|
|
Redaktør: Teknisk ansvarlig:
|
|
Rapport advarer: Leger uten turnusplass Om få år kan så mange som hundre nyutdannede norske leger stå uten turnusplass. En viktig grunn er at pasientgrunnlaget svikter.
Det viser tall fra en undersøkelse gjort av Den norske lægeforening. Arbeidet med rapporten er ikke sluttført, men Universitetsavisa kan bringe de foreløpige resultatene. Undersøkelsen konkluderer blant annet med at om få år «synes det å være pasientgrunnlag for klart færre turnusplasser enn det vil være behov for...» og videre at det kan «være usikkert om det vil bli opprettet nok turnusplasser i kommunene til å dekke det fremtidige behovet [for turnusplasser].» Dramatisk bilde Det er et dramatisk bilde undersøkelsen tegner. Ropet om legemangel fra ti år tilbake har medført en jevn vekst i kapasiteten på medisinerutdanningen i Norge. Samtidig har flere søkt ut av landet for å gå på doktorskole. For ti år siden sto 350 leger klar for å begynne på turnustjeneste. I år vil 605 ferske leger forlate skolebenken - hvorav 415 får utdanningen i Norge, mens 190 utdannes i utlandet. I år 2004 vil tallet ha steget til 790. I følge Lægeforeningens rapport er den totale kapasiteten på turnuslegeplasser på 696.8 årsverk i dag. Dette er nesten hundre årsverk mindre enn hva behovet vil være om fire år. Turnus under oppsyn Norske helsemyndigheter har med andre ord gjort et krafttak for å øke kapasiteten på medisinutdanningen. Men man har forsømt å øke antall turnusplasser tilsvarende. Turnustida er ei plikttid som varer i ett og et halvt år - ett år på sykehus og et halvt år i kommunehelsetjenesten. De nyutdannede turnuslegene skal jobbe som leger, med egne pasienter, og de skal gjøre dette under veiledning og overoppsyn av erfarne leger. For at turnustjenesten skal fungere etter hensikten, må det være nok pasienter for turnuslegene å jobbe med. Det må være pasientgrunnlag for å ha en turnustjeneste. Men turnuslegene må ikke bli stående alene uten kvalifisert overoppsyn. Det betyr at de ikke skal sendes ut i bygde-Norge for å dekke opp legemangelen, mener legeforeningene. Undersøkelsen oppsummerer med å slå fast at myndighetene må ta tak i problemet snarest mulig for å opprette flere turnusplasser. I følge rapporten er potensialet for flere turnusplasser større i kommunehelsetjenesten enn ved sykehusene. Men spørsmålet er altså hvorvidt pasientgrunnlaget er stort nok. Stadig flere kommuner innfører ordningen med fastlege. Dette kan virke uheldig inn på tilbudet av turnusplasser, advarer undersøkelsen. - Kvaliteten må opp
- Politikerne har vært ensidig opptatt av å utdanne flest mulig leger. Det har gått ut over kvaliteten på utdannelsen, sier leder for Yngre legers forening, Bente Johansen. Legeforeningen jobber for øyeblikket intenst med å
kartlegge situasjonen for turnusplasser i Norge.
- Vi vet ikke noe sikkert om hvorvidt dette har blitt et problem allerede. Men vi kan konstatere at dersom myndighetene ikke umiddelbart gjør noe for å opprette flere turnusplasser, må man være forberedt på at ferske kandidater blir stående uten turnusplasser allerede fra kommende høst, sier Johansen. I 1990 ble det i Norge utdannet rundt 350 nye leger til turnustjeneste. I år 2004 vil knappe 800 - to og en halv gang flere - ferske leger stå klar for å bli turnusleger. - Jeg tror vi har nådd taket med dette. Nå trenger vi ikke øke antall leger i Norge ytterligere. Vi bør konsentrere oss om å sikre kvaliteten på de vi utdanner nå, poengterer Bente Johansen. Foreningslederen mener myndighetene har vært ensidig opptatt av å utdanne flest mulig leger. - Politikerne har ikke tenkt nok på kvaliteten i medisinstudiet. Det synes også som om de har glemt at studentene skal ha obligatorisk turnustjeneste.Dermed står vi overfor et helt nytt problem i helse-Norge: Nå blir medisin-studentene tvunget til å bekymre seg over hvorvidt de får turnus-plass. Dette er fullstendig uak-septabelt, sier hun. Medisinstudentene risikerer å bli satt på en venteliste for å få tilbud om turnustjeneste. En ting er hensynet til den enkelte student, som da vil stå der med sin seksårige, studiefinansierte, utdanning - og må vente på turnusplass. Viktigere for samfunnet er det at kvaliteten på utdanningen vil bli skadelidende, sier Johansen. - Kvalitet i utdanningen må komme foran kvantitet. Dersom det ikke skjer, ender vi opp med samlebåndsutdannede doktorer. For få pasienter Johansen poengterer at dette først og fremst er et organisasjonsproblem. Andelen av turnusleger som uteksamineres i juni og januar, må utjevnes. Fordelingen av turnusplasser skjer nemlig to ganger i året, og det uteksamineres langt flere leger i juni enn i januar. Det skaper store problemer at det er langt flere som kjemper om plassene i sommerhalvåret og ofte for få til å fylle plassene i vinterhalvåret, forklarer Johansen. - Dette er egentlig et ansvar som de medisinske fakultetene må ta - de må sørge for at de uteksaminerer like mange i juni som i januar, sier hun. Men det viktigste er at myndighetene gjør noe for å forhindre den kommende mangelen på turnusplasser. - De ansvarlige sørget for å lete fram et tilstrekkeligantall turnusplasser sidenkapasiteten på utdanningen er skrudd opp, sier Johansen. Imidlertid er det ifølge Johansen tvilsomt om det er pasientgrunnlag for å øke utdanningskapasiteten ytterligere. - Men hva med legemangelen i Nord-Norge, og på landsbygda generelt? Burde det ikke være mulig å bruke turnuslegene til å dekke opp dette behovet? - Dette er absolutt ikke løsningen. Man må ha klart for seg hva turnustjenesten går ut på: En turnuslege skal arbeide som lege og ha sine egne pasienter. Det betyr at det må være pasientgrunnlag der hun er turnuslege. Uten egne pasienter blir ikke turnustjenesten noe annet enn en fortsettelse på studiene. På den andre siden skal hun ha veiledning av kompetente overordnede medisinere. Det er ikke mulig dersom hun blir jobbende alene ute i ei bygd, med en haug pasienter, mens tilsynsførende lege bor i nærmeste by. En slik situasjon er til skade for turnuslegene, så vel som for pasientene hun behandler, sier Johansen.
TORE OKSHOLEN |
