Hovedfagsstudium i fagdidaktikk ­ er det mulig?

Hvert semester opplever studenter å bli møtt med negative holdninger når de melder sin interesse for å skrive hovedoppgave i fagdidaktikk, til tross for at flere institutter faktisk har fått tildelt minst en halv stilling innen fagdidaktikk, og derfor har kompetanse til eventuelle veiledningsoppdrag. I de verste tilfellene har studenter regelrett blitt avvist med ubegrunnede og usaklige kommentarer. Studenter har faktisk opplevd å bli avvist av fagdidaktisk ansvarlig ved enkelte institutt, men verst er det likevel å være fersk hovedfagsstudent, komme til et nytt institutt, bli mottatt av en tilfeldig ansatt og fortelle at han eller hun ønsker å jobbe med fagdidaktikk. Et fellesinntrykk er at få ansatte er informert om hvem som egentlig er fagdidaktisk ansvarlig ved sitt eget institutt, og i de fleste tilfeller viser det seg at ansatte ved instituttene har nedlatende kommentarer om fagfeltet. Ved institutter uten fast fagdidaktisk stilling er situasjonen verst, i det ingen tar ansvar eller føler seg kompetente til å svare på spørsmål og påta seg eventuelle veiledningsoppdrag.

I fjor høst kom jeg i kontakt med flere nye hovedfagsstudenter som kunne fortelle at de hadde fått en lite hyggelig mottakelse på sine institutt. Både på institutt med og uten fast fagdidaktisk stilling opplevde de å bli avvist og et par fikk inntrykk av at det ikke var mulig å skrive en slik type hovedoppgave. På orienteringsmøtet for vedkommende institutt, der man fikk presentert mulige tema og veiledere, ble det ikke informert om fagdidaktisk hovedoppgaveskriving, og ved henvendelse til veiledere på instituttet ble studentene avvist når de tok opp temaet didaktikk.

På bakgrunn av dette ser vi at problemet har flere sider. For det første mangler en del institutter en fast stilling i fagdidaktikk, og dette medfører at det verken finnes interesse for eller kompetanse til å veilede hovedfagsstudenter i fagdidaktikk. For det andre har ikke fagdidaktikk den samme anerkjennelsen som andre fagfelt, og dette medfører at ansatte ved instituttene ikke har forståelse for at fagdidaktikk faktisk er et viktig og fruktbart forskningsfelt. For det tredje viser det seg at informasjonen om fagdidaktikk på instituttene er så dårlig at en del studenter ikke vet at det er mulig å drive med fagdidaktikk på hovedfagsnivå.

Det er på tide å gjøre noe for å endre denne utviklingen. Instituttene bør i første omgang være imøtekommende til studenter som ønsker å skrive didaktisk hovedoppgave og bør deretter legge forholdene til rette for studentene. Bare slik vil NTNU ha muligheter for en jevn og fruktbar rekruttering i fagdidaktikk. I tillegg er det av stor betydning å gjennomføre ulike tiltak, og nedenfor vil jeg forslå mulige løsninger som kan være med på å endre den negative utviklingen.

Det er for det første av stor betydning for det fagdidaktiske miljøet at fagfeltet får den anerkjennelse det har krav på, og blir en del av den akademiske ånd ved universitet og i forskningsmiljøene. Ved at de øvrige ansatte ved instituttene får direkte informasjon om fagdidaktisk forskning, kan de få mulighet til å lære fagfeltet å kjenne. En del uvitenhet omkring fagfeltet har medført at enkelte feilaktig setter et likhetstegn mellom didaktikk og pedagogikk. Dette bør man rette opp ved å fremheve den generelle teoretiske debatt og vise at det drives forskning innenfor fagdidaktikk på høyere nivå både innen- og utenlands.

For det andre bør det åpnes opp for biveiledere ved instituttene. Dette er et tiltak som kan lette prosessen både for studentene og instituttene betraktelig. Ved institutt uten fast tilsatt i fagdidaktikk får studentene dermed mulighet til å skrive en didaktisk hovedoppgave. Dette kan gjennomføres ved at studenten har en faglig veileder ved instituttet, samt en biveileder utenfra, som har faglig tyngde innen fagdidaktikk i det aktuelle faget. Også ved institutter med fast tilsatt i fagdidaktikk kan biveilederfunksjonen være aktuell. Både fordi én person som kanskje bare har en halv stilling, ikke kan ha kapasitet til å veilede alle studentene og fordi de personlige relasjonene kan bli et problem. Jeg tror at en biveileder i utstrakt grad kan være med på å heve nivået og kanskje produsere dyktige hovedfagskandidater i fagdidaktikk.

For det tredje kan ALS bidra med kunnskap om fagdidaktikk og i større grad ta del i utdannelsen av hovedfagsstudenter. Et større samarbeid mellom de enkelte instituttene og ALS kan resultere i at flere studenter faktisk får en hovedfagsutdannelse i fagdidaktikk. Fra studentenes synspunkt vil det lette hovedfagsprossessen betraktelig hvis ALS for eksempel kunne hjelpe studentene med å formulere problemstillinger til hovedoppgaver, legge opp pensum til deleksamener og bistå med biveiledning. Det er ønskelig at ALS gjennomgår belastningsnøkkelen for sine ansatte, og utarbeider en løsning som resulterer i at de ansatte ved ALS kan påta seg slike oppgaver.

For det fjerde er det av stor betydning at studentene i fagdidaktikk får et undervisningstilbud på hovedfagsnivå. Fordi fagdidaktikk har forholdsvis få studenter på hvert enkelt fag, har de fleste instituttene ikke noe undervisningstilbud. Jeg har forståelse for at dette er vanskelig å gjennomføre med få studenter på hvert fag, og foreslår derfor at instituttene slår seg sammen, gjerne også med ALS, og arrangerer felleskurs på hovedfagsnivå. Til tross for at ikke all fagdidaktikk på tvers av faggrenser lar seg forene, vil man likevel kunne finne frem til en forelesningsrekke som vil være interessant og lærerik for studenter på tvers av faggrensene.

Det er på tide at fagdidaktikk blir et prioritert fagfelt ved NTNU, og det er viktig at instituttene arbeider for å rekrutterer studenter til hovedfag i fagdidaktikk. Ved ALS har det ved flere tilfeller vært vanskelig å finne kvalifiserte søkere til stillinger i fagdidaktikk. Også ved andre universiteter og høyskoler har dette vært et problem. Velger instituttene å neglisjere sitt ansvar i forhold til hovedfagsstudenter i fagdidaktikk, vil problemet med rekruttering bare øke siden vårt universitet er det eneste i landet som til nå har åpnet opp for fagdidaktikk på hovedfagsnivå i de fleste skolefagene. Slik sett har NTNU et stort ansvar å forvalte. Men problemene kan bare bli løst ved å endre holdninger og praksis ved hvert enkelt institutt, og jeg vil derfor oppfordre instituttene til å ta ansvar for den faglige utdanningen av hovedfagsstudenter i fagdidaktikk, ved å spesielt rekruttere nye studenter og legge veiledning og undervisning til rette for de som allerede er i gang med en fagdidaktisk hovedoppgave.

Sissel Annette Marthinsen
cand. philol.

NTNU        Info.avd.

Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Kåre Kongsnes Teknisk ansvarlig: aina.berg@adm.ntnu.no Oppdatert: 27. Feb 1997