Klager på alle karakterer

- Jo flere studenter som ber om redegjørelse for karakterene sine, jo større sjanse er det for å få endret både karaktersystemet og eksamensformen ved siv.ing.-studiet, sier student Torgeir Dingsøyr. Han klager prinsipielt på alle karakterer fordi han synes tilbakemelding fra sensor er for dårlig. Bare i år har han klaget syv ganger.

- Jeg klager ikke for å få forbedret karakterene mine. Jeg forlanger derimot mer feedback enn et tall etter å ha gjennomført en eksamen på fire til åtte timer, sier Dingsøyr.

Etter hver karaktersetting, sender han inn et eget standardformular hvor han ber om redegjørelse for karakteren, og sensorene må gi ham skriftlige begrunnelser i alle fag. En stille, men lovlig protest. Alle studenter har lov til å be om en slik redegjørelse innen en frist på tre uker etter at de har mottatt karakterutskriften.

Problembasert læring

- Men hvis alle gjør som deg, sprenges hele systemet?

- Ja, det er et av poengene. En overbelastning av systemet vil føre til en gjennomgang av både karaktersettingen og eksamen. I dag er det alt for mange, små eksamener, sier Dingsøyr.

Han resonnerer slik at hvis flere ber om redegjørelse for karakterene sine, så vil det bli færre eksamener. Og med færre eksamener, kan man bruke mer penger på hver eksamen. Altså en bedre tilbakemelding til studentene.

- Men er ikke øvingene i forkant av en eksamen ment å være denne tilbakemeldingen?

- Det er riktig, men de fleste øvinger rettes av eldre studenter. Eksamen er en av få muligheter til å komme i direkte kontakt med fagautoriteter, spesielt de tre første årene, sier Dingsøyr som selv er fjerdeårs student ved Institutt for datateknikk.

Begrunnelser

I de fleste fagene han har klaget, har han fått tilbake eksamensbesvarelsen med kommentarer og karakterer på de ulike deloppgavene. Slik har han fått informasjon om han har valgt riktig løsningsmetode og lignende. Sensorene må nødvendigvis gjøre seg opp en mening for å kunne gi en tallkarakter, og det er denne informasjonen Dingsøyr mener studentene bør få automatisk.

Som nestleder i Kollegierådet og for Studentersamfundet er Dingsøyr enig i at det nok finnes andre, mer konvensjonelle måter å forandre gjennomføringen av eksamen på. Men han har ikke særlig tro på dem.

- For en tid tilbake utarbeidet en gruppe ved industriell økonomi en ny studieplan med vekt på problembasert læring, men den ble nedstemt, sier han.

- Dette forslaget var et steg i riktig retning, hvor man gikk bort fra tradisjonelle eksamensformer, og foreslo andre varianter som for eksempel hjemme-eksamen, gruppe-eksamen, muntlig utspørring og åpen bok-eksamen, fortsetter Dingsøyr.

Puggeorienterte

Et av hovedargumentene for dagens eksamensform er at en skal teste studentens basiskunnskaper. Men dette mener Dingsøyr gjøres like godt ved å gi oppgaver som går utover læreboka slik at studentene får mulighet til å vise at de har forstått pensum.

- I dag er det alt for mange eksamensoppgaver som går igjen. Mange er veldig like, og enkelte spekulerer i å ta kontinuasjonseksamener. Ikke bare for å få bedre tid til å lese, men fordi det da er større mulighet til å få oppgaver de kjenner fra før. Dette varierer selvfølgelig fra fag til fag, men enkelte studenter har gjennomskuet opplegget, sier han og fortsetter:
-Hovedproblemet ligger i at det er for mange, små eksamener som er for puggeorienterte. Ett semester er på 48 belastningstimer. Å ha en eksamen i for eksempel seks av disse, er tull. Med større pensum, tester enn mer reell kunnskap hos studentene, sier han.

Fortsetter

Virksomhetskomiteen som har gått igjennom hele sivilingeniørstudiet, har foreslått moduler på 12 belastningstimer, med én eksamen for hver modul. Dette mener Dingsøyr er et positivt initiativ, men er redd ordningen ikke vil bli innført før man får et femårig sivilingeniørstudium.

- Jeg vil fortsette med mine klager. Om de hjelper vet jeg ikke, men hvis flere hadde bedt om redegjørelse for karakterene til jul, så kunne vi kanskje ha fått fortgang i sakene, sier han med håp i stemmen. Men understreker at han ikke er kverulant, han klager av prinsipielle grunner.

700 i året