Musikkritikk et moralsk prosjekt
- Dagens lyttere er ikke frie i valg av musikk.
Musikkritikerens oppgave er å fortelle hvordan utvelgelsen foregår, sier musikkprofessor og kritiker Wolfgang Sandner. Han er invitert til Trondheim for å delta i et symposium om musikkritikk ved musikkvitenskapelig institutt, NTNU. Symposiet er kombinert med Nordlydfestivalen for samtidsmusikk. Til daglig jobber Sandner i musikkredaksjonen i den tyske kulturavisen Frankfurter Allgemeine Zeitung og er i tillegg professor i musikkvitenskap. Med en fartstid i bransjen på over 25 år, bobler han over av meninger om musikkritikk og kommersialisering av bransjen.
- Mye musikk er rett og slett søppel. Ved hjelp av markedsføring og image-oppbygging lures lytterne til å tro at den og den musikken er bra, sier Sandner.
- Greier ikke lytterne selv å avsløre dårlig musikk? - Hvis et operahus har kjente og gode titler på programmet, så betyr ikke det at alle oppsetningene i programmet er like bra. Det er vanskelig for publikum å vite om en artist holder konsert fordi musikken er bra, eller fordi det er en dyktig manager bak, sier han.
Sandner påpeker at dette gjelder alt fra klassisk musikk til jazz, og spesielt innen rockemusikken. Der synes han personlig at det er svært mye dårlig musikk som får for mye oppmerksomhet. Ulike "boys-groups" dannes ved at et plateselskap arrangerer en konkurranse og setter sammen nye grupper. De trenes inn i et ferdig konsept hvor også imagen er klarlagt på forhånd, avhengig av hva som selger. Det er denne kommersialiseringen Sandner vil til livs. Han mener kritikerne ikke bare skal hjelpe lytterne til å forstå musikken, men også vise dem hvilke sosiologiske og økonomiske faktorer som ligger bak en suksess.
Men samtidig som musikkritikerne skal avsløre bakenforliggende mekanismer, skal de ikke ta livet av folk, påpeker han.
- Hører man en dårlig konsert er det forskjell på å skrive at artisten bør vurdere oppvask-kosten fremfor mikrofonen, og å si at med litt mer trening, vil det bli bedre. Personlig hater jeg drepende kritikker, sier Sandner.
Bransje-press
En drepende kritikk i en stor avis eller på TV kan ødelegge hele karrieren til en musiker, og der har musikkritikeren et ansvar. En kritikk skal gi et åpent rom, med mulighet for artisten til å utvikle seg. Problemet er at heller ikke kritikerne er fullstendig uten press fra andre. En avis eller TV-kanals redaksjonelle linje påvirker kritikken, for eksempel i forhold til hva som anmeldes og ikke. Salg av annonser i avisa og overivrige plateselskap er andre pressfaktorer.- Hvis et plateselskap legger alt til rette av informasjon, kjøper store annonsesider og ferdigspikrer intervjuavtaler, forventer de også noe tilbake. Det er fristende for en musikkritiker å få en sponset utenlandsreise til en konsert, men slike goder påvirker også selve anmeldelsen, mener Sandner.
- Vennskap med ulike artister truer også den ærlige musikkritikeren. Selv anmelder jeg aldri konserter av fiolinisten Gidon Kremer. Han er en god venn, derfor er det bedre at en annen journalist tar oppdraget. Og jeg leser ikke igjennom anmeldelsen før den har stått på trykk.
Profesjonell lytter
Frankfurter Allgemeine Zeitung har ikke noen utgiver som preger avisen. Det gjør avisen friere enn andre medieinstitusjoner, mener Sandner. - Den friheten vi har er ikke mange forunt. Det er vel umulig at kritikkene er helt uten kommersiell påvirkning, men den profesjonelle lytter har et moralsk ansvar, sier han.I en musikkritikk er nivået på kritikken viktigere enn smaksevalueringen. Hvorfor noe er bra eller dårlig, er viktigere enn om det er bra eller dårlig.
Kunnskap om musikken er nødvendig for å skrive en god anmeldelse, men en musikkritiker er ingen kunstner, mener han. Det viktigste er å finne former som tiltrekker leserne. Selv om en har hørt samme artist flere ganger tidligere, har nye lesere en rett på basisinformasjon. Man skal gjenta på nye måter ting en har skrevet tidligere. Det handler om respekt for leseren:
- En musikkritiker skriver hverken for musikkbransjen eller for fansen, men skal formidle for enhver potensiell lytter hvordan musikken er faglig sett, og hvordan den er skapt som produkt.
TEKST OG FOTO: KJERSTI T. MORSTØL
