|
|
Redaktør: Teknisk ansvarlig:
|
|
Synkende driftsbudsjett gir synlig forfall: Ringve botaniske hage forfaller. Driftstilskuddet blir lavere år for år, og nå spør hagens leder, Kjell Ivar Flatberg, om NTNU i det hele tatt vil ta seg råd til å drive denne grønne lungen.
Det er tidlig høst, og fortsatt grønt på Ringve. Rundt gårdsanlegget gløder sommerblomstene i sirlige og velpleide bed, og utenfor veksthuset står primulaplanter på rad og rekke. De skal danne grunnstammen i en ny avdeling: en primula-hage finansiert av eksterne fondsmidler. Men renessansehagen fra 1994 er stengt og under utbedring. De 150 år gamle trærne i parken foran gårdsanlegget har bare delvis fått den pleie de trenger. Publikumstoalettet finnes fortsatt bare på papiret. Labyrinthekken i den delen av hagen som viser plantesystemer, viser tydelige tegn på aldersdomssvakhet. Skilting og informasjon er gjennomgående dårlig i hele anlegget. Og ugresset sprer seg i mange av anleggene. - De ansatte gjør alt som står i deres makt for å holde anlegget ved like. Men hvis ikke driftstilskuddet blir vesentlig større, vil forfallet øke. Nå må universitetet spørre seg om vi i det hele tatt har råd til å drive Ringve botaniske hage, sier Kjell Ivar Flatberg. Store vyer. Det skortet ikke på vyer da det såkalte Gjærevoll-utvalget i 1970 presenterte sine planer for det som skulle bli Ringve botaniske hage. Her skulle bli en rekke spesialanlegg, flere veksthus, og 10 fast ansatte. Minst. Men virkeligheten er sjelden i samsvar med drømmene, og som årene gikk, måtte det ene delprosjektet etter det andre av ressursmessige hensyn skrinlegges. I dag består Ringve botaniske hage av fire hovedavdelinger. Det er arboretet, med ca 120 arter av trær og busker fra den nordlige halvkule. Det er systemet, som viser slektskapet mellom ulike plantegrupper, med ca 1200 planter. Det er renessansehagen, en historisk urtehage. Og det er parken, som er restaurert i engelsk landskapsstil fra siste halvdel av 1800-tallet. I tillegg kommer flere mindre samlinger av små trær, busker og stauder. Og snart kommer altså et eget anlegg for primulaer. Til å skjøtte dette har hagen én fast vitenskapelig og tre gartnerfaglige stillinger, slik har det vært siden 1976. I tillegg kommer ekstrahjelp i vekstsesongen. Driftsbudsjettet var for fem år siden på 445 000 kroner. Det har, som så mange andre av universitetets driftsbudsjetter, skrumpet år for år, og er nå nede på 350 000 kroner. De pengene skal dekke absolutt alt, fra frøposer og kulepenner til plenklippere og jordlass - og lønn til sommerhjelperne. - Når en hage blir eldre, øker vedlikeholdsbehovet. Fikk vi en ekstra gartnerstilling og det dobbelte i driftstilskudd, skulle vi klare å holde dagens anlegg presentabelt. I dag beveger vi oss helt på kanten av det mulige. Og hver oppgave vi bruker ressurser på, medfører at andre nødvendige oppgaver må ligge, beklager Kjell Ivar Flatberg. Ringve botaniske hage
Ingen "sak" midt i budsjettåret Lokale massemedier har det siste halvåret omtalt forfallet på Ringve. Etter disse oppslagene ba Kollegiet om å få en orientering om tingenes tilstand. En slik ble avgitt i slutten av mai, i form av et fyldig notat fra Kjell Ivar Flatberg. Men det medfører ikke at Ringve har blitt en "sak" midt i budsjettåret. - Det blir Vitenskapsmuseets ansvar å vurdere saken i forhold til neste års budsjett, sier ass. universitetsdirektør Peter Lykke til Universitetsavisa. Tekst og foto: Lisa Olstad |
