Rekrutteringsekspert om søkning til NTNU:
Sats på 12-åringene
NTNU er bekymret for den framtidige rekrutteringen til universitetet.
Synkende barnekull, økt konkurranse fra norske og utenlandske læresteder, samt det faktum at halvparten av de som kommer inn ved NTNU
takker nei, bekymrer universitetsleselsen.
I erkjennelsen av at framtida har en lengre horisont enn neste studieår, har studieavdelinga ved universitetet forlengst satt i gang en rekke tiltak. De mest tradisjonelle er brosjyrer, internettsatsing og video alt sammen beregnet på å gjøre nettopp Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetet i Trondheim attraktivt for potensielle studenter. I tillegg sender universitetet allerede etablerte studenter til videregående
skoler ofte på studentens eget hjemsted for å fortelle om NTNU. I fjor ble 170 skoler besøkt av omlag 70 studenter og åtte studierådgivere. Men det var hele 334 skoler som fikk tilbudet. Halvparten avslo eller svarte ikke på tilbudet, noe som kanskje tyder på en manglende status og oppslutning i samfunnet?
Situasjonen dere beskriver, er nøyaktig den samme i andre land. Mangelen på interesse for universitetsutdanning er et internasjonalt trekk og ikke noe som gjelder bare for Trondheim og Norge. Det sa John C. Hughes på et orienteringsmøte med studieavdelingen før sommerferien. John C. Hughes er samfunnskontakt og rekrutteringsekspert i oljegiganten British Petroleum, og var for anledingen hentet inn av universitetsledelsen for om mulig å bidra med gode råd og skape økt forståelse for hva som kreves for å gjøre universitetet interessant for ungdom.
Bildet mediene skaper av universitetet, gjør at ungdom velger noe annet. Det er som i Storbritannia mange 16-åringer velger å gå direkte ut i arbeidslivet og tjene 200 000 kroner i året. Hvem kan klandre dem for det? Det er jo et fornuftig valg sett fra ungdommes side. Men for samfunnet og for framtida er det et dårlig valg, mente John F. Huges.
Ungdom er for gammel
Studieavdelinga legger heller ikke skjul på at andelen jenter som søker til matematikk, naturvitenskap og teknologi, er bekymringsfull liten. John C. Huges beskrev dette som et «image»-problem som universitetene strir med, og han mente at en sjarmoffensiv overfor avgangsklasser i den videregående skolen i mange tilfeller var spilte ressurser.
Å legge fram konkrete studietilbud som virker fristende, kan nok ha sin misjon når det gjelder ungdom som står på vippen mellom to universiteter eller to typer utdanning. Men de aller fleste ungdommer får ingen spesiell aha-opplevelse av én times sjarmoffensiv. Derimot må universitetsutdanning og annen høyere utdanning gjøres attaraktiv i seg selv. For å kunne forberede ungdom på en slik tanke, må man begynne langt tidligere. Det inntrykket ungdommen får i det offentlige mediebildet, er svært viktig. Ungdom, eller rette sagt barn, skaper seg en oppfatning av universitetene allerede når de er sju, eller ti eller 12 år gamle. Og det er en erkjennelse myndighetene i landet i første rekke bør ta inn over seg. Barn og ungdom, kanskje spesielt jenter, må få et postivt inntrykk av utdanning mens de går i
barneskolen. Ellers vil de i de aller fleste tilfellene velge annerledes når tiden er inne på et seinere tidspunkt, sa Huges.
Ikke eliteuniversitet
Den tida da universitetet var en eliteskole, er forbi, mente Huges videre. Universitetet er blitt en utdannelsesinstitusjon for massene. De fleste land har oppdaget at vi har en ny dagsorden, og på en konferanse jeg nylig var på, var det 35 forskjellige universitetet fra hele verden. Disse universitetene var samstemmige om at rekrutteringspolitikken må legges om. Kravene til utdanning har blitt høyere i alle samfunn, og ungdom skal ikke lenger utdannes til et lite akademisk toppsjikt i samfunnet. Ungdom skal utdannes til å mestre de oppgaver et komplisert samfunn står overfor, og det betyr en helt annen studentmasse og andre prioriteringer enn hva gårdagen krevde.
På spørsmål om universitetsutdanningens innhold
spesielt hva teknologer angår var ikke John C. Huges et øyeblikk i tvil om at tida vi lever i krever en annen type ingeniør.
BP er, i likhet med andre store bedrifter, interessert i at Norge til enhver tid har topp kvalifiserte ingeniører. Men det er ingeniøren som også har filosofi, språk og sosiologi på programmet, som blir den nye vinneren, mener John C. Huges.
Einar Myrenget
 NTNU
Info.avd.
|
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Kåre Kongsnes
Teknisk ansvarlig: aina.berg@adm.ntnu.no
Oppdatert: 27. Feb 1997
|
|