- Framtidas ansatte styrer seg selv
OSLO: - Vi tilhører en bransje som er orientert mot
produksjon. Vi har vel framstått som innadvendte og anonyme.
Dette føler vi et sterkt behov for å gjøre
noe med.
Det er administrerende direktør Jan Reinås i Norske
Skog som sier dette. Norske Skog lager papir av trær, Bedriften
er ett av Norskes største industriselskaper. De har store
deler av sin virksomhet utenlands. Etablert i 1962, er Norske
Skog en av verdens ledende leverandører av treholdig papir.
Bedriften skryter av at den eier halvparten av Pan Asia Paper
Company - Asias største produsent (utenfor Japan) av avispapir.
Det var meningen at Reinås skulle ta turen til Trondheim
for å fortelle om bedriften sin og gjøre sine hoser
grønne hos vordende
«Vi trenger nok ikke
mange litteraturvitere.» |
sivilingeniører. Reinås avlyste turen på kort
varsel. Dermed ble det direktør Oddvar Sandvei som i stedet
kom for å stå på stand sammen med kafévert
(for anledningen) Bjørn Dæhlie og servere kaffe og
kaker. Skiløper og pengemaskin Dæhlie er formodentlig
ingen billig kaffeskjenker. Hvorfor slår Norske Skog slik
på stortromma akkurat nå?
I globaliseringens tid er alt forgjengelig. Om Norske Skog fortsetter
å trø i oppgåtte spor, er bedriftsnavnet ikke
verdt papiret det er trykket på.
Bedriften din trenger cirka ti nye sivilingeniører per
år. Hvor mange litteraturvitere kommer Norske Skog til å
ansette kommende år?
- Det blir nok svært få, ja.
Det snakkes så mye om 'endringskompetanse' nå til
dags. Samfunnsvitere av alle slag føler seg kallet til
å søke jobber i private bedrifter, for å hjelpe
dem til å endre seg. Ute på gangen, før vi
fikk komme inn til Reinås, snakket vi med hans underordnede.
De lo seg skakke da vi tok ordet «endringskompetanse»
i vår munn. «Vi trenger ikke hjelp til å endre
oss,» sa de. «Endringene kommer fort nok som det er.
Vi jobber desperat for å henge med i svingene.»
Men det er ikke bare til produksjonen Reinås trenger folk.
- Vi er en eier- og forretningsdrevet bedrift. Produksjonen er
en del av det. Men vi jobber i bredden, og vi er åpne for
mye ulik kompetanse. Folk må ikke oppfatte oss som en gammelmodig
industri, som har tapt for moderne IT-teknologi. For øvrig
må man være klar over at IT ikke er noen egen verdiskapende
virksomhet. Det er et verktøy for å skape verdier
på andre områder. Det handler om å kunne bruke
dette verktøyet på en fornuftig måte i den
løpende virksomheten.
Konsernsjef Kjell Almskog sier han ikke tror det er sannsynlig
at norske selskaper vil hevde seg i den globale konkurransen.
Nivået på utdanning og teknologi er alt for lavt.
Går du god for dette utsagnet?
«I stedet for å ha egne
koordinatorer på mellomnivå, koordinerer framtidas
ansatte seg selv.»
|
- Det gjør jeg absolutt ikke. Vi må ha tro på
oss selv til å utnytte den kompetansen vi har. I Norske
Skog driver vi næringsvirksomhet i flere verdensdeler. Og
vi ser ikke på norsk kompetanse for å få til
det. Men globaliseringen gjør jo at det er naturlig å
bygge på med kompetanse fra ulike kulturer. Dette er noe
det er viktig å snakke om på NTNU. For vi ser jo hvilken
kompetanse som genereres ute i verden. Dette er viktig å
fortelle om hjemme.
Hvor tilpasningsdyktig er NTNU?
Dermed drar Norske Skog til Trondheim og NTNU, ikke bare for
å selge seg selv: Reinås vil også si noe om
hva man der synes NTNU bør legge vekt på i utdanningstilbudet
sitt.
PÅ STAND: Direktør Oddvar
Sandvei lokker NTNU-studenter til Norske Skog. |
- Vi må gi input til læringsinstitusjonene om hva
som kreves fra virksomhetene de utdanner folk til. Så er
spørsmålet om hvor tilpasningsdyktige utdanningsinstitusjonene
er til å vri tilbudet i retning av etterspørselen.
Jeg tror nøkkelen må være å bygge bro
mellom fagkompetanse på spissområder og det å
drive business.
Reinås beskriver et framtidig arbeidsmønster hvor
flere mellomledernivå er fjernet.
- I framtida kan du ikke regne med organisasjoner med tradisjonelle
lagdelinger, hvor hver person jobber innenfor sitt avgrensede
felt. Denne tradisjonsbundne lagdelingen hviler på lag av
mellomledere som treffer beslutninger der de ulike hensyn er veid
inn. Jeg tror vi vil se en utvikling der disse lederleddene blir
fjernet. Det vil bli stilt krav til enkeltindividene, enten det
er operatører, ingeniører eller andre yrkesutøvere,
om å akseptere å bli styrt ut fra helheten i et bedriftsmiljø,
hvor den enkelte må levere et resultat som er lenket opp
til bedriftens totale behov.
Folk må greie seg selv. De forventes å være
autonome, selvstyrte enheter.
- De må ta mer av ansvaret selv. De blir sin egen leder,
kommer i en situasjon med stadig læring. Vi tar de tradisjonelle
«supervisors» ut av systemet. Dette blir et mer krevende,
men også mer interessant og spennende arbeidsmiljø.
Her stilles det strenge krav til utdanningsinstitusjonene, om
å få denne dimensjonen med i læreprosessen.
Her er det viktig med en nær og tett kontakt med industrien.
Er vi tilbake i middelalderen, som enkelte har ymtet frampå
om - ei tid hvor laugsorganiserte håndverkere jobbet som
kontraktører for ulike oppdragsgivere?
- Det tror jeg ikke. En viktig forskjell er at i vårt bilde
er de ansatte fremdeles ansatte. De forventes å være
selvstendige, og vil jobbe i et arbeidsmiljø med mindre
tydelige grenser mellom fagområdene - men de vil fremdeles
være bedriftens ansatte. Dermed er bildet du bruker, nærmest
livsfarlig for vår hensikt - for vi vil nettopp ha et arbeidsmiljø
hvor alle ansatte har et helhetlig perspektiv på hva som
gagner bedriften, og ikke kun tenker på seg selv og sitt
avgrensede virke. I stedet for å ha egne koordinatorer på
mellomnivå, koordinerer ansatte seg selv.
Sagt med en mild overdrivelse: Norske Skog ligger ikke stort
lenger unna Fornebu enn man kan kaste et papirfly. Snart lander
IT Fornebu. Så da er det lite sannsynlig at en Jan Reinås
vil ta bryet med å reise til Trondheim og NTNU om fem år?
- Tjah. Jeg har satt noen spørsmålstegn ved innholdet
i det der med IT Fornebu. Fornebu er et areal, en idé.
Vi har jo flyttet bransjens forsknings- og utviklingsfunksjon
inn i miljøer i NTNU. Det er der vi finner rekrutteringsgrunnlaget
vårt. Så jeg vil ha like god grunn til å ta
turen til dere også om fem år.
Origosenteret
Studieavdelingen ved Origosenteret er arrangør
av Norske Skog-arrangementet.
- Dette er et ledd i vårt arbeid med å lage
mer profesjonelle bedriftspresentasjoner ved NTNU. Både
studentene, NTNU og våre næringslivskontakter
er tjent med dette. Norske Skog og NTNU utarbeider nå
en samarbeidsavtale, sier daglig leder i Origo, Tor Bollingmo.
Origo er karriere- og veiledningssenteret ved NTNU. Origo
utfører tjenester for studentene, nærings-
og arbeidslivet, samt for NTNUs egne ansatte.
- Vi driver i første rekke med rådgivning
for studenter. Vi tror det er mulig å gjøre
bedriftsrepresentasjon bedre ved NTNU, og vi ser på
arrangementet med Norske Skog som et eksempel på
det, sier Bollingmo.
|
Kul og kjapp framtid
Geelmuyden.Kiese forførte studentene på Dragvoll.
Bunkene med søknadsskjema ble revet bort alt før
bedriften presenterte seg.
Bedriftspresentasjoner er ikke lenger et tilbud forbeholdt sivilingeniører
og siviløkonomer. Rådgivningsfirmaet Geelmuyden.
Kiese lokket fram stjerner i øynene på studentene
på de frie studiene. Det mye omtalte firmaet i Oslo var
én av tjue bedrifter som presenterte seg på Karrieredagen
2000 på Dragvoll sist uke.
Bedrifter som Geelmuyden. Kiese, Andersen Consulting og Manpower
er firmaer som knytter til seg en bred fagkompetanse. Problemløsninger
skjer i samspill med mange fagområder og ulike lagsammensetninger.
Bedriftene jakter på psykologer, geografer, språkvitere,
sosialantropologer etc. Årets arrangement var det tredje
i rekken. I fjor var det femten bedrifter, i år var det
tjue. Studiene på Dragvoll har fått markedsverdi.
Kul person
Geelmuyden.Kiese har en rekke kompetanseområder. De jobber
blant annet med strategi og analyse, medier og myndighetskontakt,
reklame og design og med offentlig informasjon. I sin presentasjon
av Geelmuyden. Kiese la sosialantropolog Christina Lill Rolfheim
vekt på at de er ute etter folk med forskjellig faglig kompetanse.
Et team med en sosialantropolog, en bedriftsøkonom og en
psykolog, arbeider bedre sammen enn tre bedriftsøkonomer.
Men nesten viktigere enn faglig kompetanse, er personlig integritet
og stort ego.
- Det er viktig at man er en kul person med bra verdier. Geelmuyden.Kiese
er ute etter folk som er trygge og selvbevisste. Man må
være en sterk type, ha humor og være selvbevisst,
presiserte Rolfheim.
Attraktivt firma
- Geelmuyden.Kiese kommuniserer sitt budskap på en imøtekommende
og uformell måte. Ved at de åpner opp for alle typer
fagbakgrunn, er de attraktive for svært mange, sier student
Tonje Øyan. Hun og venninnene Inger Helene Smedstad Strømman
og Kate Jensen mente at Geelmuyden.Kiese hadde den mest profesjonelle
og vellykkede presentasjonen. Øyan leverer snart sin hovedoppgave
i geografi, mens Smedstad og Jensen er ferdig med embetsstudiet
i psykologi. De ønsker seg et arbeidssted hvor det er litt
fart og liv.
- Geelmuyden.Kiese framhevet i sin presentasjon at de ville ha
kule folk; folk som hadde verdier, sterk personlighet og stort
ego. Er dere kule nok?
- Jeg tror at det med kul betyr at man skal stå for det
man mener. Tåler man kritikk, da er man kul, sier Kate Jensen
som mener at man både må ha humor og selvironi, og
at det nettopp er dét som gjør at man kan framstå
som sterk og kul
- Hva med kravet om at man som rådgiver i dette firmaet
kontinuerlig skal vise til tilfredsstillende økonomiske
resultater?
- Jeg tror det kan være tøft og et veldig kjør.
Kanskje en del søvnløse netter. Utskiftninger av
konsulenter vitner om press og prestasjonskrav, sier Strømmen.
Mens venninna er helfrelst, har hun noen betenkeligheter. Likevel:
de kommer til å sende inn søknadsskjemaet, alle tre.
NettVerket
NettVerket arbeider for å legge forholdene til rette
for kommunikasjon mellom studenter ved Det historisk-filosofisk
fakultet og Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse
og næringslivet. NettVerket består av sju studenter
som alle går på enten hovedfag eller profesjonsstudium.
De arrangerer den årvisse Karrieredagen på Dragvoll,
hvor studentene får muligheten til å møte
næringslivet. Nylig ble den tredje i rekken arrangert.
I tillegg har NettVerket utarbeidet et hefte hvor det står
en kort beskrivelse av fagene ved SVT og HF-fakultetene,
og noe av det en student med disse fagene kan bidra med
i næringslivet. NettVerk@stud.ntnu.no
|
|