Nordisk opp fra sotteseng
Om ikke nordiskfaget just ligger for døden,
så er det iallfall for tida noe avkreftet. Studentene
velger heller alle mulige andre fag, og man søker febrilt
en forklaring. Er det studentene det er noe feil med? Er det
bare tida som «er sånn»? Eller er kanskje
selve faget modent for revisjon? De lærde strides.
Nå har norske nordister bestemt seg for
en smule hestekur. I forrige uke møttes de i Oslo,
for å granske seg selv og sitt fag. De kom fra universiteter
og høgskoler over hele landet. «Hvor står
vi, hvor kommer vi fra, og hvor går vi?» var tittelen
Nasjonalt fagråd for nordisk hadde gitt sin to dager
lange konferanse.
Den gode forsamling viste en overraskende vilje
til å innse at gamle arbeidsmåter kanskje nå
står for fall. Mindre enighet var det når diskusjonen
kom inn på endring av selve faget. Men fagrådet
går nå ut til sine institusjoner og ber dem utarbeide
strategier for nordiskfaget.
- Grunnfaget er bøygen
Nordisk grunnfag er faglig fylt til bristepunktet.
Det er lite fleksibelt og noen ganger ganske tørt.
Og man har ikke klart å profilere det særlig bra.
Dette var synspunkter som hyppig kom fram under
konferansen «Hvor står vi, hvor kommer vi fra,
og hvor går vi?» De fleste i forsamlingen var
enige om at «nordisk-problemene»i stor grad er
knyttet til grunnfaget.
Det er derfor særlig grunnfaget som står
på dagsorden når Nasjonalt fagråd for nordisk
i nærmeste framtid går ut til sine medlemsinstitusjoner
og oppfordrer til å utarbeide egne strategier for undervisningen
i nordisk.
Fagrådet representerer de høyere
utdanningsinstitusjonene som har nordisk, og ligger under
Det norske universitetsråd. Fagrådet er kun koordinerende
og rådgivende - overfor egne fagmiljø, Universitetsrådet
og KUF-departementet - og har derfor ingen formell makt. Men
enstemmige tilrådinger har en tendens til å få
noen konsekvenser.
Hva kan tas ut?
Foreløpig foreligger imidlertid ingen
tilråding, bare en kommende oppfordring til nordiskmiljøene
om å fortsette selvransakingen. Både studenter
og ansatte på konferansen var enige om at nordisk grunnfag
nå må endre seg. Faget er for lite fleksibelt,
ble det sagt. Det er altfor ferdigtygget, ble det sagt. Det
har problemer med «immidsjen», ble det sagt. Og
er det egentlig noen grunn til at et grunnfag i Oslo skal
være nesten prikklikt et grunnfag i Trondheim?
- Grunnfaget er nok den store bøygen.
Men hvis noe som helst skal skje med grunnfaget, så
må det skje frivillig i de enkelte fagmiljøene,
sier Elise Seip Tønnesen, leder for Nasjonalt fagråd.
Rådet vil be fagmiljøene om spesielt
å se på fleksibiliteten (eller mangelen på
sådan) i grunnfaget. Det vil også be om synspunkter
på en noe større modulisering av faget, det vil
si lavere vekttallsenheter. Kan man også tenke seg enkelte
biter som er felles for alle institusjonene og andre som utarbeides
etter lokale profiler? Og vil skoleverket i så fall
godta norsklærere med alle mulige «lokale»grunnfagsutdanninger?
Videre spørres det om det er på
sin plass med endringer i fagets innhold, og i så fall
hvilke. Akkurat dette kan bli en kinkig sak. Grunnfaget karakteriseres
i dag som sprengt, men hvilke emner kan tas ut? Alle har sine
faglige revir å forsvare. Og slås ikke barn lett
ut med badevannet? - Konferansedeltakerne viste stor åpenhet
i forhold til å drøfte grunnfaget. Men få
var konkret inne på hva vi kan ta ut, medgir Seip Tønnesen.
Fagmiljøene skal også uttale seg
om modernisering kontra tradisjon; og om undervisnings-, arbeids-
og eksamensformer.
Snakkes om ett år igjen...
Diskusjonen må ses i sammenheng med noen
andre ting som foregår i fagets nærhet. For det
første mener Nasjonalt fakultetsmøte for HF-fag
at det er på tide at nordistene tenker Norgesnett. Man
kan for eksempel tenke seg at Bergen har tyngdepunkt i norrønt,
Trondheim i sosiolingvistikk og Oslo i norsk som andrespråk.
Eller omvendt.
For det andre vil Norgesnettrådet gjennomføre
en evaluering av noen store fag som opplever studentsvikt.
Nordisk vil bli ett av disse fagene, i hvert fall i Trondheim.
For det tredje slipper Mjøsutvalget sin
innstilling om en måneds tid. Hva det vil si for nordiskfaget,
er det ennå ingen som vet. Hvis bachelorgraden normeres
til tre år, og man forlanger tre fag puttet inn i den,
blir det trangt for et nordisk grunnfag.
Alle disse faktorene må fagmiljøene
ta i betraktning når de nå utarbeider sine strategier.
- Så til høsten blir det schwung
over nordisk grunnfag?
- Vi skal ta saken opp igjen om ett års
tid. Hvis fagmiljøene har klart å tenke strategi
i løpet av ett år, har vi kommet langt, sier
Elise Seip Tønnesen.
Ingen morsmålskrise i Danmark
I Aalborg har tilstrømmingen til nordiskstudiet
holdt seg jevn i 15 år. Her er mediefagene integrert
i morsmålsstudiet. Og noe fast pensum har man ikke.
- Vi misunner dere stillingsstrukturen. Hos
oss er det for mange som sitter i rene forskerstillinger,
uten å undervise. Men vi gir våre studenter et
bedre tilbud enn dere gjør, sa Anker Gemzøe
til sine norske kolleger, da han forsøkte seg på
en sammenlikning mellom våre to lands nordisktilbud.
Gemzøe, som forsker og underviser i nordisk ved Aalborg
Universitet, kunne fortelle at danskene ikke har hatt rekrutteringsproblemer
til faget de siste 15 år. Men hvor sammenliknbare forholdene
er, er usikkert. I Danmark gis tilbudet nemlig bare ved de
fem universitetene, og ikke ved en uendelighet av høgskoler,
som her hjemme.
Gemzøe kunne imidlertid skildre et nordiskstudium
som skiller seg betraktelig fra vårt. I Danmark er nemlig
all medieforskning lagt til nordiskstudiet. Til gjengjeld
er den historiske språkdelen sterkt svekket. Og fast
pensum er en utenkelighet.
Moderniserte studiet
Midt på 80-tallet var nordiskstudiet ved
Aalborg Universitet i dyp krise, med bare 5-10 nye studenter
hvert år. I dag har det jevn studenttilgang, rundt 120
nye studenter i året, og Danmarks høyeste gjennomføringsprosent.
Dette tror Getzøe i stor grad skyldes at man innså
nødvendigheten av å modernisere studiet noe betraktelig.
Man satte seg ned og tenkte, avholdt en rekke møter
med daværende og tidligere studenter, tenkte videre
- og kom ifølge Getzøe styrket ut av krisen,
med en ny og inspirerende studieordning, basert på prosjektarbeid
fra første dag. Man tenker relativt lite i rigide disipliner
og moduler, men lar tingene flyte mer kreativt og organisk.
- Vi kan ikke bygge opp et studium på
et fast pensum, da blir det hele en ren skoleøvelse,
slår han fast.
I stedet legges det opp til prosjektarbeid,
store og små seminarer, åpne arrangementer, og
utstrakt samarbeid med gymnasene. - Vi har også debatten
om den store, litterære kanon, sier Getzøe. -
Men vi diskuterer den bare når det er slagsmål
om den. Og den endrer seg hele tiden. Det er ikke så
farlig om de «store» forfattere faller ut, gode
verker vil overleve i alle fall.
Mediefag skapt av nordister
Danskene var aldri i tvil om hvor mediefagene
skulle ligge: til morsmålsstudiet. - Våre studier
i medie- og kommunikasjonskunnskap er utelukkende bygd opp
av nordister og litterater. Studentene har strømmet
til, det er svært inspirerende, og den viktigste grunnen
til at vi kom over krisen, sier Getzøe.
En grunnutdanning i nordisk tar tre år
i Aalborg. Det er bygd opp av litteraturanalyse (mest), språkanalyse
(noe mindre) og medieanalyse (minst). Etter to år kan
man imidlertid gå over på en treårig medieutdanning.
- Vi må ta til etterretning at ungdom
i dag leser færre bøker, men ser mer film. Vår
modell med humanistisk medieanalyse burde bli eksportvare,
sier Anker Getzøe fra Aalborg.
- Den danske modellen bør bli eksportvare,
mener Anker Getzøe fra Aalborg Universitet.
Men på Dragvoll
hersker freden
Det
har vært mumlet om borgerkrigsliknende tilstander i
korridorene på Nordisk, etter at Den store nordiske
krig begynte å rase i Universitetsavisas spalter. Men
på Dragvoll er ingen skyttergraver å se. Her er
man konsolidert.
En rask rundspørring blant de vitenskapelig
ansatte på Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap
avslører heller ingen dulgt fiendtlighet og skuling
kolleger imellom. Både språkvitere og litteraturvitere
steller fredelig med sitt, på tross av alle de verbale
skyllebøtter som har kommet på prent de siste
par månedene.
- Ja, vi har engasjert oss i diskusjonen. Men
nei, det har ikke ført til noen ubehagelig stemning
på instituttet. Det har snarere konsolidert oss, er
stort sett hva folk svarer på direkte spørsmål.
Flere av dem beklager at frontfigurene i diskusjonen kom i
såvidt åpen konflikt, når de faktisk i sitt
daglige arbeid løfter sånn noenlunde i flokk.
Det påpekes også fra flere hold at dekanus Aaslestads
første utspill på mange måter var skadelig
og ukorrekt, men at han jo egentlig mente noe mange kunne
være enige i. Og mange gir uttrykk for at debatten har
vært nødvendig - men at mediene har sjablongisert
den unødig.
- Uenigheten på instituttet går
mellom de som ønsker å endre og utvikle faget
og de som er fornøyd med den formen det har. Instituttet
består av mange fagpersoner og mange fagdisipliner som
er like uenige og splittet - og like enige og sammensveiset
- som før det første avisoppslaget, sier en
av de ansatte til Universitetsavisa.
Miljøet et lederansvar
- Det eksploderte jo litt, medgir instituttleder
Brit Mæhlum. - Noen dirret formelig av sinne da dekanus
bekyldte oss for å ha en uakademisk vinkling på
faget vårt, og harde ord falt tett. Vi måtte få
det ut, hvor urimelig vi syntes det var. Men vi har jo kommunisert
hele tida, dekanus og jeg, og jeg synes ikke saken har gått
ut over forholdet vårt.
- Har denne «krigen» mest- vært
til det gode eller det dårlige?
- Det lurte jeg på sjøl en stund.
Men jeg tror den forserte en debatt som uansett måtte
komme. Selv om den sporet litt av i begynnelsen. Og det hersker
jo fortsatt en reell uenighet, sier Brit Mæhlum.
Dekanus Petter Aaslestad vil nødig kommentere
hvorvidt de kollegiale forhold har blitt skadelidende på
grunn av debatten.
- Det er et lederansvar å sørge for et bra og
tillitsfullt miljø. Dette har høy prioritet,
sier han.
- Hvordan vil du karakterisere debatten, slik
den har utspilt seg?
- Jeg vil ikke karakterisere en debatt jeg selv
har deltatt i. Det har dessuten blitt gjort tilstrekkelig
i andre medier, sier Petter Aaslestad.
Hørt om nordisk:
«Hvorfor skal vi ha et etnisk rent norsk
grunnfag?»
(Prof. Torill Steinfeld, UiO)
«Gi oss mat som ikke er ferdigtygget!»
(Hovedfagstudent Sigri Sandberg,
UiO)
«Vi er liksom så veldig stolte av
at vi aldri kan forandres.»
(Dekanus Petter Aaslestad,
NTNU)
«Vi har modernistiske prosjekter. Men
studentene våre er postmoderne.»
(1.aman. Kjell A. Madsen, Høgskolen
i Volda)
«Fagtradisjon er det samme som aktiviteten
til de avgåtte vitenskapelig ansatte.»
(Prof. Tor Åfarli, NTNU)
«Mye av den interessante, tekstvitenskapelige
forskningen foregår nå på handelshøyskoler
og liknende.»
(Prof. Kjell Lars Berge, UiO)
«Vi legger overhodet
ikke opp til kreative ferdigheter i faget.»
(Prof. Frøydis Herzberg,
UiO)
«Pinlig at norsk
som andrespråk ikke er
tatt inn i faget.»
(Prof. Brit Mæhlum, NTNU)
«Refleksjon uten en eller annen form for
identifikasjon er verken mulig eller ønskelig.»
(1.aman. Ola Svein Stugu, NTNU)
LISA OLSTAD