| Idrettsvitenskap uten idrett?
Ja, det er faktisk mulig. Nå har det blitt opprettet et helt nytt
grunnfag i idrettsvitenskap ved NTNU. Her kan studentene få demonstrert
forskjellige idrettsaktiviteter, for det passer seg selvsagt ikke et akademisk
studie å utføre aktiviteten selv. At andre fag som musikk,
film drama og teater, kjemi og biologi fortsatt bedriver praktiske aktiviteter
som å musisere, filme, dra på feltkurs eller gjennomføre
laboratoriekurs skyldes jo bare at disse fagområdene ikke er så
velutviklet som "Det nye idrettsfaget". Egentlig snakker vi heller ikke
lenger om idrettsvitenskap, men «human movement science" eller kanskje
på norsk "Bevegelses-vitenskap". Derfor er også vår nye
studieplan forsøkt renset for ord som idrett og trening. Omskrevet
til vårt akademiske sprog blir det "idrettslige aktiviteter"- hva
nå det er for en underlig aktivitet. Det er i alle fall for flere
ansatte ved vårt institutt viktig å ta avstand fra den "praktiske
idretten".
Enkelte i det samfunnsvitenskapelige miljøet synes å oppfatte
det å være kritisk til, synonymt med å være negativ
til. Det viktigste er derfor å studere alle idrettens vederstyggeligheter.
Hvor mange barn lider ikke under foreldrenes ambisjoner om å skaffe
Norge nok en verdensmester. Gi barna alkohol før idretten tar de....stemmer
jo heller ikke lenger, for det er jo nettopp innenfor idretten barna lærer
å drikke. Angst og depresjoner preger også dagens idrettsdeltagere.
Og ikke nok med det, maten har også mange idrettsutøvere vanskelig
for å beholde der de blir presset inn i kroppsfikserte, mannsjåvinistiske,
kvinnefientlige rollemønster. Presset blir mange ganger for stort,
resultatet er beinskjørhet og tretthhetsbrudd. Slikt skal og bør
vi studere i detalj her i kunnskapens høyborg. Jeg glemte dessverre
hvor galt det går med de som er interesserte tilskuere til denne
"idrettslige aktiviteten". De fleste blir fascistiske, noen blir selvsentrert
og sterkt nasjonalistiske, mens resten blir rasister. Hvordan alle våre
fremtredende politikere, vår regjering og vår konge kan identifisere
seg med denne nærmest "umoralske" aktivitet synes i et "samfunnsvitenskapelig"
perspektiv helt uforståelig. Dette er et argument i seg selv for
å satse på mer samfunnsvitenskapelig forskning og utdanning.
Kanskje er det derfor Stortinget har "øremerkede" reduksjoner i
støtten til de samfunnsvitenskapelige fagene??
Som Dekanus ved SVT uttrykte seg når vår nye studieplan
ble vedtatt, mot undertegnedes stemme: "Dette gjør at studiene ved
Idrettsvitenskap blir mer samfunnsvitenskapelig orientert". Dette er selvsagt
i tråd med NTNUs ånd, at fag som allerede er opprettet ved
NTNU blir mindre tverrfaglig og professjonsrettet. At vårt idrettsfag
med den nye studieplanen, med vekt på Bevegelsesvitenskap, bare representerer
en liten flik av psykologien tror jeg kanskje ikke Dekanus har oppfattet.
Eksperimentell psykologi er kanskje en bedre betegnelse på virksomheten,
som meg bekjent heller ikke er "stueren" blant samfunnsvitenskapene.
Personlig synes jeg det er svært beklagelig at det vi har brukt
10 år på å bygge opp rives ned i løpet av dager
og uker. At NTNU også har satset millioner for å få reist
et fantastisk idrettsbygg gjør nedleggelsen av de "idrettslige aktivitetene"
enda mer paradoksalt. Det er i alle fall tydelig at ledelsen ved NTNU ser
verdien ved å drive fysisk aktivitet. Kanskje er det ikke så
rart at ansatte ved instituttet som selv ikke har idrettsutdanning ikke
står på barrikaden for å forsvare fagområdet idrett.
NTNU var det eneste universitet i Norge med idrettsutdanning, nå
er det ikke lenger universiteter i Norge med slik utdanning....dessverre
spør du meg.... men gjør helst ikke det!
Jan Helgerud
|