Minibananer på Tjeldbergodden

Metanolfabrikken på Tjeldbergodden vil om kort tid få en meget eksotisk nabo. Under mottoet «Grønn energi» skal Plantebiosenteret ved NTNU og Sintef Energi bistå lokale investorer i dyrkingen av fremmede planter som minibananer og cherrytomater.
²illustrasjon

Ideen bak prosjektet er å utnytte både spillvarmen og naturgassen fra Tjeldbergodden til drift av en egen biopark som skal inneholde både veksthus og oppdrettsanlegg. Bioparken skal ligge bare 500 meter fra selve metanolfabrikken og vil romme fem ulike seksjoner som på hver sin måte utnytter energien fra gass-senteret, forteller professor Tor-Henning Iversen ved Plantebiosenteret ved NTNU. Foruten de mer eksotiske plantene minibananer og cherrytomater, skal bioparken inneholde vekstrom for jordbær, ulike norske og ungarske urter, samt et aquaterrarium hvor man kombinerer oppdrett av ferskvannsfisk og dyrking av planter i vannoverflaten hvor røttene vil bli høstet.

Grønn utnyttelse

Statoil og Fylkeslandbrukskontoret i Møre og Romsdal vil delta i prosjektet for å få etablert nye arbeidsplasser utenfor metanolfabrikken, men det er lokale investorer som satser penger og som har muligheter til fortjeneste på prosjektet. Plantebiosenteret ved NTNU og Sintef Energi vil i en tre års prøveperiode hjelpe til med oppbyggingen av anlegget. Byggingen er anslått å koste seks millioner kroner. Det avgjørende for inntektsmulighetene vil være prisen på naturgass. Dersom Statoil kan levere naturgass til mindre enn 50 øre per kubikkmeter, vil man ved omsetning til elektrisk energi ved bruk av en CO-generator komme ned i en kraftpris på 10 til 15 øre per kilowatt-time. En pris som er svært interessant for energikrevende veksthus, sier Iversen. Byggestart er planlagt til september dersom de siste finansieringene går i orden. Ved å kombinere kommersiell dyrking og forskning, ligger mulighetene til rette for at drivhus i framtida kan basere seg på energi fra naturgass, uten å måtte ligge i nærheten av et gassanlegg, sier Iversen og legger til at det foruten utnyttelse av selve naturgassen, kan bli aktuelt å se på hvordan man kan bruke CO2 -utslippene fra gassanlegget på en positiv måte i bioparken.

Helautomatisert jordbærdyrking

Selv om prosjektet kan høres like eksotisk ut som plantene som skal dyrkes der, så har Iversen planene i orden: Når det gjelder minibananene, er det allerede inngått avtale om levering av planter fra svenske bananplanteimportører, og for cherrytomatene er det etablert kontakt med engelske produsenter. Når det gjelder bananer og tomater, må vi prøve oss litt fram. Med jordbær- og urtedyrkingen har vi erfaringer fra veksthuset på Dragvoll, sier Iversen og fortsetter: For jordbærdyrkingen skal vi bruke conveyorsystemet som er utviklet på Plantebiosenteret. Enkelt forklart dyrkes jordbærene i høyden i helautomatiserte, bevegelige dyrkingsbeholdere, hvor vi kan dyrke like mye jordbær på 20 kvm som det trenges 900 kvm for å dyrke ute på åkeren, sier Iversen. Videre er Plantebiosenteret allerede tilknyttet et nasjonalt prosjekt som satser på urter til bruk både i farmasøytisk industri, kosmetikk og næringsmidler. I første omgang er det sitronmelisse og fjellkvann som er aktuelle urtesorter. Sitronmelisse er kjent fra folkemedisinen både på grunn av aromaen og en beroligende virkning, mens fjellkvann både brukes som grønnsak og kan utvinnes olje fra.

Kombinerer fisk og urter

I en siste seksjon i Bioparken vil produsentene kombinere oppdrett av ferskvannsfisken karpe med dyrking av reinrot-planten. En kombinasjon som utnytter alle tenkelige fordeler; for mens det er røttene av reinrotplanten det er omsetning for, spiser karpefisken de grønne bladene. Samtidig er det praktisk å dyrke reinroten i vann for å slippe unna jordrester på rotpartiet. Reinrotplanten er egentlig en ungarsk plante, og har en stimulerende effekt på sentralnervesystemet, som ligner på effekten av ginseng. Men den viktigste og mest økonomiske bruken skyldes innholdet av en gruppe steroider som brukes både i farmasøytisk industri og i kosmetikkindustrien, sier Iversen og innrømmer at det er han som er hjernen bak de fleste av ideene rundt bioparken. Jeg tenker ut ideene, men bruker gode medhjelpere på Plantebiosenteret og øvrige samarbeidspartnere til å få satt dem ut i livet. Til prosjektet på Tjeldbergodden skal tre til fire hovedfagsstudenter arbeide med praktiske oppgaver, samt ha ansvaret for driften av laboratoriene som etableres der, sier Iversen som selv har svært god tro på at alt vil ordne seg innen byggestart i september. Ser man stort på prosjektet, kan man si at dyrkingen i bioparken er en form for resirkulering. Oljen og gassen kommer jo fra tidligere dyre- og plantematerialer, og vi bruker gassen til på nytt å dyrke fram dyr og planter, sier Iversen til Universitetsavisa.

KJERSTI T. MORSTØL

NTNU
Info.avd.

Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Kåre Kongsnes
Teknisk ansvarlig: aina.berg@adm.ntnu.no
Oppdatert: 27. Feb 1997