Lønnsoppgjøret

Igjen må vi se i øynene at offentlig ansatte akademikere kommer dårlig ut i årets lønnsoppgjør. I avisene leser vi om misfornøyde høgskolelektorer som ser at ingeniørene de utdanner, går forbi i lønn etter kort tid i næringslivet. Hva skal vi på universitetet si, som har ansvar for å gi Norge spisskompetanse, gjennom å utdanne kandidater med doktorgrad innen mange sektorer.

Lovnader om store pengesummer til justeringsavtaler og lokale forhandlinger var jokeren som fikk AF sin forhandlingsdelegasjon til å godta en dårlig avtale. Det er nærliggende å spørre hva universitetetsledelsen vil gjøre fot at de sentrale justeringsforhandlingene skal gi uttelling for akademikere ved universitetene?

Lønnsstatistikken ved NTNU viser at omkring 85% av førsteamanuensisene ligger i laveste lønnstrinn, d.v.s. 44. Noen få er funnet kvalifisert til lønnsopprykk, for eksempel lønnstrinn 46 (8%) og 48 (5%). Hvordan kvalifikasjoner vurderes lokalt, er ikke godt å si for en som står utenfor. Det er bemerkelsesverdig å observere at førsteamanuensiser kvalifiserer seg til professorat, lønnstrinn 55, mens de fortsatt ligger i laveste lønnstrinn.

I en tidligere artikkel i Universitetetsavisa påpekte Svaasand at den samme fordelingsfunksjonen gjelder for professorene, 2/3 ligger i laveste lønnstrinn. Når det gjelder lønn til vitenskapelig personell, ligger vårt universitet langt unna en normal lønnspolitikk. AF har tydeligvis forventninger til lokale forhandlinger. Det må i så fall innebære at vår ledelse legger opp til en annen lønnspolitikk for vitenskapelig ansatte enn den som er ført tidligere.

Berit Kjeldstad
Førsteamanuensis
Institutt for fysikk

NTNU
Info.avd.

Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Kåre Kongsnes
Teknisk ansvarlig: aina.berg@adm.ntnu.no
Oppdatert: 27. Feb 1997