Langt igjen til likestilling
Kvinner mestrer ikke universitetsspråket. Kvinner har ikke spisse nok albuer og blir ofte usynliggjort i et system som fremdeles styres på
mannens premisser. Slik er situasjonen på NTNU anno 1996, ifølge forskere fra Senter for kvinneforskning.Dette heller dystre bildet ble tegnet på et åpent møte ved AVH-senteret tirsdag kveld, der Senter for kvinneforskning inviterte til et miniseminar de hadde kalt "Pen og klok på samme tid". Tema var hvordan NTNU-jenter oppfatter situasjonen sin ved det som fremdeles får stempelet "mannsbastion".
Skorter på evnen
- Viljen til å ta imot jenter på en god måte er absolutt tilstede ved NTNU. Problemet er at systemet er så forferdelig fastgrodd i gamle, maskuline former, sa Wenche Rønning, prosjektleder ved Senter for kvinneforskning i sitt innlegg.Sammen med forskningsleder Anne Iversen, også fra Senter for kvinneforskning, pekte hun på at det selvfølgelig ikke bare er jentene som opplever hverdagen som problematisk. En undersøkelse viser at 15 prosent av studentene, uansett kjønn, opplever studiesituasjonen som vanskelig. Så mange som 400 studenter oppsøker Studenthelsetjenesten årlig på grunn av psykososiale problemer. Flertallet av disse er imidlertid kvinner.
Kvinnelig skyldfølelse
- Det virker som om kvinner på alle nivå i utdanningssystemet plages av dårlig selvtillit og skyldfølelse i mye større grad enn det menn gjør. Mange sliter med konstant dårlig samvittighet for faglige og private oppgaver de bør løse, men ikke rekker. Det virker som kvinner har hang til å vise en nærmest ubegrenset omsorg for andre, fortalte sosionom Lisen Lie ved Studenthelsetjenesten, NTNU. Hennes erfaring etter flere år i helsetjenesten er at en del jenter mistrives ved universitetet fordi de føler seg fremmed for selve kulturen.- Mange jenter klager over at de ikke greier å kommunisere på en skikkelig måte med andre i miljøet, spesielt mannlige veiledere. Og nesten alltid vil den kvinnelige studenten legge skylden på seg selv, uansett hvor flink hun er og hvor udugelig veilederen er. Det handler ofte om en kjønnsbestemt, ulik måte å uttrykke seg på, der kvinnene dessverre taper for systemet, sa Anne Iversen.
Få kvinner blir professorer
Til tross for at NTNU uttrykkelig sier at det skal satses på likestilling, at universitetet har ansatt en egen likestillingsrådgiver, at det finnes noen flere jenter enn gutter ved universitetet sett under ett: Forskerne er ikke i tvil om at NTNU fremdeles er klart mannsdominert.- Vi ser for eksempel en tendens til polarisering av studievalg, der jenter velger samfunnsvitenskapelige- eller humanistiske fag, mens gutter velger teknologiske fag. Og det ser ikke ut til at jenter har de samme faglige ambisjonene som guttene. Jentene vet i mindre grad hva de skal bli og tenker enkeltfag fremfor en helhetlig utdannelse, sa Rønning. Det ble pekt på at det har vært en klar økning i antall kvinner som tar doktorgrad, men at ikke mer enn ni prosent av alle professorer ved NTNU er kvinner.
- Vi tror det går an å endre på dette over tid. Men i dag er kvinneandelen som en pyramide, med mange jenter nederst og nesten ingen på toppen. Kulturen ved institusjonen blir også deretter, sa de samstemte forskerne til det lydhøre publikummet. De fleste av dem kvinner, som nikket faretruende gjenkjennende til det som ble sagt fra talerstolen.
Grete Berget møter motstand
Menn og atter menn
Mannsvridd kunnskap
Tekst og foto: Trude Blåsmo
