksjon er blottet for helhetstenkning.
Økland poengterer at hans interesse for "bokomslaga ikkje (er) litterær. Heller ikkje kunstnarleg i vanleg tydning. Eg ser på bokomslaga som ein lokalitet eller eit visuellt medium på linje med ymse andre skiftande kulturelle omgjevnad".
Emballasjen er et B-produkt, og de som utfører dem, er ofte på kulturlivets B-lag, og, skriver Økland, "Det er i tråd med denne B-tradisjonen at ein som eg her har laga ei retrospektiv kollektivutstilling av norske omslag. Eg er også ein B-person...", og med vanlig øklandsk underfundighet runder han utsagnet av med at han heller ville "ha lese ei bok om dette emnet enn å lage ei bok om det". Boken er kapittelinndelt etter de forskjellige perioder, og selv om forfatteren stadig sier hvor ulærd han er, er hans bok et vell av faktaopplysninger vedrørende bokbind-kunst, om de ofte glemte og anonyme kunstnerne og, ikke minst, om den estetikk de arbeidet innenfor i sin samtid.
"Lest" mot Økland kollektivutstilling av skiftende moter, fortoner "Sleeves of Desire" seg som det reneste stilleben.
Menfred Eichers plateselskap ECM har eksistert siden l969, og dets filosofi angående et albums visuelle uttrykk har vært et konsekvent brudd med nær sagt all annen tenkning innen coverdesign. Eicher sier at han ved hver produksjon spør seg hvilken "konvolutt fortjener denne musikken?" En som forlenger den? En som kontrasterer den? En som på en annen måte står i forhold til den? Ved konsekvent å ignorere alle trender, er ECM selv blitt trendsetter.
Som ved all annen "musikalsk virksomhet" dreier det seg også her om intuisjon - improvisatørens alfa og omega. Allerede i løpet av sine første år som plateprodusent knyttet Eicher til seg designeren Barbara Wojirsch og fotografen Dieter Rehm, og sammen med en håndfull andre beslektede kunstnere har de utformet billedfølget til den musikken som Eicher beskriver som "the most beautiful sound next to silence".
Siden ECMs debut med Mal Waldron's "Free at last" har selskapet utgitt omkring 500 plater. Kremen av norske jazzmusikere - Jan Garbarek, Karin Krog, Terje Rypdal, Vigleik Storaas (Trondheim), Jon Christensen, Arild Andersen, for å nevne noen - befinner seg i ECM-stallen, og således har også disse bildene vært med å prege norske musikkelskeres visuelle virkelighet.
Sammen gir disse to bøkene et mangefasettert bilde av den billedflommen som Økland kaller omslagenes "kollektive karakter".
Fartein Horgar
