På Åpen dag med miss Sør-Afrika
Teknomusikken skraller over campus, avbrutt av eksalterte
reporterstemmer i beste P4-stil. Ved hovedporten tømmes
den ene busslasten etter den andre med unge mennesker som sprer
seg i alle retninger: Det er åpen dag ved University of
Natal, Durban.
|
Miss Sør-Afrika ble et populært
trekkplaster da University of Natal arrangerte Åpen
dag. |
Flere tusen besøkende fyller snart hver krik og krok.
Av en eller annen grunn er så godt som alle svarte eller
indiske. Fraværet av hvit, nysgjerrig skoleungdom er påfallende.
Plutselig delerfolkehavet seg og slipper fram ei gruppe personer
som går mot et mikrofonanlegg. Den ene rager et godt blondt
hode over folkemengden. Det er miss Sør-Afrika, som skal
delta i et direktesendt radioprogram fra Åpen dag.
Kommersielt sirkus.
- Kommersielt sirkus, fnyser Jeff Guy, professor og leder av Historisk
institutt. Han er sterkt tvilende til metodene som brukes for
å rekruttere den nye generasjonen av universitetsstudenter.
Han mener universitetet er på ville veier i iveren etter
å tilpasse seg den rådende markedsøkonomien.
Et raskt blikk på strategiplanen utdyper problemstillingen:
Tverrfaglighet, konkurransedyktighet, næringslivssamarbeid,
økonomi- og teknologistudier som satsingsområder.
Ordene springer i mot oss og gjør dokumentet mistenkelig
likt andre strategidokumenter vi kjenner. Jeff Guy er naturlig
nok bekymret for hvordan de humanistiske fagene skal overleve.
Han vil at universitetet skal fylles av vitebegjærlige unge
mennesker som er mer interessert i mennesker enn i produktutvikling
og salg.
Lik resten av verden er universitetene i Sør-Afrika utsatt
for økende kommersielt press.
- Omlegginga til markedsøkonomi har kommet for fort, mener
Guy og forteller om en akademisk hverdag preget av store finansielle
problemer: Oppgavene har økt mens de statlige overføringene
har blitt mindre. Universitetet blir stadig mer avhengig av fondsmidler
utenfra, og det medfører at aktiviteten blir mer og mer
rettet mot næringsliv og produksjon. De samfunnsvitenskapelige
og humanistiske fagene blir skadelidende. Businessfag og IT blir
de store vinnerne. - Akkurat de samme problemstillingene som bekymrer
Dragvollmiljøet, sier Guy med et megetsigende blikk.
|
Instituttleder Jeff Guy er skeptisk til
metodene som brukes i studentrekrutteringen. |
Nye skiller.
Universitetet har åpenbart gjennomgått store forandringer
de åtte årene som har gått siden forrige gang
Universitetsavisa var på besøk. Guy var da nylig
kommet tilbake til Durban etter seks år som professor ved
Historisk institutt på Dragvoll. Han kom hjem til et land
på randen av borgerkrig, der frontene sto steilt mot hverandre
og alt kunne tenkes å skje. Opphevelse av raseskillepolitikken,
frie valg og demokratisering preget dagsordenen. Utfordringene
var mange og komplekse. Selv om University of Natal hadde flere
svarte studenter enn mange andre sør-afrikanske universiteter
på den tida, var svarte og fargede et bittelite mindretall.
Nå skulle andelen svarte studenter økes kraftig uten
at det ble tilført nødvendige ressurser for å
gjennomføre prosessen.
Selv om mange syns at forandringen går langsomt, har mye
utvilsomt blitt bedre. Rasefordelinga blant studentene er blitt
mer i samsvar med rasefordelinga i befolkninga. På campusen
i Durban er de hvite blitt tallmessig underlegne. Men fremdeles
er det langt igjen til at studentene kan konkurrere på like
vilkår. Åpen rasediskriminering er forbudt, - nå
er det økonomien som lager skillene, og grepet er jernhardt.
Forskjellen mellom fattige og rike er himmelvid. Fremdeles bor
millioner svarte i rene slumstrøk. Utenfor storbyene og
turistidyllen fins landsbyer som ennå lever av naturalhusholdning.
De dyrker jorda med primitive redskaper og mangler både
strøm og innlagt vann. Fremdeles er det et hav av kvalitetsforskjell
på grunnskoleutdanninga. Det store flertallet av svarte
ungdommer har et langt svakere grunnlag når de starter på
høyere utdanning.
Vi fortsetter besøksrunden på den betagende vakre
campusen der grøntanlegg og palmer omkranser arkitektoniske
perler og ikke fullt så forseggjorte bygninger. Universitetet
ligger på en høyde med fri utsikt over byen og en
av verdens største havner. Samtlige fagmiljøer er
på banen og slåss om publikums oppmerksomhet. Innimellom
underholdes vi av zulusang og dans til heftig trommeakkompagnement.
Vi styrer mot bygningen til Students Union og syns granngivelig
vi hører fjerne toner av sekkepiper. Joda. Det er ikke
hallusinasjoner. Students Union deltar også i rekrutteringsarbeidet,
med Scotland the Brave som bakgrunnsmusikk...
Kjemper for rettferdighet
Kampen mot aids og akademisk eksklusjon er de viktigste sakene
for studentpolitikere i Sør-Afrika.
Studentpolitiker Thulan Mkhize (32) er på
mange måter en typisk representant for den svarte gjennomsnittsstudenten
i Sør-Afrika. Han kommer fra en fattig landkommune der
det ikke er vanlig å søke høyere utdanning.
Han ville aller helst reise hjem etter studiene og anvende kunnskapen
han har tilegnet seg, blant sine egne. Men ingen har råd
til å lønne ham. Thulan håper han kan tilby
assistanse på ulønnet og frivillig basis.
Lik resten av samfunnet er hele utdanningssystemet i Sør-Afrika
under reform. Mange synes forandringene skjer alt for langsomt,
og utålmodigheten brer seg. Dette gjelder også for
Thulan Mkhize, regionleder for den radikale studentorganisasjonen
South African Students Congress. Han forteller at de viktigste
kampsakene er bekjempelsen av aids og å hindre økonomisk
og akademisk eksklusjon av studenter.
450 ekskludert.
Akademisk eksklusjon rammer studenter som ikke blir ferdig på
normert tid. Økonomisk eksklusjon betyr at studenter blir
utestengt fra studiet fordi de ikke betaler semesteravgiften.
Begge deler rammer i all hovedsak svarte studenter.
- I fjor ble drøyt 450 studenter rammet av akademisk eksklusjon,
forteller Thulan. - Nesten halvparten gikk på linjene for
økonomi & ledelse og ingeniørfag. Medisin hadde
færrest tilfeller.
Thulan forteller at det er flere nivåer av utestenging.
Noen får beskjed om at eksklusjonen gjelder for all framtid.
Andre blir tilbudt delstudier ved universitetet i samarbeid med
Unisa, en tradisjonsrik og veletablert organisasjon for brevundervisning.
Thulan klandrer universitetetsledelsen for å snakke med
to tunger. - De gir inntrykk av at alle studenter er like velkomne,
men favoriserer de økonomisk velstående. Det kan
gjøres mye mer for å hjelpe dårlig stilte studenter.
Vi mener undervisning er en rettighet og at alle skal ha like
muligheter til å velge en utdannelse. Slik er det ikke i
dag, hevder Thulan.
Han mener at universitetsledelsen kan gjøre en god del
for å rette på skjevhetene. Blant annet ved å
tilby ekstrakurs for svarte studenter som har den dårligste
grunnutdanninga. Studentorganisasjonen jobber også i forhold
til politiske myndigheter. Stikkordene her er større statlige
overføringer til universitetene og bedre stipendieordninger.
Kjemper mot AIDS.
Den andre store kampsaken er bekjempelsen av aids. Det er vanskelig
å bringe fram pålitelige tall, men det blir anslått
at hver fjerde sør-afrikaner er HIV-smittet eller har utviklet
aids. Aids rammer i alle aldre og i alle samfunnslag, men er naturlig
nok mest utbredt blant de fattigste. Studentorganisasjonene legger
ned store ressurser i arbeidet for opplysning og holdningsendringer.
Ny lærerutdanning
Sør-Afrika skal gjennomføre en reform av lærerutdanninga
i 2001. Til nå har landet hatt 105 lærerskoler. De
har vært selvstendige enheter og har variert veldig i form
og innhold. Til neste år skal antall lærerskoler ned
til 25 enheter som skal tilknyttes universitetene. Videre skal
studiet forlenges fra tre til fire år. Til sammen skal dette
sikre bedre og mer lik undervisning.
Tekst og foto: Synnøve
Ressem
|