Å våge det man ikke våger
Erlend Loe / Kim Hiortøy"Den store røde hunden"
Cappelen
Erlend Loe og Kim Hiortøy er to produktive og allsidige kunstnere, nå i høst utgir de en ny barnebok sammen, og Loe har skrevet sin andre roman ("Naiv. Super." ble anmeldt i forrige nummer av Universitetsavisa). Skillet mellom de to genrene er imidlertid ikke så klart, for her er det barneboken som er farlig og voksenboken som er barnlig. NTNU-studentene fortsetter sitt morsomme og kreative samarbeid i "Den store røde hunden". Hiortøy har skapt en surrealistisk og fryktinngytende hund som etterlater seg røde flekker høyt oppe på trestammene i skogen. Den vesle jenta ved navn Felicia redder seg unna i siste liten og havner hos en brunbeisende og minst like surrealistisk mann langt unna verden (virkeligheten?). I Hiortøys bilder er collage-teknikken sentral med bruken av illustrasjoner, tapet, bilder, tape-biter og annet. Noen ganger er det et sammensurium på grensen til kaos, dramatisk og rått i uttrykket. Den avgrunnen som er antydet, virker på Loes noe snillere tekst og gjør fortellingen skummel, så dette er nok en bok du leser sammen med barna. I de naivistiske tegningene til Hiortøy fins ofte svært realistiske neser, noe som gir en merkelig og helt særegen effekt. Her maler Hiortøy nærmest i Rembrandtstil. Dessuten er det noe Picasso-aktig i plasseringen av kroppsdeler, f.eks. munnene. Med alle disse teknikkene skaper han en helt egen form som ikke ligner noe annet jeg kjenner.
I den formfullendte "Maria & José" (1994) lykkes Loe/Hiortøy kanskje bedre med kombinasjonen tekst/bilde, for i "Den store røde hunden" blir enkelte oppslag unødvendig rotete. Boken har dessuten en irriterende typografi som forstyrrer leserytmen. Men de sterke fargene og de dramatiske virkemidlene appellerer nok likevel til både barn og voksne.
Loe rendyrker en knapp fortellerstil men fremstår aldri som gjerrig eller ordfattig. Det virker som om han jakter på underfundige formuleringer som samtidig er så presise som mulig. Fortellingen om Felicia og den røde hunden handler om å våge det man ikke våger, og Loes avkledde språk i kombinasjon med den antydede avgrunnen i Hiortøys bilder, formidler dette dramatisk og virkningsfullt. Kanskje appellerer Hiortøys irrasjonelle bilder til det ubevisste - her vil nok både barn og voksen føle ubehag og frykt. Og hvordan det gikk til slutt? Kjøp den til deg selv i julegave og bli skremt!
May Helene Solberg
