25 år med ekspansjon
Mengden av studenter, ansatte og forskning bare øker ved Det
medisinske fakultet i Trondheim. Nylig feiret de sin egen vellykkethet.
Jon Lamvik ble den første medisinske professor ved NTH, samtidig
som han jobbet som spesiallege ved Regionsykehuset i Trondheim (RiT). Han
blir holdt for å være både far og fødselshjelper
for opprettelsen av legestudiet i Trondheim.
Professor og Det medisinske
fakultets fødselson Lamvik, mimret om medisinstudiets start på
syttitallet i sitt historiske tilbakeblikk på jubileumsseminaret
- Når jeg ser tilbake på disse årene, slår det
meg hvilken formidabel forskjell det er fra da og nå. For 25 år
siden var det ingen som snakket om legemangel. Vi har hatt en voldsom økende
velstandsutvikling i Norge, hvor man i dag har behov utover det nødtørftigste,
åpnet Lamvik med, da han for det halvfulle auditoriet ga et historisk
tilbakeblikk på medisinstudiets vei til etablering.
Trang fødsel
Professor Jon Lamvik så potensialet i kombinasjonen mellom teknologi
og medisin. Han mente at universitetet uten et medi-
sinsk fakultet ikke var et skikkelig universitet. Han mente også
at RiT måtte få knyttet til seg et skikkelig medisinstudium.
Fakultetet ble opprettet i 1974, og i 1975 kom de første 40 studentene
som hadde fullført sitt prekliniske studium i Bergen.
- Budsjettet og interessen fra departementet var labert. I sitt stillingsbudsjett
omtalte departementet den medisinske utdanningen i Trondheim for «en
medisinsk skole». Det var Bjartmar Gjerde som måtte dementere
og love at fakultetet i Trondheim skulle få de samme mulighetene
til å utvikle seg, som de andre medisinske fakultetene i Norge.
Allerede på slutten av syttitallet begynte fakultetet å
samarbeide med det teknologiske miljøet på daværende
NTH. Senere har forskningen hatt en ekspanderende utvikling. I 1991 stod
Medisinsk teknisk forskningssenter ferdig, og fakultetet flyttet inn i
de flotte lokalene. Teknologer og medisinere fikk dermed jobbe under samme
tak ? nær sykehuset. Nå er medisinsk teknologi ett av de viktigste
satsningsområdene, ikke bare på fakultetet, men for hele NTNU.
Effektivt studium
Forhenværende dekan Kåre Molne fortalte tilhørerne
på jubileumsseminaret om overgangen til et fullverdig medisinutdanning.
Fra Gudmund Hernes fikk han beskjed om at medisinstudiet i Norge er altfor
langt. Molne fikk tre-måneders-frist til å lage et effektivt
studium med impulser fra legeutdanninger utenfra. På den tiden skjedde
det en del endringer på de medisinske utdannelser rundt omkring i
verden. Et prosjektstyre besøkte legestudier ved andre universitet
i Tromsø og i utlandet. Det ble så laget et studium med vekt
på problembasert læringsmetode (PBL) hvor studentene allerede
fra første dag får kontakt med de virkelige problemstillingene
en lege står overfor. I Trondheim fikk man en ordning hvor man i
første del av studiet tar for seg kliniske problemstillinger som
skal gi en økt basalfaglig forståelse, mens i den siste del
av studiet skal den basalfaglige forståelse være med på
å belyse kliniske problemstillinger. Utplassering på sykehus
er en forutsetning for studiet.
Året 1991 vedtok Stortinget at Trondheim også skulle utdanne
preklinisk, et studium som til sammen skulle være på 5 1/2
år. I 1993 fikk fakultetet sitt første kull som tok hele legeutdanningen.
Våren 1999 var det første kullet ferdig utdannet. Og i dag
er det over 500 studenter på studiet. RIT 2000 er dimensjonert for
720 studenter.
Skryt og festligheter
I sin tale til Det medisinske fakultet skrøt prorektor Kathrine
Skretting uhemmet av det medisinske miljøet. Hun diagnostiserte
fakultetet som et miljø som er voksent, modent, friskt og fullt
av krefter, kunnskapsrikt, dyktig og fullt av initiativ. Hun la til at
legestudiet i Trondheim har 28 prosent høyere søkertall enn
ellers i landet, og flest publikasjoner av alle faglige ansatte ved NTNU.
- Skjønt kostnadene er høye, er medisinerne våre
vel verdt prisen, sa prorektoren.
Sammen med alle NTNUs dekaner feiret Det medisinske fakultet nylig seg
selv i to hele dager. Den første dagen var viet et seminar om medisinsk
teknologi, hvor gjester fra både Harvard/MIT og KUF deltok. Det var
også viet plass til en debatt omkring fagpolitiske spørsmål.
Fredag 12. mai var det jubileumsseminar med tilbakeblikk, musikk
og kunstneriske innslag. Det hele ble avsluttet med en jubileumsfest i
Studentersamfundet.
KAREN ANNE OKSTAD
FOTO: SISSEL MYKLEBUST
|