Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør
Anne Katharine Dahl

Redaktør:
Tore Oksholen

Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

NTNU blir nasjonal leverandør av regnetid

NTNU skal nå levere regnetid til forskningsmiljøene i Norge. Et nytt nasjonalt tungregningsanlegg er snart på plass.

NTNU har nylig undertegnet en kontrakt med Norges forskningsråd om at universitetet skal være ansvarlig for et nasjonal tungregningsanlegg. Prosjektet har et budsjett på ca 160 mill. kr.
- En vesentlig grunn til at NTNU ble valgt var at driften av det nåværende anlegget er blitt ivaretatt på en fremragende måte av IT-seksjonen ved NTNU, sier Tore Jørgensen, rådgiver på Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk.

Nasjonalt prosjekt

Maskinen skal levere regnetid til forskningsmiljø ved norske universitet og høgskoler, til Det norske meteorologiske institutt, og til brukere hos Statoil, Sintef og andre. I tillegg vil det bli installert store maskiner også ved de andre universitetene.

- Dette er en gladnyhet til forskningsmiljøene ved NTNU og øvrige forskningsmiljø i Norge, som har behov for å gjøre komplekse utregninger. Vi håper å kunne tilby en ytelse som minst er ti ganger ytelsen av dagens tungregneressurser ved NTNU. Dette vil opprettholde og forsterke norsk forsknings internasjonale posisjon, sier Bjørn Hafskjold, leder for tungregneprosjektet, som bærer navnet NOTUR. Han påpeker at dette også er et løft for et nasjonalt samarbeid innenfor tungregning.

Regnetid til rådighet

Regnetjenesten vil først og fremst komme de tekniske og naturvitenskapelige miljøene til gode, men også samfunnsvitenskapelig forskning vil ha muligheten til å dra nytte av regneferdighetene.

- Denne maskinen vil kunne behandle flere data og gi mer pålitelige svar. Brukerne blir i stand til å løse komplekse oppgaver, og våre forskere får et konkurransefortrinn internasjonalt, sier Tore Jørgensen. Han påpeker at maskinen kan nyttes til en rekke typer beregninger, som for eksempel å simulere økonomiske, biologiske, tekniske og samfunnsmessige modeller.

- Vil forskere på NTNU bli prioritert?

Tiden som tildeles de enkelte prosjektene, skjer etter behandling av søknad og etter vitenskapelige kriterier. Det er Forskningsrådet og partnerne i prosjektet som bestemmer hvilke forskningsprosjekt som skal dra nytte av tungregningsanlegget, forteller Hafskjold. Han påpeker at det her er snakk om å utnytte kompetanse fra hverandre i et nasjonalt samarbeid, i stedet for at ett enkelt universitet skal holde tungregningsressursene for seg selv.

- NTNUs egenandel i prosjektet er ca. 21 mill kr. For dette får vitenskapelige brukere ved NTNU en tilsvarende andel av regnetiden ved anlegget. Ut over dette kan brukere ved NTNU få regnetid gjennom Forskningsrådet som disponerer ca. 50 % av kapasiteten, forteller Tore Jørgensen.

Brukerstøtte

- En femtedel av budsjettet går til kompetanseutvikling. For å sette brukerne i bedre stand til å utnytte og ta i bruk tungregnemetodene, vil vi sette sammen prosjektgrupper av folk fra forskjellige fagfelt som skal samarbeide om tungregningsmetodikk. Slik vil vi kunne utvikle en høyere kompetanse på bruken av anlegget, sier Hafskjold.

Fredag 5. mai kommer anbudene fra utstyrleverandørene inn. I juni velges maskinen, og 1. november vil den være installert. Da får den nåværende tungregnemaskinen «Huge» en storesøster.