Heltedåd eller humbug?

Hvordan kunne Marco Polo unngå å legge merke til den kinesiske mur hvis han var i Kina i 17 år? Det historiske grunnlaget for et godt forhold mellom Vesten og Kina smuldrer nå når Kinas overtagelse av Hong Kong gjør behovet for det større enn noensinne.

Den grundige beskrivelsen av Beijings gater, den utførlige redegjørelsen for forholdene ved Kublai Khans domstol. Beskrivelsene av kull, papirpenger og porselen. Marco Polos bok «En beskrivelse av verden» er ved første øyekast så overbevisende at ingen tviler på at han var i Kina. «Keisere og konger, hertuger og grever, riddere og landsbyboere, og alle som vil vite mer om verdens menneskeraser og land, ta denne boken». Slik lyder den første setningen i boken. Og slik ble det. Men Frances Wood, sjefbibliotekar ved British Librarys kinesiske avdeling, hevder i sin bok «Did Marco Polo go to China?» at Marco Polo aldri satte sine ben øst for Konstantinopel.

En god historie

Marco Polos reisebeskrivelse er ikke noe mer enn en god historie, sier hun, og peker på en rekke detaljer ved det kinesiske samfunnet på 1200-tallet, som Marco Polo glatt har oversett: Han kommenterte hvor vakre kinesiske kvinner var i juveler og silke, men sa ikke et ord om at de hadde små, bundne føtter. Han fortalte om papirpenger og kull, men at kineserne drakk te nevnte han ikke. Det kinesiske skriftspråket har gått Marco Polo hus forbi, det samme ser det ut til at det vakre kinesiske porselenet har gjort. Og, ikke minst: Marco Polo klarte å unngå å legge merke til Den kinesiske mur. Det har blitt hevdet at muren ikke var synlig på Marco Polos tid i områdene han reiste i, som følge av den mongolske invasjonen. Men selv i dag, og selv i Gobi-ørkenen, kan man se tydelige spor av den.

Finnes det ingen historiske nedtegnelser som kan fortelle noe om Marco Polos reisevirksomhet?

Jeg kan ikke bevise at Marco Polo var noe annet sted enn i Kina mellom 1271 og 1295, sier Frances Wood, men Marco Polo er ikke nevnt i kinesiske nedtegnelser i det hele tatt, selv om kineserne alltid har vært kjent for å føre nøyaktige nedtegnelser over besøk langveisfra. Intet kjent kinesisk eller europeisk dokument støtter Marco Polos påstand om at han holdt tjeneste i byen Yangzhou i tre år, selv om det er bevist at det fantes en liten italiensk kontingent i byen rundt 1290. Dessuten er ikke Marco Polo bare fraværende i kinesiske nedtegnelser. I den grad man kan være sikker på at det er den rette Marco Polo det er snakk om, figurerer han nesten ikke i venetianske ruller heller, bortsett fra når han brøt loven. Blant annet gjøres han ansvarlig for salg av et stort parti dårlig vin. Dette tyder ikke akkurat på at mannen var et høyt ansett sendebud for den mongolske Khan. Hvis så er tilfelle, hva i all verden gjorde han da i Kina i nesten 20 år? Én grunn til Marco Polos manglende anseelse i Venezia kan ha vært at hans familie avstammet fra det som idag er det tidligere Jugoslavia, og derfor ikke ble betraktet som «ekte» venetianere.

Voksen for alderen

Frances Wood er ikke altfor imponert over argumentene til sine meningsmotstandere: Marco Polos forsvarere sier at bare høytstående kvinner bandt føttene sine på Marco Polos tid, og at han derfor kan ha unngått å legge merke til dette fenomenet. De sier at han ikke likte te, ettersom italienere selvfølgelig drikker vin. At Marco Polo var hos mongolene og mongolene drakk hestemelk, ikke te. Men ifølge hans egne reiseskildringer var ikke Marco Polo hos mongolene; tvert imot var han ansatt av Khanen som en slags informasjonsinnhenter eller «journalist» i det sørlige Kina. Dette er forøvrig heller ikke særlig sannsynlig: mongolene ansatte eksperter, ikke 19-åringer som ikke snakket mongolsk. «Nitten år var ikke ungt på den tiden», får jeg gjerne som svar. Alexander den Store hadde riktignok erobret fra seg da han var tyve, men hvor mange av hans kaliber har verden sett?

Langtfra hellig

Frances Wood har blitt kritisert for å tvinge dagens standarder for objektivitet og etterrettelighet på middelalderen. Marco Polos nedtegnelser inneholder så mange unike detaljer at de ikke kan være oppspinn, sier hennes meningsmotstandere, og peker på at detaljene som faktisk er inkludert, passer inn i personlighetsmønsteret til en handelsmann.

Var Marco Polos skildringer av reisen til Kina rett og slett en gedigen reiseskrøne?

Jeg betviler ikke bokens historiske verdi. Den samler kunnskap om en fjerntliggende del av verden, som ellers ville gått tapt. Marco Polo dikterte boken til en ghostwriter, Rusticello av Pisa, som ellers livnærte seg som profesjonell roman-skribent for Edvard 1. og Kong Arthur, mens de begge satt i fengsel eller husarrest i Genova rundt 1298 (ingen er helt sikre på når og i hvilken krig Marco Polo ble arrestert). I utgangspunktet var boken en reiseskildring bestående av mange bilder og lite tekst en slags pretensiøs Kina-guide for handelsmenn. Men Marco Polos geografiske beskrivelser overbeviser ingen om at han virkelig har vært i Kina, og kan umulig ha vært særlig nyttige for andre handelsreisende. Dessuten har Marco Polos nedtegnelser på ingen måte vært hellige i ettertid. Senere forfattere kansje så mange som tretten har føyet til nye ord og avsnitt for egen regning. Sakte, men sikkert, har så boken utviklet seg fra fabel til faggeografi, som svar på en økende etterspørsel etter geografiske bøker og skildringer fra fjerne himmelstrøk. I Sevillas bymuseum finnes idag eksemplaret av boken som Columbus fylte med notater i margen på sine reiser.

I testamentet til Marco Polos onkel står det beskrevet hvordan nevøen stjal en gulltavle som onkelen og faren hadde fått i gave fra mongolene. Kanskje var det bare Marco Polos far og onkel som var hos Khanen, mens Marco Polo skrev en bok basert på deres opplevelser i ettertid, og hevdet å ha vært der selv? Enkelte spekulerer på om Marco Polo rette og slett har fingert «En beskrivelse av verden « for å skaffe seg jobb. Han vokste opp i et venetiansk samfunn hvor han på grunn av sin avstamning var forhindret fra å gjøre karriére. Men hvilken konge med respekt for seg selv kunne avvise en mann som hadde tjent Stor-Khanen i 17 år? Historien viste at jobbsøknaden, hvis så var, likevel ikke førte frem.

Det enkleste navnet i verden?

Frances Wood påpeker klare likheter mellom Marco Polo og andre samtidige forfattere, spesielt persiske: Tatt i betraktning at han var i Kina i 20 år, var Marco Polo påtagelig lite interessert i kinesisk kalligrafi, tekst og språk. Han tar i bruk flere persiske egennavn og bøyningsformer, men kinesisk og mongolsk er det ikke snev av i boken.

I prologen til «En beskrivelse av verden» står det om den vandrende venetianers oppdagelser (min overs.): «..han så dem med sine egne øyne (...) enkelte ting så han ikke selv, men han hørte om dem av sannferdige menn. Og derfor har vi skrevet om ting vi har sett som ting vi har sett, og ting vi har hørt som ting vi har hørt; og dette ble gjort for at denne boken ikke skal kunne kalles en fabel».

Det ene øyeblikket gir Marco Polo en nøktern beskrivelse av den kinesiske byen Fujian; i det neste skriver han om en øy hvor menneskene har hundehoder, sier Wood, likevel har tvilen av en eller annen grunn alltid kommet Marco Polo til gode. En av grunnene til at han har sluppet så lett unna, kan være at navnet hans kanskje er det enkleste i verden, muligens med unntak av Coca Cola.

Hvilken funksjon har Marco Polo-myten tjent i Vesten og, senere, i Kina?

Jeg har blitt svært overrasket over hvor mye kunnskap europeerne hadde om mongolene i middelalderen. Likevel tilfredsstilte Marco Polo et desperat informasjonsbehov i Europa helt frem til det 19. århundre. Europeisk ekspansjon og imperialisme førte til en voldsom interesse for tidligere europeiske oppdagelsesreisende. Europeiske oppdagere svelget relativt ukritisk det de kunne komme over av reiseskildringer, og hadde ikke mange andre enn Marco Polos å støtte seg til.

Jørund Buen

NTNU
Info.avd.

Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Kåre Kongsnes
Teknisk ansvarlig: aina.berg@adm.ntnu.no
Oppdatert: 27. Feb 1997