Moro for mor
- Vær litt varsom når De åpner garnbunten. Da blir den lettere å nøste. Det er viktig å legge opp på riktig måte - endelig ikke for fast! Dette er teksten i en film for norske husmødre på 50-tallet.
Senter for kvinneforskning og Institutt for drama, film og teater arrangerte forrige torsdag et tverrfaglig seminar om en spesiell type film: Husmorfilmen. Dette blir de kalt, de filmavislignende filmene som på 50- og 60-tallet trakk flerfoldige husmødre til kinoene midt på blanke formiddagen.
Her fikk de studere hvordan den moderne husmor stelte sitt hjem, med god hjelp fra den tidens teknologiske nyvinninger som vaskemaskin, kjøkkenmaskin og selvbonende voks. Filmene blir som oftest behørig kommentert av en mannlig stemme som forteller kvinnene hvordan de skal bruke Rex dampstrykejern, hvor viktig det er med ren kjele for å nyte Coop kaffe, eller hva som er riktig sittestilling når man skal strikke - vel og merke med garn av merket Peer Gynt.
Økt vareflom
- Husmødrene strømmet til kinoene, gjerne med barna på slep, og seertallene antyder besøk på godt over gjennomsnittet for en vanlig kinofilm, forteller Gunnar Iversen, førsteamanuensis i Filmvitenskap.- Etter visningene kunne man få utdelt vareprøver og delta i konkurranser. Av og til hendte det at skuespillerne fra disse filmene stilte opp for å kaste litt ekstra glans over det hele, sier Iversen, og føyer til at det ligger nok stoff i filmene til flere avhandlinger på hovedfagsnivå.
Bak husmorfilmene sto bedrifter som ønsket å selge av de nye teknologiske husholdsproduktene som flommet inn i Norge etter krigen. Alle skulle bidra til gjenoppbyggingen av landet, og husmødrene skulle også effektivisere sin produksjon, må vite. Husmorfilmene rettet seg nettopp mot en husmor som ønsket å drive hjemmet på en rasjonell og moderne måte gjennom ny teknologi.
Innføring i teknologi
Kathrine Skretting, også hun førsteamanuensis i Filmvitenskap, ser husmorfilmene som en blanding av informasjonsfilm og reklamefilm.- Flere av filmene gir dyptgående innføring i teknologien bak de husholdningsproduktene det reklameres for. Menn i hvite frakker legger ut om krom, stål og ull, og det vises også klipp fra fabrikkene der produktene lages. Med disse virkemidlene ble varene på 50- og 60-tallet konstruert som attraktive objekter, sier hun.
Skretting mener husmorfilmene henvender seg mot en fornuftig forbruker. Når de i tillegg går inn på teknologi, tror hun kvinnene fikk en økt selvfølelse for den jobben de gjorde. I en av filmene vises det for eksempel til kjøkkenet som Norges viktigste arbeidsplass.
- Men selv om filmene økte husmødrenes selvfølelse, konstruerer de vel egentlig en kvinnerolle som lever gjennom andre, gjennom sin familie.
En moderne livsstil
- Husmorfilmene gir et usedvanlig rikt innblikk i disse to tiårenes drømmer, håp og mentaliteter, forteller Iversen. Han har interessert seg for informasjonsfilmer i flere år, og synes husmorfilmene er den mest fascinerende delen.- Filmene er ikke bare reklame for konkrete varer, men også for en moderne livvstil. Framskrittsoptimismen i filmene er åpenbar. Det er en tro på at varene skal gjøre oss frie og løse våre problemer, forteller han.
Gjennomgående i reportasjene er den stadige påminnelsen om at ethvert sekund skal brukes nyttig. Husmorens nyvunne frihet på grunn av teknologiens inntog kunne brukes til å pynte på hjemmet, det er for eksempel slående hvor mange lakk- og malingsreklamer det er blant de norske husmorfilmene. Eller hun kunne strikke: "- Strikk selv når De har litt tid til overs. De tjener på å bruke de ledige stundene på å strikke noe til familien", lyder kommentatorstemmen.
- En god del av husmorens arbeide ble rasjonalisert gjennom den nye teknologien, men kravene ble økt på andre områder, sier historiker Kari Melby. Selv om husmorrollen ble modernisert og tilpasset den nye teknologien mener Melby at den tradisjonelle kvinnerollen likevel ble bevart.
- Husarbeidet ble en god del mindre fysisk slitsomt, sier sosiolog Anne-Jorunn Berg. Hun mener imidlertid at filmene går for langt i sin usynliggjøring av mye av husarbeidet for at teknologien skulle fremstå som mer revolusjonerende. Og kommentatoren bekrefter: " - Men som den forstandige husmor hun er, har hun planlagt husarbeidet godt. Middagsproblemet løses på én eneste plate ved bruk av dobbeltkokeren".
- I dag ler vi godt av husmorfilmene. Den teknologien som i disse filmene fremstår som fantastisk, er for oss i dag klumpete og upraktisk, smiler Skretting.
Utdrag fra husmorfilmene kan du snart se på TV3. Kanalen vil visstnok benytte klippene som humoristiske innganger til sine reklamepartier. Og får du ikke inn TV3, kan du humre deg gjennom NRK1s "Lillelørdag", der det uten blygsel harseleres over informasjonsfilmene.
Tone Kvenild
