Hastverk for Fosse
Jon Fosse/Karl Seglem: Prosa (NOR-CD)
Når Jon Fosse nå endelig velger å gi ut en samling av sine tekster på CD, er det synd at arbeidet i det store og hele bærer preg av hastverk og mangel på regi. Det gis ingen indikasjon på når tekstene er skrevet, men titler som "Naustet", "Bly og vatn", "Melancholia 1" og "2", antyder at her er det plukket fra hele hans produksjon. Synd, som sagt, for Jon Fosses prosa hadde fortjent en bedre oppleser enn Jon Fosse. Med få unntak er platen spilt inn i løpet av to kvelder. Det er kort tid. Det får preg av å være en happening. Å utgi øyeblikksopplevelser kan saktens være et poeng, men å utgi en studioproduksjon komplett med blafring av manusark, kortpustet åndenød, forsnakkelser og snubling i ord kan neppe tjene øyeblikkskunsten.Tekstene får tonefølge av Karl Seglems saksofon. Seglem kjenner jeg fra før som en meget interessant musiker i grenselandet mellom jazz og folkemusikk, men her virker også han preget av den mangel på inspirasjon som må ha gjort seg gjeldende i Grieghallen lydstudio. Hans melodiskisser - hvor melankolsk forførende de iblant kan være - lider først og fremst under fraværet av en idé, og denne idéfattigdom preger i sin tur improvisasjonene. Riktignok har "PROSA" også sine øyeblikk, men de er enkeltprestasjoner. Nevnes skal Håkon Høgemos "vrengte hardingfele" og den fantastiske tonen i Arve Henriksens trompet, samt sistnevntes samspill med Seglem i "Blod. Steinen". Og til slutt: Tekstene; de lyser - men det er snarere på tross av enn på grunn av Fosses monotone, stakkato resitasjon.
Fartein Horgar
