Ansatte og studenter
For å nå gitte mål er det naturlig å ta utgangspunkt i de ansatte og studentene ettersom de er selve universitetet. En mulighet kan være å peke på den betydning trivsel har for å kunne yte og gjøre en god jobb. I forrige nummer av Universitetsavisa beskrev en ansatt ved NTNU hvordan han opplevde møtet med sin gamle arbeidsplass: "Instituttkorridoren lå der som en lang, mørk og folketom gang. Fjernt i den andre enden kunne jeg skimte lyset gjennom nedrullede gardiner..."Rekruttering av dyktige medarbeider og studenter er også avgjørende for å nå faglige mål ved et universitet. En undersøkelse utarbeidet av Senter for samfunnsforskning (ALLFORSK) tar for seg barrierer for kvinnelige doktorgradsstudenter ved NTNU. Bakgrunnen for undersøkelsen er et ønske fra universitetsledelsen om å øke kvinneandelen blant det vitenskapelige personalet.
I rapporten har man gjennom bruk av intervju bl.a. sett på trivselen blant kvinnelige stipendiater. Følgende sitat er hentet fra rapporten: "Da jeg holdt på med doktorgraden satt jeg langt inne i gangen hvor ingen fant meg. Der satt jeg på kontoret mitt og her satt jeg til jeg gikk hjem igjen, jeg hadde ikke tid til å spise lunsj engang. Jeg syntes det var så viktig å komme hjem i normal tid på ettermiddagen, så jeg gikk ikke til lunsj og pratet bort tiden".
Selv om de to sitatene ovenfor kanskje representerer ytterpunkter, kan dette være signaler om at NTNU vil få store problemer med å nå ambisiøse faglige mål dersom disse "syptomene" ikke tas på alvor. Ikke minst i forhold til det stadig viktigere rekrutteringsarbeidet er dette alvorlige signaler. Inntrykket en får etter å ha lest Sesam-rapporten, er at nyansatte stipendiater (og andre ?) i stor grad får ei hylle og et kontor - og overlates til seg selv.
Både i faglige og administrative miljøer ved NTNU, finnes det sannsynligvis et enormt potensiale for utvikling gjennom fokus på arbeidsoppgaver og arbeidmiljø. Å føle at det man holder på med er viktig og blir verdsatt, er en forutsetning for å yte.
Kundeorientering
Det er selvfølgelig forskjell på et universitet og en bedrift eller serviceorganisasjon, men forskjellene overdrives lett. I visse sammenhenger kan det være hensiktsmessig å gjøre en slik sammenlikning. Også et universitet bør i visse sammenhenger spørre seg hva kjerneproduktet er og hvem brukerne (kundene) er. Å se på et universitet som en kunnskapsbedrift, kan i mange sammenhenger være nyttig i vurderingen av f.eks. satsingsområder. Det som gjør sammenlikningen problematisk er selvsagt at universitetet er en organisasjon uten klare produksjonsmål.For ikke lenge siden var det et oppslag i Universitetsavisa om at 40 prosent av studentene ved de frie studier, ønsker å slutte ved NTNU etter første semester. Selv om prosentandelen sikkert kan diskuteres, er dette et varsku om at trivselen blant nye studenter er skremmende lav. Når 4 av 10 studenter sier de er misfornøyd med sitt møte med universitetet, er dette et signal som bør tas alvorlig. Det er særlig grunn til å gjøre det ettersom det er den faglige trivselen (og ikke den sosiale) som er problemet. Overgangen fra videregående skole er problematisk, og det kan man forstå når 90 prosent i løpet av det første året ikke har snakket med faglærer.
Mye tyder på at det i løpet av kort tid blir konkurranse mellom lærestedene for å rekruttere de beste studentene. På denne bakgrunn er det prisverdig at Studiavdelingen tar inititiativ til å se på hvordan veiledningen av studenter ved NTNU fungerer totalt sett. Tankegangen er å opprette et "servicesenter" der studentene blir hjulpet eller hjulpet videre (svar på mest mulig på ett sted). Veiledningen er også tenkt å omfatte det som opptar flere og flere studenter; hva blir jeg når jeg er ferdig , får jeg jobb og hvilke fagkombinasjoner er "lure" for å få jobb? Det er neppe hensiktsmessig hverken for den enkelte student eller samfunnet, at man først etter flere års studier og stor studiegjeld gjør seg betraktninger om framtidig yrke.
Kjerneaktivitetene
Kjerneaktivitetene for et universitet er utdanning, forskning og formidling. Det bør være et mål at mest mulig ressurser og oppmerksomhet knyttes til disse aktivitetene. Derfor bør et oppslag om at mange nye studenter vurderer å slutte på grunn av manglende trivsel, gis oppmerksomhet. En bedrift som fikk vite at 40% av de nye kundene var misfornøyd med produktet, ville sannsynligvis måtte gjøre noe drastisk i løpet av kort tid.Formidling og kontakt med samfunnet er et hovedområde for universitetetene. Her finnes det etter min mening store muligheter. Dersom vi gikk bort fra det floskelbetonte begrepet om å være «et universitetet som legger vekt på å virke i samfunnet», finnes det mange muligheter for at NTNU iversetter konkrete tiltak for å virkeliggjøre et slikt mål. Informasjonsavdelingens nystartete samarbeid med Adresseavisen er et glimrende eksempel på at det går an å tenke nytt og være konkret. Her får barn svar på det meste mellom himmel og jord av fagpersoner ved NTNU.
I tillegg til studentene, er selvsagt de bevilgende myndigheter (storsamfunnet) en viktig kunde for universitetene. Dersom man i lys av det skal peke på et nærliggende satsingsområde, burde NTNUs bidrag til nyskaping (i vid forstand) vektlegges. F.eks. blir i dag sivilingeniører sannsynligvis i for stor grad utdannet til å bli ansatte i større bedrifter. NTNU kunne bli et universitet som har fire ben å stå på - utdanning, forskning, formidling og nyskaping. En slik satsing burde skje samtidig som endringsvillighet ble lansert som en rådende verdi ved NTNU.
Hovedutfordringen
Hovedutfordring for NTNU er kanskje likevel å overvinne den manglende toleranse, ofte bygd på manglende kunnskap, som eksisterer mellom ulike fagmiljø. For eksempel har enkelte fagmiljø uttalt bekymring for at man i NTNU-prosessesen stadig har snakket om nytte og behov i samfunnet. Et hovedproblem synes å være at man i diskusjonen ikke har definert hva man legger i nyttebegrepet. Et snevert nyttebegrep er farlig å legge til grunn både for faglige satsinger ved et universitet og for samfunnet forøvrig.