|
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Kåre Kongsnes Teknisk ansvarlig: |
| Resultata
* Toppidrettskvinner er rolege og sikre på seg sjølve. «Ein skulle kanskje tru at aggresjon var ein del av konkurransementaliteten og skulle verka prestasjonsfremjande, men dette stemmer ikkje; kvinnelege toppidrettsutøvarar vert sjeldan irriterte og aggressive.» Kathrine
Bjørgan * Toppidrettskvinner er sosiale. «Ei vanleg oppfatning er at toppidrettskvinnene må forsaka mykje av det sosiale livet for å oppnå gode idrettsresultat, men undersøkinga viser at idrettsutøvarane er meir sosiale, omgjengelege og flinkare til å skapa sosiale relasjonar med andre menneske enn det vanlege studentar er.» Kathrine Bjørgan
* Toppidrettskvinner har lite angst og depresjonar. «Tidlegare forsking har vist at kvinner er meir redde, nervøse og slit meir med psykisk angst. Kvinnelege toppidrettsutøvarar er mykje mindre nevrotiske enn studerande kvinner og liknar på den måten meir på det tradisjonelle mannsbilete.» Kathrine
Bjørgan Metoden Kathrine Bjørgan har studert 129 toppidrettskvinner frå lagidrettane handball, fotball, volleyball og ishockey og 60 kvinner frå dei individuelle idrettane langrenn, orientering, dans og langdistansespringing. Alle dei 189 som er på norske landslags- eller rekrutteringslandslag, er blitt samanlikna med 530 vanlege mannlege og kvinnelege studentar frå dei fire universiteta i Norge - alle studentar som trenar mindre enn to timar i veka. Både studentane og toppidrettskvinnene har gjennomført
personlegdomstesten KSP med 135 spørsmål. Desse dataa
er bakgrunnen for konklusjonane til Bjørgan. For å måla
kjønnsidentiteten har Bjørgan testa ut teoriane til
den amerikanske forskaren Sandra Bem. Målingane hennar har
mellom anna vist at menn tradisjonelt har vore mest pågåande,
uavhengige, viljesterke og dominerande. I faglitteraturen er det
også kjent at kvinner skårar høgare på
«angst-skalaen» og at kvinner i større grad enn
menn blir nervøse og stressa i pressa situasjonar. |