Larsen fikk prisen fordi han "i løpet av de siste årene har gitt vesentlige bidrag til utvikling av internasjonal forståelse av bevaring av japanske kulturminner bygd i tre, samt bidratt til at disse er blitt oppført på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv" som det heter i begrunnelsen.
Larsen har tidligere utført generell forskning og feltundersøkelser i Japan, og også publisert materialet i boken "Architectural Preservation in Japan" i 1994.
Juryen sier i sin begrunnelse: "Når man diskuterer bevaringen av et lands arkitektoniske kulturarv, er det absolutt nødvendig å kjenne til den historiske og bygningstekniske bakgrunn for landets nåværende arkitektoniske bevaringsbestrebelser. (...) den internasjonale forståelsen, som er sentrert om vestens kulturminner i stein og mur, har inntil nylig vært en barriere mot verdsettingen av japanske monumenter, da man ikke har kunnet forstå eller akseptere den japanske praksisen med reparasjon og utskifting av deler, som er uunnværlig for bevaring av de japanske kulturminner bygd i tre. Dr. Larsen (...) har opparbeidet seg en presis og korrekt forståelse av tilstandene i Japan, fra en synsvinkel som skiller seg fra den man hittil har hatt i vesten."
Larsen berømmes for sitt "svært viktige arbeid for internasjonale forståelse av og styrket bevissthet om japansk arkitektonisk kultur."
