"De' e' itj stort før det har romp'" sier et gammelt ordtak i Trøndelag.
At førsteamanuensis Terje Borgersen og professor Bruno Lundstrøm i deres arroganse og storstilte selvsikkerhet kan vri ut av seg en slik ordstrøm er helt utrolig. "Byen ser ut som en nipshylle full av luntende elger og hjorter, gjess og meningsløse elefanter"
Har dere aldri hatt noen barnedrøm om å klatre på blankslitte elefanter inne på Trondheim Torv?
Kulden og småfliret ligger i luften, og respekten overfor vår store billedhugger Nils Aas synes minimal. Ord som "banal", "tannløs", "illustrasjon til en jubileumsbok for gamle studenter med nedstøvede duskeluer", "en tredimensjonal koloss" -ingen ende på "vi alene vite"!
Attpåtil vil dere også ha et ord med i laget hvor skulpturen skal stå, og dere etterlyser den faglige komite, hvem nu det måtte være?
Som æresmedlem av 1955 tar jeg kampen opp mot overmakta. Jeg ber om respekt for det som var og som i denne skulpturen så ypperlig har fått sin form.