...men hvem skal håndheve forbudet?
Å bryte regler har lang tradisjon ved universitetet, og enkelte vil blåse røykeforbudet en lang pinne. Universitetsledelsen akter ikke å bedrive overvåking, og advarer mot unødig polarisering - men vil heller ikke akseptere regelbrudd.
Den nikotinavhengige NTNUer som vil stille suget med en stimulerende giftpinne, og det på eget kontor, må nå skynde seg som besatt: Den 1. september - det bestemte Kollegiet i mars - skal det være definitivt slutt på alt som heter røyking innendørs i NTNUs bygninger. Unntatt fram til årsskiftet er de par-tre røykekantinene som fortsatt finnes, men etter nyttår er det ugjenkallelig slutt på moroa der også.
Da må nikotinsuget stilles med plaster og tyggegummi. Eller ved at man med jevne mellomrom tusler ut i vinterværet, stiller seg hutrende opp på anvist sted - i god avstand fra inngangspartiene - og tar de nødvendige trekk av sneip eller pipe.
Noen benytter kanskje anledningen til et forsøk på å stumpe røyken for godt, og ønsker forbudet nølende velkommen. Men andre har faktisk overhodet ingen ønsker eller planer om å slutte, og finner det uverdig at voksne mennesker skal sendes ut i kulda fordi noen har bestemt at røyking er fy.
Vil holde seg hjemme
- Vedtaket er direkte hensynsløst mot oss som er avhengige av røyken. Greit nok at røyking er et arbeidsmiljøspørsmål, men nå er det vi som får ødelagt arbeidsmiljøet. Det måtte da være mulig å ordne dette så alle parter ble fornøyd. Se ikke bort fra at flere av oss etter nyttår vil arbeide hjemme de timene vi ikke har undervisning eller veiledning!
Denne kraftsalven kommer fra et knippe nikotinavhengige NTNU-professorer Universitetsavisa har snakket med. Ingen av de krigerske røykerne er imidlertid villige til å uttale seg under fullt navn. Det finnes regler om tilstedeværelsesplikt - regler som uansett brytes både titt og ofte - og de færreste ønsker å utfordre fakultetsledelsene sine ytterligere på akkurat dette ømfintlige spørsmålet.
Andre, som heller ikke vil stå fram med navn, antar at de fortsatt vil røyke på kontoret, men heretter i smug og foran åpent vindu, omtrent som mindreårige gjør på gutterommet hjemme. ? Kunne man ikke unnet oss en siste rest av verdighet? spør de.
Advarer mot polarisering
Assisterende universitetsdirektør Peter Lykke - selv røyker, men ikke på jobben - tror imidlertid dette skal gå seg til, som det meste gjør her i verden. Sanksjoner av typen «Skutt blir den...» vil han ikke på noen måte innføre, og noen politistat hvor overvåkere går korridorlangs og snuser i dørsprekkene, vil han slett ikke ha. Tvert imot, han advarer mot unødvendig agressive reaksjoner fra anti-røykere som måtte få øye på en sigarett. Slikt bare øker polariseringen, mener han.
- Men det er klart at regelen skal etterleves, som alle de andre reglene vi har. Og det er arbeidsleders ansvar å se til at den ikke brytes. Folk kan ikke bare velge å overse den, eller begynne å holde seg hjemme, påpeker Lykke.
- Det er mange regler ved NTNU, som ikke blir etterlevd...?
- Ja, og det er også tradisjon for at ingenting skjer før det eventuelt leveres inn en klage. I dette tilfellet er det snakk om et arbeidsmiljøspørsmål. Dermed kan man ta opp problemet med ulovlig røyking - hvis det oppstår - med tillitsvalgt eller hovedverneombud, sier Peter Lykke.
15 tilbys avvenningskurs
Skal vi tro bedriftssykepleier Anne Beth Holte i Helse-, miljø- og sikkerhetsseksjonen (HMS) ved NTNU, går det imidlertid udramatisk for seg når fullstendig røykeforbud innføres ved store institusjoner. ? Erfaringer fra flere store, norske sykehus viser at når først forbudet er på plass, blir det etterlevd, og klagene stilner overraskende fort, sier hun.
Nå har kanskje andre institusjoner vært langt rausere med avvenningstilbud, enn hva NTNU vil være. HMS-seksjonen planlegger ett røykekuttkurs i semesteret, med plass til 15 personer, og kurset vil ikke bli gratis. ? Men erfaringene fra andre steder viser at etterspørselen på røykeavvenningskurs ofte ikke er så stor, sier Anne Beth Holte.