Frykter for Reprosentralen
De ti ansatte ved reprosentralene på Dragvoll og Gløshaugen
frykter at tjenesten kan bli privatisert. En utredning om framtida for
de to institusjonene ved NTNU er på det nærmeste ferdig.
|
|
For at systemet på Dragvoll skal fungere, er vi
innstilt på smidighet og tjenestevillighet samtidig som vi skal være
effektive og levere kvalitet, sier avdelingsleder ved Reprosentralen på
Dragvoll Leif Lambine.
Foto: Erik Prytz Reitan
|
|
Det er MA-sjef Ragnar Møller som på oppdrag fra universitetsledelsen
nå kikker nærmere på effektivitet og kostnader i de to
reproavdelingene. Reprosentralen på Gløshaugen har i dag tre
ansatte, mens det er sju ansatte på Dragvoll. Reprosentralene ved
NTNU står for trykking av kompendier, av studentenes hovedfagsoppgaver
og doktoravhandlinger - i tillegg til en lang rekke mindre oppdrag. Bare
ved Reprosentralen på Dragvoll passerer det rundt 20 millioner papirark
som skal trykkes i løpet av et år. MA-sjef Ragnar Møller
forsikrer at gjennomgangen av virksomheten ved de to avdelingene ikke har
noe med Orgut-prosjektet å gjøre, men at de skyldes endringer
i Kopinor-avtalen.
- Fram til for et par uker siden kunne ikke NTNU kopiere stoff fra ulike
bøker og selge kompendier, utenfor institusjonen. Nå er dette
endret. Muligheten for at Tapir Trykk eller andre kan ta denne jobben,
er nå til stede. Det kan også tenkes at f.eks. Tapir kunne
gjort denne jobben mer effektivt, ikke minst fordi Tapir også driver
forlagsvirksomhet og bokhandler og har sine rutiner i forhold til rettighetsspørsmål
som må avklares, sier Møller.
Ragnar Møller forsikrer at utredningen på ingen måte
konkluderer med hva NTNU bør gjøre med reprosentralene. Han
er også betenkt over å kalle arbeidet han gjør, for
en «utredning».
- Kall det heller et problematiseringsnotat som kikker på ulike
sider av virksomheten til repro. Notatet mitt skal danne grunnlag for en
videre diskusjon, men vil neppe være grundig nok til å kunne
kalles utredning, ber Møller.
Frykter
Uansett hva MA-sjefen velger å kalle utredningen, frykter de ansatte
ved Reprosentralen på Dragvoll at utspillet er et forsøk på
privatisering av offentlig virksomhet - eller outsourcing, som er et mindre
belastende ord.
- Vi forstår ikke hva som ligger bak dette framstøtet,
sier Leif Lambine, avdelingsleder ved Reprosentralen på Dragvoll.
Lambine hevder at driften er strømlinjeformet og effektiv, og at
prisene til studenter og andre, bare er en brøkdel av hva kundene
må betale hos et privat trykkeri.
Lambine legger heller ikke skjul på at Reprosentralen gjør
mange gratistjenester for universitetets avdelinger, forskjellige foreninger,
studenter og ansatte.
- Men alle oppdrag av en viss størrelse faktureres naturligvis,
og dette har vi gode rutiner på. Men for at systemet på Dragvoll
skal fungere, er vi innstilt på smidighet og tjenestevillighet samtidig
som vi skal være effektive og levere kvalitet. Det tror vi vi greier.
Tilbakemeldingene fra universitetsmiljøet vi betjener, tyder i alle
fall på det, sier avdelingsleder Leif Lambine.
Kollegiespørsmål
Både økonomidirektør Terje Krogh og MA-sjef Ragnar
Møller forsikrer at universitetet ikke har bestemt seg for hva som
skal gjøres, og at utredningsarbeidet bare skal tjene til å
kartlegge dagens situasjon og eventuelle alternativer.
- Ingen behøver å frykte for jobbene sine. Vi har ingen
skjult agenda. Om det noen gang kommer så langt som at reprosen-tralene
anbefales flyttet eller nedlagt, skal det føres forhandlinger, og
jeg antar at beslutninger av denne karakter må tas av universitetets
styre, Kollegiet, sier MA-sjef Ragnar Møller.
TEKST: EINAR MYRENGET
|