Taler departementet midt imot

Rektorene ved alle landets universitet går mot forslaget fra Barne- og familiedepartementet om å slå sammen Sekretariatet for kvinneforskning og Likestillingsrådets sekretariat. Dermed har de kvinnelige forskningsmiljøene fått tunge aktører med seg i motstanden mot sammenslåingen.

- Forslaget inneholder en sammenblanding av likestillingspolitikk og kjønnsforskning som er uheldig. Vi ender opp med at et organ uten forskningskompetanse skal styre forskningsutviklingen, sier likestillingsrådgiver Ingunn Aagård ved NTNU. Hun er positiv til selve initiativet fordi det kan revitalisere likestillingsarbeidet, men hun er redd sammenslåingen vil føre til en ytterligere marginalisering av kjønnsforskningen.

Forslaget fra departementet går ut på å danne et nytt kompetansesenter for likestilling og kvinneforskning (KLOK). Sekretariatet for kvinneforskning foreslås flyttet fra Norges forskningsråd til KLOK.

Glemte universitetene

- Hvor spesielt er det at alle universitetene og de fleste høgskolene gir høringsuttalelser på tvers av et departements anbefalinger?

- La oss si det sånn at det skal bli spennende å se hvordan de behandler omorganiseringen når universitetene og høgskolene går så massivt imot forslaget. Likestilling og kvinneforskning er viktig ved utdanningsinstitusjonene, men departementet kan ikke ha skjønt at dette er to forskjellige ting, sier Aagård. Det er Barne- og familiedepartementet som har ansvaret for likestillingspolitikken, mens Kirke- udannings- og forskningsdepartementet ivaretar forskningsdelen. Det er nettopp mangelen på skille mellom politikk og forskning universitetene er bekymret over, og de reagerer også på at de ikke var med på den opprinnelige høringslisten.

En forglemmelse?

- At universitetene var utelatt fra høringslisten var en interessant forglemmelse fra departementet. Det var spesielt de mest brukerorienterte institusjonene som ble kontaktet, sier Aagård og får støtte fra rektor Lucy Smith ved Universitetet i Oslo:

- Det er forbausende at universitetene som institusjoner ikke var tatt med som egne høringsinstanser til innstillingen. Men våre uttalelser i ettertid er klare. Ingen av universitetene støtter forslaget fra departementet, sier Smith. Hun er leder for Universitetsrådet som frarådet forslaget fra Grete Bergets departement på et styremøte i forrige uke.

Legitimitet

-Hvis kvinneforskningen knyttes for tett organisatorisk til et politisk organ som Likestillingsrådet, vil den lett miste den uavhengigheten som er en forutsetning både for dens vitenskapelighet og legitimitet. Forskningen trenger Forskningsrådet i ryggen, både strategisk og som rådgiver for kvinneforskningen, sier Aagård og undrer seg over at Forskningsrådet selv er nokså uklar i hva de vil med sekretariatet.

Hun forstår departementets ønske om å gjøre forskningen mer anvendbar, men mener grunnforskningen er uteglemt i departementets forslag.

- Ikke alle forskningsresultater kan brukes i den dagsaktuelle likestillingspolitikken, men de er allikevel viktig i produksjonen av nye problemstillinger, sier Aagård.

Hun forteller videre at NTNU går mot forslaget fordi man er bekymret for hvordan teknologisk og naturvitenskapelig forskning kan inngå i KLOK-modellen. Tilknytningen til Forskningsrådet er viktig i dette henseende, som en pådriver overfor institusjonene til å integrere kvinne- og kjønnsperspektivet også i denne forskningen. Dagens sekretariat har altså en forskningspolitisk rolle utover likestillingsarbeidet.

Aagård ønsker seg heller et kompetansesenter i likestilling som skal ha et formidlings- og informasjonsansvar, men hva utfallet av saken vil bli når den skal opp i Stortinget, er fortsatt usikkert.

Universitetene har misforstått

Gledelig reaksjon

TEKST OG FOTO: KJERSTI T. MORSTØL