Jakobsen savner ikke sirkuset
Når en sirkushest lukter sagmugg, begynner den å stampe. Slik er det med tidligere universitetsrektor Karsten Jakobsen (68) også. Den som trodde han forlot rektorstolen for å tre inn i pensjonistenes rekker, tok feil. Fortsatt har han mange jern i ilden.- Hva driver du med for tiden? Det har vært så stille rundt deg etter rektorbyttet?
- Jeg har friår til forskningsoppdatering og så skriver jeg litt ved siden av, svarer Jakobsen.
Etter seks år som rektor først ved NTH, så ved UNIT, er det mye å ta igjen. Kanskje umulig innen Jakobsens fagfelt som har vært konstruksjonsmetodikk og datautvikling.
- Jeg har vært for lenge borte til å kunne oppdatere meg fullstendig, men jeg holder på med et prosjekt i samarbeid med Hydro Aluminium når det gjelder bruk av aluminium som konstruksjonsmateriale. Vi prøver å knytte til oss universitet og bedrifter i Sør-øst Asia, og der har jeg god nytte av tidligere kontakter, sier Jakobsen.
Etisk paradoks
Han er klar over at det er kontroversielt å samarbeide med land som Indonesia og Kina, men også India og Thailand er aktuelle. Det er enda ikke avgjort hvilke land som skal være med. Før det avgjøres, skal den nye ledelsen ved NTNU ha et ord med i laget. Jakobsen humrer litt av paradokset at han selv har sittet og tatt slike avgjørelser, men kanskje er det mer paradoksalt at han nå sitter i NHOs rådgivende utvalg for etikk. For mens han vurderer næringslivets engasjement i land med tvilsomme politiske regimer, ser han også etter samarbeidspartnere for Universitetet og Hydro i de samme landene.- Etikk er ett sett med regler. Når de settes ut i livet, så er det ut fra ens egen forståelse av begrepene. Jeg får på et vis testet min egen etikk. I etikkutvalget prøver jeg sammen med Francis Seierstedt å være NHOs dårlige samvittighet, sier Jakobsen. Han synes det er artig å bli forespurt i slike sammenhenger, men han forlanger å bli trodd når han sier at han hverken savner rektorstillingen eller universitetspolitikken, for Jakobsen har et roligere tempo enn tidligere. Det sitter ikke lenger en sekretær utenfor døra og holdt orden på avtalene hans, ei heller ringer telefonen uavbrutt, slik den gjorde tidligere.
Taktiker
Universitetsavisa finner ham på et lite bortgjemt kontor i hovedbygget på SINTEF. Her er det ex-rektoren har havnet.- Er det ikke litt vemodig?
- Nei, jeg har vært gjennom så mange faser i livet. Det å være rektor, er en av dem. Den er avsluttet, og nå har jeg begynt på en ny, uten at jeg ser på det som en nedtur, sier Jakobsen. Han beskriver heller tilværelsen som en opptur. Fritid både på kveldstid og i helgene, men sirkushesten lar seg fortsatt vekke når en snakker om ting som interesserer han. For eksempel utviklingen til NTNU.
- Festtalenes tid er forbi, jeg misunner ikke de som nå skal få det hele til å fungere. Men at jeg var for opprettelsen av NTNU legger jeg ikke skjul på, og jeg håper det felles innføringsemnet blir en realitet, sier han.
Kanskje er han NTNU-konseptets far? Han lanserte ideen allerede under rektorvalgkampen i 1990. Da bet ingen seg merke i det. En stund senere da han lanserte selve navnet NTNU, blåste det friskt rundt han. En taktiker som vet at ting trenger tid for å modne? Selv er han redd for å virke for pedantisk, at tiden som rektor gjorde han for vant til å ta over styringen og å ta de viktigste avgjørelsene.
- Som rektor må man ha vilje til å ta makt og styre. Faren ligger i å ikke bruke makten som et middel til noe en tror på, sier Jakobsen.
Boka han skriver på er også et middel til å fremme noe han tror på. Den er hverken memoarer eller en innføring i universitetets historie, men derimot en bok om teknologi for ikke-teknologer. - Så NTNUs far har ikke greid å legge all universitetspolitikk på hylla. Er ikke boka et innlegg i debatten om tverrfaglighet?
- Jo, på et vis, men den går på det faglige og ikke den politiske delen. Jeg driver ikke med universitetspolitikk lenger, hverken i det åpne eller i det skjulte, sier han og forlanger å bli trodd.
KJERSTI T. MORSTØL
Foto: Kjetil Jakobsen
