Internasjonalt evalueringsutvalg:
Ta et sterkere grep om NTNU

 NTNU har et stort behov for mer samordning, integrasjon og ansvarsdeling. Og det største problemet for NTNU i dag er at HF- og SV- miljøene er tilsidesatt.

Dette er noen av konklusjonene etter at evalueringsteamet fra CRE la fram sitt foreløpige syn på NTNU sist fredag. Den endelige rapporten kommer i august. I vår leverte NTNU en selvevalueringsrapport til CRE, som er den ledende samarbeidsorganisasjonen for europeiske universitet. Ut fra denne rapporten, og en rekke intervjuer med spesielt utvalgte personer på universitetet, skal CRE legge fram anbefalinger til strategiske veivalg for NTNU. En foreløpig versjon av denne rapporten ble lagt fram muntlig på et møte fredag 6. juni.

NTNU spriker!

CRE beskriver i store trekk NTNU som en sprikende organisasjon med stort behov for integrasjon, standardisering og ansvarsdeling. De hevder at NTNU har problemer med å stå fram med noen samlet tyngde fordi fakultetene er for autonome og ikke utnytter hverandres kompetanse. Dette mener de kan bøtes på ved hjelp av en mer offensiv budsjettstyring, og en mer besluttsom ledelse fra topp til bunn. CRE foreslår for eksempel langt større bevilgninger til strategisk utvikling, og til subsidiering av grunnforskning. I tillegg til en intern omprioritering til fordel for dette, bør også inntekter som fakultetene får inn gjennom oppdragsforskning i større grad overføres til sentrale budsjettposter («sentral overhead»). Dette gjelder ikke minst oppdragsforskning finansiert av Sintef, som, i motsetning til annen eksternfinansiert virksomhet, ikke er pålagt sentral overhead.

For mange ansatte

CRE mener videre at fakultetene over flere år har ansatt for mange folk, og ser med bekymring på at flere fakultet bruker mer enn 90 prosent av sine midler til lønn. Dette gjør det umulig å drive strategisk planlegging på fakultetene, hevder CRE, og råder NTNU til å sette en øvre grense på ca. 70-80 prosent når det gjelder hvor mye et fakultet kan bruke på lønn. CRE ser imidlertid et potensial i at mange av professorene ved NTNU er i ferd med å gå av med pensjon, noe som vil hjelpe fakultetene med å redusere antall ansatte og dermed den høye lønnsandelen. CRE bygger blant annet sine anbefalinger på at fagmiljøene ved NTNU ikke drar nytte av hverandres kompetanse. På NTNU er det for eksempel vanlig at et fagmiljø bygger opp egen ekspertise på hva som helst uavhengig av hva som finnes av kompetanse ellers på universitetet. Det er i slike tilfeller CRE mener NTNU-ledelsen bør styre langt hardere for å unngå dobbeltarbeid, samtidig som man legger forholdene til rette for tverrfaglig samarbeid. Men denne faglige utvekslingen bør ifølge CRE først og fremst baseres på et samarbeid mellom fakultetene, isteden for tilfeldige kontakter mellom institutter eller enkeltansatte.

Bekymret over skepsis

CRE peker på at NTNUs spesielle styrke ligger i universitetets bredde. Men den største trusselen for NTNU er likevel skepsisen på den gamle AVH, hevdes det. Denne skepsisen har imidlertid mest psykologiske årsaker, sier de, og viser for eksempel til at universitetets navn fortsatt skaper overdreven frykt og usikkerhet. CRE kommer imidlertid med flere tiltak for å bedre på dette. Blant annet foreslår de å skape såkalte «centres of excellence», som kan være nasjonale referansepunkter på HF/SV-fagene. Dernest forslår CRE endringer i valgprosedyrene, slik at AVH-miljøet blir bedre representert i styre og stell, spesielt i Kollegiet. CRE foreslår også å styrke Kollegierådet og dekanmøtet, samt at de råder rektor til å oppsøke de ulike fagmiljøene for å bli bedre kjent med organisasjonen og de ansatte.

Vil ha resultater

Forskningsdirektør Jacob Hygen mener CRE kommer med en innsiktsfull analyse som danner et godt grunnlag for videre behandling. Han sier at samarbeidet med CRE har vært spennende, og at en handlingsplan med utgangspunkt i CREs rapport sannsynligvis blir lagt fram for Kollegiet i løpet av høsten. Vi kjenner oss i stor grad igjen i den analysen CRE gir, men de foreslår at vi skal bruke sterkere virkemidler enn vi hittil har vært villige til. Vi vil ta for oss rapporten til høsten og finne ut hva vi skal følge opp. Men jeg hverken tror eller håper at vi ender opp med «business as usual». Presset for endring er alt for stort. Dessuten er det lagt ned mye ressurser, og arbeidet bør føres videre til konkrete resultater, sier Hygen som ønsker å understreke at fakultetene ikke skal overstyres i prosessen. Jeg lover at fakultetene skal bli tatt med på råd hele veien, sier forskningsdirektøren.

Optimisme på HF

HF-dekanus Håkon With Andersen, som også har sittet i den komiteen som utformet NTNUs selvevaluering til CRE, er fornøyd med framlegget fra evalueringsteamet. Han mener at CREs forslag er en stor fordel for fakultetene, og spesielt liker han forslaget om at det skal settes et tak på hvor mye penger et fakultet kan bruke på lønnsutgifter. Hvis et fakultet ikke skal bruke mer enn 80 prosent av pengene sine på lønn vil det bli vanskelig å kutte i bevilgningene til fakultetene, for da vil jo lønnsandelen stige, påpeker With Andersen. Han er ellers enig i at den sentrale overheaden må øke, og er spesielt glad for at inntekter fra oppdragsforskning for Sintef, på linje med inntekter fra annen oppdragsforskning, foreslås belastet med en sentral overhead. Dette er penger som igjen kan gå til forskningsstrategiske initiativ, sier With Andersen. Ser du ikke en fare for at fakultetene kan bli overstyrt? Nei, fordi CRE insisterte på at det nettopp er bredden som er det unike med NTNU, og at fagbasert kompetanse skal ligge på fakultetet. En bedre representasjon for disiplinstudiene i Kollegiet og mer bruk av dekanatene i Kollegiets faste utvalg kan styrke NTNU på veien mot å realisere våre fem strategiske hovedmål. Vi har nemlig mange gode mål ved NTNU, men vi trenger en sterkere strategisk ledelse for å få gjennomført det vi vil. Jeg er forøvrig enig i at mye av motstanden mot NTNU på det gamle AVH er grunnet i usikkerhet om vår plass innen universitetet. Kollegiets vedtak i fellesemnesaken bedrer ikke dette, sier With Andersen. Rektor Emil Spjøtvoll var dessverre ikke tilgjengelig for kommentar før Universitetsavisa gikk i trykken.
Even Gran

NTNU
Info.avd.

Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Kåre Kongsnes
Teknisk ansvarlig: aina.berg@adm.ntnu.no
Oppdatert: 27. Feb 1997