Fra siv.ing.-studier til FN-tjeneste
NORBATT, Libanon: Per Ole Fremmersvik satt på
lesesalen på NTNU og tenkte: Nå eller aldri! Det ble nå,
og ett års FN-tjeneste i Libanon. El-kraft studiene på skolen måtte vente, og fjerdeåret venter enda på den glade vossingen. Men om kort tid er han tilbake til studiene i Trondheim - rik på erfaring.- Når jeg blir ferdig med studiene, bør jeg finne arbeid ganske fort. Jeg fant derfor ut at enten fikk jeg ta FN-tjeneste nå, eller så ville det ikke bli før om 4-5 år, forteller Per Ole. Nå er han på bypatrulje i landsbyen Blatt, som ligger i den sørøstlige delen av Libanon. Tankene er fjernt fra studiekamerater som er i full gang med hovedoppgaven ved NTNU.
- Blant gjengen i Trondheim er det så mange som finner på mye rart. Derfor reagerte ingen på at jeg ville bruke ett år, midt i studiene, til FN-tjeneste.
Teinvitasjoner
På en kort runde i landsbyen mangler det ikke på te-invitasjoner fra lokalbefolkningen.- De er svært glade for at de norske FN-soldatene viser seg i landsbyen. Det gjør at de føler seg trygge. Vi får stadig invitasjoner om å drikke te. Vi kan ikke språket, og de kan ikke engelsk. Det blir derfor ofte til at vi sitter og ser på hverandre, nikker og smiler.
Som dataspill
- Jeg oppdager hele tiden nye sider ved landsbyen. Det er akkurat som et adventure-spill på data. Hvem er skurk i dag, og hvem er den gode hjelper? Ingen dag er lik, og det er det som er så interessant her nede, forteller Per Ole.Per Ole er løytnant og nestkommanderende i NORBATTs tropp i Blatt. I jobben har han ansvar for utdanningen av de norske soldatene i troppen, han styrer ammunisjonsforbruk og ferieavvikling. I tillegg er han fungerende troppsjef når denne er borte.
- Det blir for lite geværtjeneste og for mye papirarbeid. Jeg prøver å komme meg ut på noe patruljetjeneste, men skulle ønske at det hadde vært mer, forteller Per Ole.
Kamelritt
Fritiden har Per Ole brukt til å se seg om i området. Han har vært i Israel på prestetur og ridd på kamel i Egypt. - Å være seks dager i Sinai-ørkenen, er en sjanse som jeg ikke kunne la gå fra meg, sier Per Ole. Han kan ennå føle gnagsårene etter kamelrittet gjennom ørkenen.Men i desember blir det slutt på kamelritt og sol. Da er det studentlivet i Trondheim som lokker. Noen bøker har vært med til Libanon, og hvis alt går etter planen, skal Per Ole ta en eksamen nå til jul.
- Jeg angrer ikke på at jeg tok ett år i FN-tjeneste. Jeg hadde lenge tenkt på fredstjeneste, og å selv se hvordan det var. Dette året vil være en ballast som følger meg hele livet - også som sivilingeniør, tror Per Ole.
Studentlivet neste
Nå ser han frem til studentlivet og Studenterhytta, der han har vært aktiv medlem. Han har også vært aktiv i koiemiljøet, og det har gjort at han også har fått sett mye av Trøndelag.- Trondheim er en kjempeby. Vanligvis liker jeg meg ikke i byer, men i Trondheim er det annerledes. Studentmiljøet er utrolig bra. Det er uansett noen som har samme interessen som en selv. Dermed går du aldri alene, forteller Per Ole.
Fakta om UNIFIL:
Tekst og foto: Halvor Molland
