«Tverrfaglighet» er blitt et hyppig brukt honnørord. Har vi egentlig bruk for det, kan ikke akademikerne få fortsette å jobbe som før innenfor sine institutter? Tverrfaglige innfallsvinkler er nødvendige for utviklingen av både faget og for å innhente ny kunnskap om ulike samfunnsfenomen. Et fag er ikke innstiftet av de høyere makter og må ikke fortsette som før for evig tid. Tverrfaglighet kan bidra til å dreie faget, tilpasse det den løpende utvikling. Ikke minst er det viktig å kunne belyse problemer med nye innfallsvinkler, sier Margrethe Aune.
Hvilke erfaringer har du personlig gjort deg?
Jeg har jobbet litt sammen med teknologer, og det fungerer helt OK.
Er det lettere å samarbeide med teknologer enn med folk nær ditt eget fag?
Du kan kanskje si det. Jeg kan godt jobbe sammen med en teknolog uten at vi blir konkurrenter
til det er fagene våre for ulike. Ellers er jeg blitt mer respektert av teknologer enn av enkelte
sosialøkonomer, som ofte har en svært teknisk-rasjonell tilnærming til mitt eget fagområde.
Stipendiat Aune er i ferd med å levere sin doktorgradsavhandling. Som forsker uten lang fartstid ved
NTNU tilhører hun den akademiske «grasrota» ved universitetet. Ledelsesvisjoner om mer tverrfaglighet
er det hun og hennes kolleger som skal sette ut i livet. Og Aune poengterer sterkt at dette er noe
som må gro fram nedenfra.
Man kan ikke tre tverrfaglighet nedover hodene på folk. Fagmennesker fra ulike miljøer må bli gitt
muligheter til å bli kjent med hverandre. Så kan det etter hvert bli aktuelt også å jobbe sammen.
Slik sett kan man kanskje si at veien til tverrfaglighet går via flerfaglighet.
Tore Oksholen
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
![]() Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Kåre Kongsnes Teknisk ansvarlig: aina.berg@adm.ntnu.no Oppdatert: 27. Feb 1997 ![]() |
![]() |