«Hinduismen smuldrer langsomt hen, og kristendommen kryper langsomt inn i alle kroker», skrev dansken Herman Jensen i India for hundre år siden. De nærmere 800 millioner hinduene som lever i India i dag, beviser hvor feil han tok om denne religionen, som også har vært opphav for buddhismen.

Hinduismen har, i motsetning til de andre store verdensreligionene, ingen grunnlegger. De eldste spor av hinduismen finner vi i veda-skriftene fra omkring 1200 f.Kr., men forskerne regner med at hinduismen har sine røtter i en urindisk landsbykultur som eksisterte flere tusen år tidligere.

Omkring år 2000 f.Kr. kom arierne til Indusdalen nord i India og Pakistan, noe som påvirket religionen i området. Ariernes religiøse ofringer til naturkreftene smeltet etter hvert sammen med urbefolkningens tilbedelse av gudeskikkelser som Shiva, Krishna og Rama. Samtidig oppstod kastevesenet, antakelig på grunn av motsetningene mellom de lyshudede arierne og den opprinnelige befolkningen ? draviderne.

De hellige skriftene

Vedaene er samlinger av hymner og rituelle formularer. De inneholder også mer filosofiske tekster om hvordan verden og menneskene ble til, som disse strofene:

«Ingen kjenner til skapelsens årsak/eller til hvem som har fremkalt den. Kun den, som bor i den høyeste himmel/kan vite det, og kanskje vet han det ikke.»

Senere kom andre hellige skrifter. Upanishadene formidler guruenes lære om veien til frelse. Mahabharata og Rama-yana er mektige episke verk som aldri slutter å fascinere Indias hinduer. Disse skriftene dramatiseres stadig i endeløse serier på indisk fjernsyn. De to verkene kan sammenlignes med Iliaden og Odysseen på den måten at de alle handler om kriger mellom gode og onde krefter med både mennesker og guder som aktører.

Diktverket Bhagavadgita fra det tredje eller andre århundre f.Kr., en del av Mahabharata, er en samtale mellom krigeren Arjuna og guden Krishna om hvor viktig det er å leve i tro og tillit til den ene gud.

Tilpasningsdyktig

Flere ganger har hinduismen vært truet av andre religioners ekspansjon på det indiske subkontinent. Etter tur har buddhister, muslimer og kristne øvet sterkt press på hinduismen. At hinduismen har overlevd, skyldes en merkelige blanding av fasthet og fleksibilitet.

På den ene siden har hinduismen tilpasset seg omgivelsene i en slik grad at det nesten er umulig å beskrive denne religionen. Den rommer animister som frykter onde ånder, polyteister som tilber flere guder, monoteister som holder seg til én personlig gud, mystikere som bare har gud som et begrep og ateister som benekter eksistensen av en gud. Statsmannen Nehru sa en gang at det er et spørsmål om hinduismen overhodet kan kalles en religion, slik ordet vanligvis brukes. Dens innerste prinsipp synes å være «å leve og la leve».

Men den andre siden av hinduismen er strenge ritualer og kastevesenets ubøyelige sosiale system, som virker som et effektivt forsvarssystem mot enhver inntrenger.

Sjelevandring

Felles for hinduene er tre grunnleggende begreper:

Samsara er sanskrit for sjelevandring, den uopphørlige syklus av fødsel og død og ny fødsel.

Karma betyr gjerninger og dreier seg om gjengjeldelsens lov. Mennesket høster i dette livet hva det sådde i sitt tidligere liv. Karma kan være brutal, som denne strofen fra Mahabharata uttrykker: «De som dreper en ku, vil tilbringe like så mange år i helvete som det er hår på kuens kropp».

Moksha er hinduismens ord for salighet, ensbetydende med sjelens frigjørelse fra denne verden. Målet for hinduen er å frigjøre sjelen fra samsara og karma. Ifølge Bhagavatgita oppnås dette gjennom ubetinget hengivenhet for guden i blind tillit ? bhakti.

Brahminene

Øverst i kastesystemet står brahminene - prestene. Omkring 700 f.Kr., etter sammensmeltningen av ariernes og Indusda-lens religion, eksisterte detaljerte forskrifter for offer-ritualene som ga brahminene enorm makt. Frigjørelse av sjelen var helt og fullt avhengig av at prestene gjennomførte ritualene korrekt. I praksis ble brahmin-prestene satt høyere enn gudene.

Som en reaksjon på denne ritualismen oppstod ashramene. En ashram er et sted der hinduer under veiledning fra en guru blir opplyst om veien til frelse. Ashramene blomstrer fortsatt og fikk stor oppmerksomhet i Vesten da The Beatles ved utgangen av 60-tallet reiste til en ashram i Rishikesh i Nord-India.

Reaksjonen mot hinduismens ritualer og kastevesenet har også avfødt nye religioner, blant annet jainismen. Den utgjør en liten, men betydningsfull minoritet i dagens India.

På 1500-tallet skapte Nanak sikhismen. Nanak forsøkte å bygge bru mellom muslimer og hinduer. Sikhene er monoteister og tror i likhet med hinduene på sjelevandring. De er sterkt imot kastevesenet. Mannlige sikher kjennetegnes ved sin spisse turban.

Buddhismen

Den mest kjente av hinduismens avleggere er buddhismen, grunnlagt på 500-tallet f.Kr. av prins Siddharta Gautama, senere kalt Buddha. Han mente at mennesket bare kan oppnå frelse ved å overvinne sitt begjær - det vil si begjæret etter makt, materielle goder og nytelse - og ved å leve et etisk liv i kjærlighet til sine medskapninger.

Gautama var en kongesønn helt i nord mot grensen til Nepal. Han levde først i luksus og uten kontakt med vanlige menneskers hverdagsliv. Da han søkte utenfor palassets murer, møtte han en verden som sjokkerte og rystet ham. Gautama slo seg sammen med en vandrende tiggermunk, som ble hans guru.

Buddha forkastet såvel nytelse som selvplaging. Veien til innsikt gikk etter hans mening gjennom en middelvei. Buddhismen er kjent som en svært tolerant religion og den har alltid hatt stor gjennomslagskraft over kulturgrensene. Fra India spredte buddhismen seg til Sri Lanka, Persia og Østturkistan. Senere vandret buddhismen til Kina, Korea, Japan, Vietnam, Burma og deler av nåværende Indonesia. Til Tibet kom buddhismen i det femte århundre. I India utgjør buddhistene en svært liten minoritet, men deres innflytelse er stor.

Populært fag

NTNUs institutt for religionsvitenskap tilbyr et valgfritt, 5-vekttalls kurs om hinduisme og buddhisme som en del av faget Kristendomskunnskap med religion og livssynsorientering. I det nye faget Religionsvitenskap, som tilbys fra høsten av, hører hinduisme og buddhisme inn i 5-vekttallskurset om Sør-Asias religioner.

Interessen for å studere hinduisme blant studentene er stor, og ikke bare blant de som vil bli lærere i kristendomsfag og derfor må kjenne til alle de store verdensreligionene. En annen og stadig mer aktuell innfallsvinkel til studier i indisk religion, er kunnskap om kulturen. Hindu-ismen er så sammenvevd med det indiske samfunn at alle som ønsker å komme i kontakt med indere, må ha en viss kunnskap om religionen, enten de skal studere, forske eller drive næringsvirksomhet i landet.