Kraft i konkurranse
Vann blir grønt?
Norske interesser ønsker å få
vannkrafta grønn og dermed sikre en høyere pris
på det europeiske kraftmarkedet. Nå skal Sintef
og NTNU sammen med Energiforsyningenes Fellesorganisasjon (Enfo)
arrangere et seminar med tema: grønn strøm fra
vannkraft. Her skal de diskutere hvordan man kan designe vann
grønt. Bellona mener imidlertid man får lite miljøvern
ved å gi mange gamle norske vannkraftverk grønn
status..
Vind i motvind?
Norge har unike muligheter for utbygging av vindkraftparker
som kan produsere konkurransedyktig grønn strøm.
Et mulig virkemiddel for å fremme ny fornybar energi som
vindkraft, er å skille mellom ulike typer produksjon av
strøm. Hvis vannkrafta får samme status som ny
fornybar energi, vil dette gå ut over vindenergi som dermed
ikke vil bli stimulert fram i markedet.
Vannkraft designes grønn
Vannkrafta blir i stor grad holdt utenfor det
gode miljøselskap. Nå skal den designes grønn.
|
Kan man designe vannkraft grønn ved
å regulere vannmengden annerledes, slippe ut mer vann
og gjøre det bedre for fisken, og slik minimalisere
inngrepet? |
Det er ikke til å komme bort fra at et
vannkraftverk mange steder gjør et grovt inngrep i naturen
og økosystemet, som kan ha alvorlige konsekvenser for
arter og den lokale biotopen. Ut fra økologiske vurderinger
vil nye fornybare energikilder som vind-, sol-, bølge-
og bioenergi, ofte være bedre løsninger. Trolig
vil disse nye fornybare energikildene etter hvert også
ut fra økonomiske og tekniske vurderinger bli konkurransedyktige
som grønn strøm. Dermed ropes det et varsku i
vannkraftkretser. De vil også være grønne
og miljøriktige for å kunne hevde seg i et framtidig
kraftmarked.
Vannkraft en energi-ener?
Vannkraftstasjonene har et stort forsprang. De
er allerede etablert, og mesteparten av strømkraften
i Norge i dag kommer fra vannkraft.
- Det er allment akseptert at vannkraft er en
fornybar energikilde som ikke fører til kjemisk forurensing
under energiproduksjonen. Til tross for naturinngrep ved etablering
og utbygging, er vannkraft, sammenlignet med energi fra kull-,
gass- og oljeutvinning, mer akseptabel med tanke på forurensning.
Mens kraft fra kull, gass og olje har en betydelig global virkning,
har vannkrafta hovedsakelig en lokal påvirkning, selv
om tap av biologisk mangfold er et globalt miljøproblem,
sier Atle Harby. Sammen med sin forskerkollega Jo H. Halleraker
vil han framholde potensialet i vannkraft som en energikilde
med akseptable miljøaspekter.
- Vårt poeng i energi- og miljødebatten
er at man ikke må glemme vannkrafta som en miljøakseptabel
energiproduksjon. Vi vet mye om miljøansvarlige utbygginger,
og vannkraftverkene har mange pålagte - og noen steder
også selvpålagte - miljøhensyn å forholde
seg til. En videreutvikling av dette bør få vannkrafta
inn i miljøvarmen, sier forskerne, som i flere år
har forsket på hvordan man med enkle inngrep og reguleringer,
kan skape akseptable forhold for fisk og andre arter i utbygde
vassdrag.
Grønne kriterier
- Vannkraftutbygging er et reelt inngrep i naturen,
som kan være ødeleggende for det lokale økosystemet.
Men vi kan pusse på skadene og slik minimalisere de negative
konsekvensene, sier Halleraker.
Framgangsmåten for å designe grønn
vannkraft, er å gjøre detaljerte geografiske og
biologiske undersøkelser. Allerede eksisterende forundersøkelser
om fallhøyde, vannmengde, temperatur, biotoper og lignende,
tas med i analysene. Biologene må finne fram til artene
i økosystemet og kartlegge biotopen og hvilke flaskehalser
- skader - en utbygging vil innebære. Etter utbyggingen
må man se på hva man sitter igjen med. Hvis det
er noen arter som har gått tilbake, kan man dempe skadene
ved å gjøre fysiske forbedringer i vassdraget tilpasset
den regulerte tilstanden, eller man kan regulere vannmengden
i vassdraget annerledes. Dette kalles for avbøtende tiltak
for å lindre skadene.
- For eksempel har vi forsket på hvordan
vi kan regulere vannmengden mest mulig optimalt for livet i
elva, og ikke bare etter kraftetterspørsel. Dermed får
vi en vinn-vinn-situasjon, som gir både økonomiske
og miljømessige gevinster. Hva som er miljø-hensiktsmessig,
må vurderes fra sted til sted. Men det er selvsagt noen
basisprinsipper som må foreligge, som for eksempel at
ingen deler av elva kan tørrlegges helt. Og at vi ikke
må utrydde truede arter, sier Halleraker.
Eksempelet Ökostrom
Innenfor sveitsisk miljø- og teknologiforskning
har man siden 1998 holdt på med et prosjekt som handler
om hvordan man kan produsere grønn vannkraft. Flere tverrfaglige
forskningsprogram er knyttet til et større prosjekt -
Ökostrom - hvor målet er å ta for seg nøkkel-faktorer
av vannkraftproduksjon i økologiske, økonomiske,
politiske og sosiale aspekter. Resultatet er en sertifiseringsprosedyre
for grønn vannkraft som tar inn over seg de lokale innvirkningene
vannkraftproduksjonen gir.
Halleraker og Harby har invitert representanter
fra «Ökostrom» for å få i gang
en faglig debatt, og styrke internasjonale kontakter og dialog.
De påpeker at det handler om å finne fram til en
varedeklarasjon av grønn strøm som i første
rekke tar reelt hensyn til miljø og som man kan enes
om internasjonalt i det åpne kraftmarkedet.
- En sertifiseringsordning må komme som
et ønske fra kraftprodusenter. Kanskje kan vi i Norge
få til noe tilsvarende som i Sveits? Allerede nå
har vi kontakter med kraftselskaper og vannkraftverk som ønsker
å være med i et pilotprosjekt, sier Halleraker.
Etisk forbruk
I flere andre land er forbrukerne villige til
å betale mer for grønn vannkraft. I Sveits har
de lykkes med å få den lokale befolkningen med seg.
Det er de faktiske biologiske forholdene og den lokale befolkningen
som bestemmer hva som er tilstrekkelige miljøhensyn.
En tankegang som kan knyttes til Lokal Agenda 21.
- All vannkraft kan ikke bli grønn. Poenget
er ikke å bygge ut mer vannkraft, men snarere å
designe den vannkraften som allerede eksisterer, til å
bli mer miljøriktig. Mange utbygginger kan bli grønnere,
mens enkelte vannkraftverk tar allerede så store miljøhensyn
at de trolig kan sertifiseres som grønn strøm.
Vi ønsker å få vannkraft mer inn i miljøvarmen,
sier forskerkollegaene ved Hydrologi og vassdrag, Harby og Halleraker.
Grønt seminar
Oppgaven med å designe og sertifisere vannkrafta
grønn - slik at den fortsatt vil være konkurransedyktig
- har Sintef Bygg og miljøteknikk grepet tak i. Forskerne
Jo H. Halleraker og Atle Harby ved avdeling for hydrologi og
vassdrag søker erfaringer fra blant annet Sverige og
Sveits. De arrangerer i samarbeid med NTNU og Energiforsyningenes
Fellesorganisasjon (EnFo) et seminar 9. mai, hvor målet
er å debattere kriterier for «grønn strøm
fra vannkraft».
Bellona:
- Meningsløst miljøvern
Norske interesser ønsker å gi
vannkrafta grønn status. Bellona mener dette er meningsløst
miljøvern.
- Man får lite miljøvern ved å
gi mange gamle norske vannkraftverk en grønn status.
Hovedhensikten med et grønt sertifikatmarked er å
øke lønnsomheten til utbygging av ny grønn
energi ved at slik energi får en høyere pris i
markedet. Dersom mange av de gamle kraftverkene faller innenfor
sertifikatkriteriene, vil imidlertid mange betale ekstra for
«grønn energi» uten at miljøpåvirkningen
ved energiproduksjon går ned. Dessuten vil stimulansen
til å bygge ny grønn kraft bli mindre. Det er derfor
miljømessig meningsløst å gi grønn
sertifisering til en stor andel av de vannkraftverkene vi har
i Norge i dag, sier Erik Sauar, ansvarlig for arbeidet med økonomiske
virkemidler i Bellona. Han påpeker imidlertid at det vil
være økonomisk gunstig for vannkrafteierne å
få definert norsk vannkraft som del av EUs mulige grønne
sertifikatmarked, men at dette antakelig vil være et miljømessig
feilgrep og politisk nytteløst overfor EU. Det siste
skyldes at heller ikke EU anser det som spesielt miljøvennlig
å gi mer penger til eierne av gamle norske vannkraftverk.
- Det mest effektive virkemiddelet for å
sikre en kostnadseffektiv utbygging av fornybar energi er å
kreve at all energi omsatt på el-børsene inneholder
en viss andel grønn sertifisert energi. Denne andelen
kan være lav til å begynne med, men så stige
med en viss andel hvert år. Dermed vil det oppstå
et marked for sertifisert grønn energi, og markedet vil
konkurrere om å bygge ut ny fornybar energi på billigst
mulig måte, sier Sauar.
EUs miljømarked
Innenfor EU er andelen ny fornybar energi innen
2010 allerede bestemt, og i så fall vil en eventuell aksept
av mye norsk vannkraft som sertifisert energi komme istedenfor
utbygging av fornybar energi i EU. For EnFo kan dette være
bra fordi de som eiere av vannkraftverkene får økt
lønnsomhet, men for miljøet vil det bety høyere
utslipp totalt sett. Selv uten en grønn sertifisering
tror imidlertid Sauar at norsk vannkraft vil kommer gunstigere
ut i fremtiden fordi de ikke kommer til å måtte
betale avgifter for utslipp av CO2 og NOx.
Det som etter Bellonas mening kvalifiserer til
å få det grønneste stemplet, er ny fornybar
energi som sol-, vind-, salt- og bølgekraft, noe ny vannkraft
og opprustingsprosjekter samt jordvarme, varmepumper, spillvarme
fra prosessindustri og biovarme.
- Det overordnede målet med et grønt
sertifikatmarked er å favorisere utbygging av ny grønn
energi i forhold til kull- og gasskraftutbygging samt de verre
vannkraftalternativene, sier Sauar. Han og kollegaene i Bellona
jobber opp mot myndighetene for å etablere et tvunget
sertifikatsystem i det norske og europeiske kraftmarkedet.
Vind i kjømda
Vindenergi er på vei inn og gir stadig
billigere strøm. Vil grønn vannkraft gi motvind?
- Hvis vannkraft får samme grønne
status som ny fornybar energi, vil tilbudet bli for stort til
at ny fornybar energi prismessig vil stimuleres, sier Klaus
Vogstad, stipendiat ved Institutt for elkraftteknikk. Han forsker
på hvordan alternative fornybare energikilder - da først
og fremst vindkraft - kan få innpass i det eksisterende
kraftsystemet.
- Vannkraft er i høyeste grad grønn
strøm, teknologien er velutviklet, den er konkurransedyktig,
og utgjør størstedelen av produksjonen i det nordiske
kraftmarkedet. Det gjenværende utbyggingspotensialet er
imidlertid begrenset. Derfor trenger den ikke stimuleres i samme
grad som annen ny fornybar energi, og man bør derfor
ha et klart skille mellom vannkraft og annen ny fornybar energi,
sier Vogstad.
Vind og vann hand i hand
Det norske strømforbruket øker.
Forbruksveksten krever mer energi. Den nye elektrisitetsproduksjon
bør dekkes av nye fornybare energikilder, mener Vogstad.
Han tenker spesielt på Norges enorme vindressurser.
- Vindenergi har et stort potensial. Masseproduksjon
av vindturbiner gjør at kostnadene stadig kryper nedover,
sier Vogstad. Han påpeker at kombinasjonen vannkraft og
vindkraft er ideell fordi vannkraft er svært regulerbar
over kortere tidsperioder, og kan jevne ut de tilfeldige variasjonene
i vindkraft. Ulempen med vannkraft er at tilsiget av vann er
minst når behovet er størst, altså på
vinteren. Vindkraft, derimot, passer bra med det årlige
forbruket, og produserer når vi trenger det mest - på
vinterstid. Satt i system er dette en effektiv energiproduksjon.
Vindkraft blir billigst
Når strømregninga skal betales går
én tredel av pengene til distribusjon/overføringskostnader.
Som kunde får man gjerne strøm fra et kraftverk
langt borte fra, og overføring koster. Vogstad mener
at dette er feil ressursutnyttelse. Han mener at det mest gunstige
er å etablere mindre vindkraftparker som knyttes direkte
til lokalnettet, nær forbruker.
- Langs kysten finnes en rekke små lokalsamfunn
som har en strømtilførsel med høye kostnader
og lange avstander til produksjon. Hvis man kun ser på
produksjonskostnadene, er vindkraft per i dag ikke det mest
kostnadseffektive alternativet, men hvis man også tar
med kostnadene for overføring, vil det antageligvis være
steder langs norskekysten med gode vindressurser der vindkraft
er det beste alternativet. Jeg mener det er hensiktsmessig med
små vindmølleparker, de kan allerede i dag være
lønnsomme, da vil vindkraft bli et billigere alternativ
enn vannkraft, sier Vogstad.
Myndighetene tenker feil
Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE ) er
den statlige instansen som skal være pådriver overfor
distribusjonsselskapene (de som eier kraftnettet), og utformer
tariffer og former for inntektsreguleringer. Det er også
NVE som er konsesjonsbehandlere ved søknad om utbygging.
- Tariffering og konsesjonsbehandling er viktige
virkemidler for utbygging av fornybar energi, og derfor er det
også viktig å vite hvilken type utbygging som er
mest hensiktsmessig for totalsystemet. Både Statkraft
og NVE har hevdet at det er mest kostnadseffektivt å bygge
ut store, konsentrerte parker. Men det finnes ingen undersøkelser
som underbygger dette, sier Vogstad. Han har sammenlignet diverse
alternative utbygginger i Nord-Trøndelag av varierende
størrelse, og funnet ut at utbygging av mindre parker
i lokalnettet er mer gunstig med hensyn til nettap enn store,
konsentrerte parker.
- Man er vant til å tenke storskala når
det gjelder teknologiske løsninger. Men i dette tilfellet
blir det feil. Storskalafordeler for vindkraft finnes først
og fremst i masseproduksjon av vindturbiner, ikke i selve driftsfasen,
sier Vogstad.
- Jeg er skeptisk til hvilken retning vindkraftutbyggingen
tar i Norge. I framtiden kan norskekysten vise seg å være
gull verdt for vindmølle-eiere. I Danmark eies vindparkene
av lokalbefolkningen. Storbedrifter som Statkraft og Hydro er
nå i ferd med å sikre seg de beste godbitene langs
norskekysten. Dette er ikke en god distriktspolitikk, sier Vogstad.
Han påpeker at det er de store selskaper som Hydro og
Statkraft som er blant de første som kan få nyte
godt av subsidier for vindkraft for sine prosjekter. Dette er
i tilfelle en utvikling som står i grell kontrast til
Danmark, hvor 80% av vindkraftproduksjonen eies av private,
gjerne lokale folk.
Kraftmarked og differensiering
- Et viktig virkemiddel for å fremme fornybar
energi i kraftmarkedet, er å skille mellom ulike typer
produksjon av strøm. Dermed kan vi reservere oss mot
de ulike produksjonstyper ved hjelp av grønne sertifikater,
mener stipendiaten. Det er mer enn nok grønn vannkraft
vi kan kjøpe fra Sverige, eventuelt vindkraft fra Danmark
- i et grønt kraftmarked har vi valgmuligheter.
- Sertifiseringer er en ordning som har blitt
diskutert landene imellom i Nordisk råd, men en vesentlig
hindring har vært at Norge forlanger at vannkraft skal
sidestilles med annen ny fornybar energi. Hvis vannkraft får
samme status som ny fornybar energi, vil tilbudet bli for stort
til at ny fornybar energi prismessig vil stimuleres, avslutter
Klaus Vogstad.