Redaktør:
Tore Oksholen
 

Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

Kvalitet: NTNU-rektor Emil Spjøtvoll ser mye positivt i meldinga som Mjøsutvalget nylig overleverte statsråd Giske. Spjøtvoll mener det er vektlegginga på kvalitet i utdanningen som er det viktigste budskapet i meldinga. Når det gjelder styringsmodell, er Spjøtvoll positiv til å få inn flere eksternt oppnevnte styrerepresentanter. 
- De kan være gode advokater for vår virksomhet, sier han. 

Penger: Nestleder i Mjøsutvalget, Tora Aasland, er krystallklar på at utvalgets forslag gir mer makt til utdanningsinstitusjonene. Men det er ikke tilstrekkelig å gi universitetene og høgskolene mer politisk frihet dersom dette ikke følges opp av økt økonomisk armslag. Det koker ned til at politikerne må bevilge mer penger. Ellers kan den reelle friheten bli temmelig illusorisk. 
- Vi ser faren, sier hun. 

- Avskaffer selvstyre

- Mjøsutvalget avskaffer universitetetenes selvstyre. 
Når KUF sier «hopp», må rektor hoppe. 

* Mjøsutvalget påstår at de vil gi universitetene mer selvstyre: I praksis innebærer forslaget deres at universitetenes selvstyre blir avskaffet. 

* Utvalget prøver å løse grunnleggende institusjonelle problemer ved å omorganisere institusjonens toppledelse. 
Dette representerer en avsporing av debatten. Det er på fakultets- 
og instituttnivå problemene ligger. 

Tidligere rektor ved Universitetet, jusprofessor Jan Fridthjof Bernt, er sterkt kritisk til sider av Mjøsutvalgets innstilling. Jusprofessoren er ekspert på Universitetsloven, og var leder for det utvalget som utarbeidet gjeldende universitets- og høgskolelov. Han presiserer at han ser positivt på vesentlige deler av meldinga, og særlig arbeidet med å reformere studiestruktur og undervisningsformer. Det er når det gjelder ny styremodell, han retter en kraftig advarsel mot forslagene som er kommet på bordet. 

- Man foreslår et system som vil føre til at departementet styrer universitetet gjennom rektor. Når KUF sier «hopp» har rektor ikke annet valg enn å hoppe, sier professor Bernt. 

Motstander mot eksternt flertall

- Dersom man mener at universitetet blir mer effektivt og bedre i stand til å treffe rasjonelle strategiske valg ved at det innføres eksternt styre, tar man grunnleggende feil. Et universitet er en helt særpreget og uhyre kompleks organisasjon som vil bli enda van- 
skeligere å styre hvis man setter de som har kjenner virksomheten innenfra, på sidelinjen som «arbeidstakerrepresentanter» i et styre hvor flertallet har sitt daglige virke et helt annet sted. Dette er en oppskrift på et svakt styre som i praksis vil kunne bli ganske avhengig av rektor eller mer eller mindre tilfeldige kontakter med enkeltpersoner ved institusjonen, sier han. 

Mjøsutvalget er etter jusprofessorens mening fanget av en bedrifts- og markedøkonomisk retorikk som etter hans oppfatning er svært uheldig. 

- Det er skremmende at så mange drar en ukritisk parallell fra næringslivet og til universitetenes virksomhet. Denne tenkemåten tilslører at virksomheten ved universitetene må baseres på at ansvarlige faglige og fagpolitiske representanter er valgt. Det finnes ikke noe marked som kan ta fra oss ansvaret for å husholde med våre begrensede økonomiske og faglige ressurser på en samfunnsmessig ansvarlig måte. Det er ikke et universitets oppgave å drive lønnsom butikk, men å være forvalter og produsent av faglig kompetanse som samfunnet som helhet trenger. I dette arbeidet må vi ha en langsiktig tidshorisont. Dette er verdier som ikke lar seg ivareta verken ved markedsliberalisme eller ved byråkratisk styring. Det er derfor det er grunnleggende viktig at vi bevarer universitetene som uavhengige og selvstendige institusjoner, og ikke som statsforetak som bare har akkurat så mye selvstendighet som departementet til enhver tid finner passende, sier professor Bernt. 

- Feil svar

- Jeg er også dypt bekymret over at man foreslår å avskaffe dagens ordning hvor universitetsrektoren fungerer som en arbeidende styreformann, mens universitetsdirektøren er en profesjonelt ansatt administrator. Dette vil svekke både den faglige og den administrative ledelse av institusjonen. Rektor vil miste sin posisjon som den uavhengige faglige leder for et styre sammensatt av fagfolk, og vil samtidig bli pålagt ansvaret som den øverste administrative leder av institusjonen. Dette er en svært uheldig svekkelse av ledelsesfunksjonen ved universitetene, og gjør også systemet langt mer sårbart enn dagens modell med rektor som den fremste faglig tillitsvalgte og arbeidende styreleder, i samarbeid med en profesjonell administrativ leder, mener professor Bernt. 

Den tidligere universitetsrektoren er helt enig med at universitetsorganisasjonen er overmoden for en gjennomgripende reform, men mener at Mjøs-utvalget har grepet tak i gal ende av problemet. 

- Det vi burde fokusere på, er den indre organiseringen av universitetene, med en tungrodd og tilstivnet institutt- og fakultetsstruktur, med en svært mangelfull faglig ledelse på grunnplanet, og et nesten totalt fravær av ansvarlig personalladministrasjon i forhold til de faglig tilsatte. Mjøsutvalgets innstilling innebærer at vi setter ressursene inn på gale reformer på galt nivå, og kan komme til å bidra til universitetene blir skjøvet gradvis til side til fordel for mer markedstilpassede private og offentlige institusjoner, hevder Jan Fridthjof Bernt. 
 
 

Penger, penger, penger

Oslo: Mjøsutvalgets nestleder Tora Aasland poengterer igjen og igjen at mer penger må til. 

Det er ikke nok å gi økt frihet til universiteter og høgskoler. Men får utvalget politikerne med på økte bevilgninger? 

Gir dere egentlig større frihet til universitetene - dere foreslår at departementet skal oppnevne et flertall (6 av 11) av representantene i det nye hovedstyret, dermed sitter staten like fullt med kontrollen?

- Det vil jeg ikke si. Det har aldri vært snakk om annet enn at universitetene skal være statlige virksomheter. Poenget er at med dette forslaget får institusjonene et selvstendig ansvar for de økonomiske rammebetingelsene, samt for overordnet strategisk virksomhet. Men det aller mest overordnede har det aldri vært meningen at institusjonene skal bestemme selv. 

Men er du ikke redd for at dere med denne modellen åpner for at høyt gasjerte næringslivskjendiser á la Kjell Almskog skal få overta styre og stell ved universitetene?

- Jeg er ikke det. Jeg har selv betraktet på nært hold hvordan Høgskolen i Stavanger først fikk eksternt oppnevnte representanter - på tvers av institusjonens egne ønsker - men som etter hvert opplevde at disse representantene ble institusjonens beste ambassadører. Jeg er ikke bekymret for at vi skal få gjengangere fra det ene høgskole- eller universitetsstyret til det neste. Det er svært viktig at institusjonen er åpen for hva som foregår i samfunnet rundt, og at samfunnet på sin side vet hva institusjonen holder på med. Da er ekstern representasjon en svært god måte til å oppnå dette målet. 

Dere åpner for en utvikling som kan føre til langt mer eksternfinansiering av universitetene, samtidig som de skal gjøres mer autonome. Legger utvalget opp til en «amerikanisering» av norske universiteter og høgskoler?

- Jeg vil ikke kalle det «amerikanisering.» Men vi vil gjerne at man skal plukke fra de positive sidene ved amerikansk høyere utdanning. Jeg tenker først og fremst på kvalitet. Det må bygges opp et læringsmiljø som legger forholdene bedre til rette for studentene. 

Kommersialisering

Statsråd Giske vendte flere ganger tilbake til ordet «kommersialisering» da han kommenterte Mjøsmeldinga under forrige ukes presentasjon. Kommersialisering er noe vi må unngå, poengterte statsråden. Det skal ikke bli slik at universitetene må selge inn seg selv og sine aktiviteter i det private markedet, for å få råd til å drive videre. 

Giske får følge av Aasland. 

- Det er ikke uten grunn at vi ikke har foreslått aksjeselskaper. Universitetene skal ha føringer på sine aktiviteter, og formålsparagrafer som forteller hva de skal drive med. Noe AS skal de definitivt ikke være. 

Dere sier ikke noe om hva som eventuelt bør være øvre grense for hvor mye private midler en høgskole eller et universitet får lov til å ta inn?

- Slike problemstillinger har vi ikke forholdt oss til. Det viktige for oss har vært å presse regjering og storting til å bevilge tilstrekkelig til den modell for grunnfinansiering vi har skissert. Denne grunnfinansieringen er svært viktig. Det skal ikke være slik at man kan tillate seg å slappe av, fordi institusjonene skal få lov til å hente inn penger andre steds fra. 

Men dette er helt avhengig av politikernes velvillighet. Faren er at universitetene og høgskolene får økt politisk frihet av dere, men uten en ledsagende økonomisk frihet - dermed blir den reelle friheten nokså illusorisk?

- Vi ser den faren. Jeg tror det vil være en fordel for utdanningsinstitusjonene at de legger vekt på ryddighet, på klare ansvarsforhold internt når det gjelder kvalitetssikring og i forhold til de utviklingsveier som institusjonen må gå. Det vil være en fordel når det gjelder de statlige institusjonene. Jo bedre rutiner universitetene og høgskolene har internt, jo lettere vil det være å få storting og regjering til å sørge for nødvendig finansiering. 

Smale universitet

Mjøsutvalget åpner for at enkelte spesielt utvalgte høgskoler kan få søke om å bli oppgradert til å bli universitet. Det skal ikke være snakk om å tillate etablering av det utvalget kaller «breddeuniversitet» - altså et fullformat-universitet á la de fire eksisterende. 

Kan du forklare hva som er forskjellen mellom det nye 'smale' universitetet dere foreslår, og en førsteklasses vitenskapelig høgskole av i dag?

- Forskjellen er at en fremragende vitenskapelig høgskole stort sett bare har ett fagområde, mens vi har sagt at et smalt universitet skal ha minst fem slike områder. Dagens breddeuniversitet har rundt ti slike områder, eller fakulteter. Denne tallangivelsen skal ikke være endelig, mer ett forslag. 

Men vil ikke disse nye universitetene stjele ressurser fra de eksisterende?

- Vi forutsetter at det ikke blir slik. Samfunnet har behov for at stadig flere tar høyere utdanning. Derfor må det bli mer penger til forskning og høyere utdanning. Det er ingen vei utenom. 

Tora Aasland peker dessuten på at det også skal være lov for breddeuniversitetene å bli noe smalere. Hun nevner at Universitetet i Oslo har lagt ned fag som ikke opplever den nødvendige tilstrømning. 

- Det er slik institusjonene må tenke: Er det noe man kan være foruten, når det nå blir lov til å være smalere? Kanskje man skal konsentrere seg mer om det man er god på. Jeg ser for meg en situasjon der man kan arbeidsdele litt gjennom samarbeid institusjonene imellom, sier Tora Aasland. 
 
 

Fokus på kvalitet

 

NTNU-rektor Emil Spjøtvoll vil sette søkelyset på kvalitet i utdanningen. Dette er det viktigste ved meldingen, poengterer han.

Spørsmålet om hvem som skal styre universitetene, har fanget mye av oppmerksomheten i kjølvannet av Mjøsmeldingens presentasjon 8. mai. NTNU-rektoren vil ha hovedfokus over på de faglige aktivitetene. Hvordan fremmes kvalitet i forskning og utdanning? Det er Mjøsutvalgets tenkning omkring disse spørsmålene som man burde konsentrere seg mest om, mener Spjøtvoll. 

- Jeg er glad om at dette kommer akkurat nå, som det er mye oppmerksomhet omkring disse spørsmålene også fra Stortingets og Regjeringens side, sier han. 

Spjøtvoll nevner spesielt utvalgets tanker om at 'pengene skal følge studenten,' lærestedene i større grad premieres for antall uteksaminerte kandidater. 

- Det er noen som er redd for at vi da vil uteksaminere studenter for enhver pris. Det er jeg ikke redd for, da måtte vi være korrupte, og det er vi ikke. Det ville også være en selvmordsstrategi, om vi skulle slippe fra oss dårligere kandidater. 

Fra spørsmålet om kvalitet er det ikke lang vei til spørsmålet om penger. 

- Det er bra at utvalget tar opp spørsmålet om hvordan våre aktiviteter skal finansieres. Jeg tror det er mye sunnere å ha et finansieringssystem som tar mer hensyn til det vi faktisk skaper av utdannede kandidater.

Det er viktig at universitetene får større handlingsfrihet, poengterer Rektor.  - Det fører til en mye større bevissthet omkring det vi gjør. Det må være klare retningslinjer for hva vi får penger til. Politisk

«Det er noen som er  redd for at vi da vil  uteksaminere studenter  for enhver pris.  Det er jeg ikke redd for,  da måtte vi være korrupte,  og det er vi ikke.»

lobbyvirksomhet i Stortingets korridorer bør ikke være avgjørende for hva du får av penger. 

Spjøtvoll hilser velkommen et system hvor universitetene kun får rammebevilgninger. I dag har politikerne for stor anledning til å gå inn på detaljnivå, og bevilge særbeløp til spesifikke formål innenfor universitetets virksomhet. Dette tillater for stor detaljstyring fra politisk hold, sier han. 

Mener du utvalgets forslag til endring av universitetenes styringsstruktur, ikke er så viktig?

- Jeg tror dette med styringssystemene er mindre vesentlig. Men det er en sammenheng mellom større økonomisk og juridisk handlefrihet og spørsmålet om sterkere ekstern representasjon i styrene. Det er jo samfunnet som vil bli representert gjennom en slik nyordning. 

Rektor ansettes?

Mjøsutvalget foreslår videre at rektor heretter skal utpekes og ansettes, og ikke velges av universitetspopulasjonen, slik som i dag. Spjøtvoll mener imidlertid det er mindre viktig hvordan og av hvem rektor utpekes, om det er av hovedstyret, av det foreslåtte faglige kollegium eller av departementet. 

- Det jeg synes er svært viktig, er at ansettelsesprosedyren er slik at man får fatt i de virkelig gode kandidatene. Og da synes jeg ikke dagens metode representerer noen god prosess: Vi har en lav valgdeltakelse. Moderne universiteter er komplekse og store organisasjoner, og det er viktig at personen som ansettes, har de riktige kvalifikasjonene. 

Foretrekker du en slags konsernstyremodell, med headhunting av den foretrukne kandidaten, slik det skjer innen det private næringsliv?

- Jeg har vanskeligheter for å se den sammenhengen. Det er ikke bare i næringslivet at ledere plukkes ut på den måten. For øvrig vil jeg presisere at det er avgjørende at den valgte lederen har tillit innad i organisasjonen. 

Mjøsmodellen legger opp til økt politisk frihet. Men det er ikke sikkert at det blir økte bevilgninger av den grunn. Risikerer man ikke at økt politisk frihet blir spolert av manglende økonomisk frihet?

- Hva vi får av myndighetene, kan variere i takt med den generelle økonomiske situasjonen i samfunnet. Men økonomisk handlefrihet kan også være at vi får adgang til å ta opp lån, for å finansiere aktiviteter vi mener er tvingende nødvendig. Poenget er at vi må bli raskere og mer fleksible enn hva vi er i dag. 

NTNU-rektoren poengterer at flere eksterne representanter i hovedstyret kan virke svært gunstig for institusjonen. 

- Slike representanter kan på en uavhengig måte argumentere for vår situasjon. Politikerne har mange ting de skal ta hensyn til, som må balanseres. Eksterne representanter kan bli mer rene 'advokater' for vår virksomhet. 

Fagkunnskap mangler

Mjøsutvalget foreslår å opprette et eget faglig kollegium som skal ha hovedansvaret for de faglige aktivitetene ved institusjonen. Dette er et forslag Spjøtvoll hilser velkommen. 

- Styret ved universitetene har ikke bred kunnskap om den faglige virksomheten. Selv med de interne representantene vil det være litt tilfeldig hvor mye kunnskap som besittes når det gjelder faglige spørsmål. I dag ligger denne faglige kunnskapen i dekanmøtet, men vil altså ligge i dette faglige kollegiet i og med dette forslaget. 

Spjøtvoll støtter forslaget om å innføre et internasjonalt gradssystem, som samtidig innebærer en nedkorting av de lange studieløpene. I stedet bør man satse mer på etter- og videreutdanning. Det vil også være en fordel å skille ut de som ønsker å ta en forskerutdanning, ved at dette konsentreres innenfor doktorgradsløpet. 
 
 

Dekanenes reaksjoner

Universitetsavisa sendte ut likelydende spørsmål til Dekanatet ved NTNU. Spørsmålene ble sendt via epost, og med kort tidsfrist. Således fikk vi respons kun fra to dekaner, Jan Morten Dyrstad fra SVT-fakultetet, og Petter Aaslestad fra HF. Deres svar bringes her. 

1. Hva er det viktigste med meldinga? 

Dyrstad:

Det aller viktigste med Mjøs-utredningen er at den reiser debatt om flere sentrale sider ved høyere utdanning og forskning i Norge, med et erklært siktemål om å styrke kvaliteten. Når det gjelder konkrete forslag, synes jeg nok at forslagene om endringer i gradsstrukturen og større økonomisk frihet for universitetene er de viktigste. 

Aaslestad:

Rapportens 6-700 sider utgjør nærmest en encyklopedi over all høyere utdanning. Det viktigste nå er å lese den grundig. Mellom linjene ligger det sannsynligvis ideologiske spenninger. Disse må avdekkes før vi kan vurdere holdbarheten av de forenklende, vakre slogans av typen «studenten i sentrum» og «større frihet til institusjonene». 

2. Er det noe ved meldinga du reagerer negativt på? 

Dyrstad:

Jeg har ikke lest utredningen og vil være forsiktig med å komme med klare synspunkter på dette spørsmålet. Skal jeg være negativ, vil jeg si at utvalget gjør den statlige styringen av universitetene til et for stort problem, og jeg synes ikke at de forslagene som lanseres, nødvendigvis gjør at universitetene får en friere stilling. Det kan absolutt settes spørsmålstegn ved hvorvidt kontrakter mellom staten og det enkelte universitet, sammen med et styreflertall oppnevnt av departementet, gir universitetene større frihet i forhold til staten. På den annen side er det meget viktig at universitetene får større frihet når det gjelder økonomiske disposisjoner, og det er mulig dette bare lar seg realiseres ved at universitetene blir særlovsselskaper. 

Aaslestad:

Ved første øyekast kan innstillingen virke mindre poengtert enn forventet. De store kontroversielle spørsmål, som for eksempel gradsstrukturen, blir nærmest returnert til fagmiljøene. Uklarhetene bunner muligens i manglende politisk visjon. At landet har fått en annen regjering enn den som oppnevnte utvalget, kan forhåpentlig bidra til at vi får en skarpere debatt om verdigrunnlaget i innstillingen. 

3. Hva skal til for at de momentene ved meldinga som du finner mest lovende, skal kunne bli realisert? 

Dyrstad:

At det ikke blir fokusert for sterkt på organisatoriske problemstillinger og endringer. Både Orgut-utredningen, og implementeringen av Orgut-vedtakene som vi først nå er i ferd med å få på plass, tok tid og krefter. Vi må ta fatt i de forslagene som bringer oss videre faglig, både med hensyn til nye undervisningsprogrammer og forskningsinitiativ. 

Aaslestad:

Debatten om Mjøs-utvalget er nødt til å bli langvarig. Det er viktig at for eksempel Universitetsavisa engasjerer seg framover - og gjerne selv initierer universitetspolitisk diskusjon - også etter at den første nyhetens interesse har lagt seg. Det blir tungt å ta stilling til Mjøsutvalget dersom ingen orker å debattere annet enn spissformuleringen fra markedsføringen av den. 

Seminar

Den 13. juni vil det bli arrangert et seminar om Mjøsutvalgets melding. Det er Midt-Norsk Nettverk som står som arrangør.