Fikk kreft:
Drøye to år er gått siden den såkalte Rosenborgsaken eksploderte i media. Fire tidligere hovedfagsstudenter hadde fått kreft og man satte tilfellene i forbindelse med studentenes omgang med radioaktive stoffer på 70- og 80-tallet. Ledelsen ved NTNU lovet å se nærmere på rutinene omkring behandlingen av farlige stoffer. Dette skulle ikke få gjenta seg.

Vet for lite:

En ny håndbok i strålevern er utarbeidet. Men er de nødvendige tiltak iverksatt for å sikre at de nye rutinene settes ut i livet? 
- Man vet foreløpig lite om i hvilken grad de nye retningslinjene følges opp i praksis, sier Margrethe Bardal ved HMS-seksjonen. Bardal har hatt ansvaret med å utarbeide den nye håndboka.

Ryddet - ble hetset:

Avdelingsingeniør Bjørn Arne Næss ble bedt om å se nærmere på hvordan tilstanden var når det gjaldt farlig avfall ved Institutt for bioteknologi. Ryddearbeidet førte til at Næss mottok sjikanebrev både via e-post og i brevs form, alle anonyme. - Situasjonen var ikke holdbar. Retningslinjene ble ikke fulgt, sier Næss.

Flytterot truer IKT
- Datastudiene brukes som lokkemat for ferske studenter. Men oppfølgingen er ikke god nok, mener instituttleder Kjell Bratbergsengen og kontorsjef Bård Kjos ved Institutt for datateknikk og informasjons -vitenskap. De har advart mot utviklingen, men mener de ikke blir hørt. Blir det plass til de nye IKT-studentene som nå strømmer til?  

Havariet til katamaranen Sleipner ble en påminnelse om at teknologien har sine begrensninger. Bildet av disse hurtigbåtene som det sikreste som beveger seg langs kysten vår, viste seg å være falskt. Marinteks avdelingsleder Kjell Holden avviser at Marintek tidligere har gitt inntrykk av at katamaranbåtene ikke kan synke.
- Ukritisk satsing på ny teknologi gir ofte en illusorisk sikkerhet, sier Holden.