|
|
Redaktør: Teknisk ansvarlig:
|
|
Universitetene ut av Lilletuns grep?
Mjøsutvalget leverer sin sluttrapport i april. NTNUs eneste medlem i utvalget, professor Signe Kjelstrup, letter på sløret overfor Universitetsavisa. Hun forteller at utvalget leter etter ordninger for å gi universitetene økt selvstyre. Dermed kan det bli til at universitetene selv får bestemme hvor mange kandidater de skal produsere innen hvilke fag. I dag kommer måltallene fra KUF. Jon Lilletun får nå avløsning som statsråd i Kirke- Utdannings- og Forskningsdepartementet. Dersom hans etterfølger skal innrømme universitetene større frihet, må universitetene ta et fastere grep om styringen. SVT-dekan Jan Morten Dyrstad mener at NTNUs politiske ledelse så langt ikke har maktet å få dette til. - Kollegiet ved NTNU må begynne å gi klarere styringssignaler. Universitetet trenger en helt ny styringsmodell, fastslår sosialøkonomen Dyrstad. Hvordan er det med studie-effektiviteten ved de fire norske universitetene? Forholdet mellom antall vitenskapelig ansatte og produksjon av kandidater er ventelig ett av premissene en ny styringsmodell må bygge inn. Ved SV-fakultetet i Bergen har man sammenliknet enkelte SV-fag ved norske universitet. Sosialantropologi ved NTNU kommer suverent best ut. Mjøsutvalget foreslår å legge ned cand.mag.-graden og erstatte den med bachelorgraden, som kommer fra det angloamerikanske undervisningssystemet. Neste trinn er å bytte hovedfaget ut med mastergraden. Grunnutdanninga blir mer kompakt, og studentene kan fullføre en 'Masters' i løpet av fem år. Med denne endringen har globaliseringen inntatt det norske undervisningssystemet. Cand.mag. ut - bachelor inn Undervisninga ved norske universitet er ikkje god nok. Medisin: erstatta cand.mag.-graden med ein kompakt bachelor og gje studentane fleire innleveringsoppgåver. Det såkalla Mjøs-utvalet vart oppretta av regjeringa for to år sidan, og oppgåva er formidabel: å gå gjennom heile det norske systemet for høgare utdanning. Den endelege rapporten skal leggast fram i slutten av april. Den einaste frå Trondheim i utvalet, kjemiprofessoren Signe Kjelstrup, har letta på sløret for Universitetsavisa. - Kvalitet er viktig for utvalet. No er undervisninga ved norske universitet og høgskolar ikkje god nok. Vi har hatt ein kolossal auke i studenttalet, men læringsmiljøet for studentane er ikkje utvikla i same grad, seier Kjelstrup. Eit av tiltaka er å krympa cand.mag.-graden. Dei ressursane som vert frigjorde, skal brukast til å gjera læringsmiljøet betre. - Ved NTH-delen av NTNU er nok forholda jamt over betre enn på dei frie studia, sidan det der tradisjonelt har vore lagt meir vekt på utvikling av eit klassemiljø. Men også siv.ing.-studiet kan bli betre, seier Kjelstrup. Ho legg til at det ikkje er nok å innføre kortare studium. Universiteta treng også meir pengar. Mjøsutvalet vil føreslå ein bachelorgrad på tre eller tre og eit halvt år. Hovudfag vert erstatta av mastergrader. Dermed kan det bli mogleg å nå masternivå innanfor alle fag i løpet av fem år. Eit hovudfag i historisk-filosofiske eller samfunnsvitskaplege fag er i dag normert til seks år. Det nye femårige siv.ing.-studiet passar allereie bra i systemet til Mjøsutvalet. - Det er lite usemje i utvalet om å føreslå ei omlegging av gradssystemet, seier Kjelstrup. Internasjonalisering Studentutveksling er ein annan viktig grunn for å legga om gradssystemet. Både den forkorta grunnutdanninga og innføring av det felleseuropeiske karakter- og vekttalsystemet ECTS (Eurpoean Credit Transfer System) skal gjera det lettare å ta delar av studiet i utlandet. - I dag sender vi langt fleire utvekslingsstudentar ut av landet, enn vi tek mot. Dessutan er det mange norske studentar som tek heile utdanninga si utanlands. Vi vil føreslå å gjera det lettare for utanlandske studentar å koma hit og lettare for dei norske å reisa ut. Vi håpar også at fleire norske studentar tek første del av utdanninga si heime, før dei reiser ut for ei tid. Og vi vil gjerne ha dei tilbake før dei er ferdig utdanna. For læringsmiljøet ved norske universitet vil fleire utanlandske studentar og fleire nordmenn som reiser ut i periodar og så vender tilbake, vera svært viktig, seier Kjelstrup. Mindre eksamen I nokre fag vert det allereie brukt prosjektoppgåver, rapportar eller øvingar som tel med i den endelege karakteren. Mjøsutvalet føreslår å auka dette kraftig. - I dag er eksamen den dominerande evalueringsforma, og karakteren vert dermed berre basert på ein periode med intens eksamenslesing. Fleire former for evaluering vil auka innsatsen til studentane gjennom året og føra til ein meir aktiv læringsprosess, trur Kjelstrup. Bredde og fordjuping - Vi er spente på å få vita kva utvalet meiner ei treårig grunnutdanning skal innehalda, seier leiaren for studieseksjonen ved HF-fakultet, Ola Furre. For eit par år sidan leia han ei evaluering av nettopp cand.mag.-graden for Universitetsrådet. - I dag har cand.mag.-graden krav både til fagleg bredde og til fordjuping. Det blir vanskeleg å få plass til begge desse omsyna på berre tre år, seier Furre. Han er i utgangspunktet positiv til ei omlegging og ser gjerne at det vert laga ferdige studieprogram på cand.mag./bachelor-nivå, så lenge studentane også får valfridom. - Dei fleste landa vi pleier å samanlikna oss med, har eit treårig grunnstudium ved universiteta, og vi får det vel til her også, seier Furre. Neste år Mjøs-utvalet legg fram innstillinga si i slutten av april. Då skal rapporten ut på ei høyringsrunde, før departementet behandlar saka til hausten. Etter kva politisk rådgjevar Knut Arild Hareide i KUF seier, vert saka lagt fram for Stortinget tidleg neste år. Statsråd Jon Lilletun har allereie fleire gonger snakka med glød om å innføra bachelor- og mastergrader.
Friare NTNU? I dag bestemmer Utdanningsdepartementet kor mange som skal studera kjemi eller historie ved NTNU. Mjøs-utvalet arbeider med å finna fram til andre ordningar. - På dette punktet er det framleis usemje i utvalet, men vi vil nok føreslå meir sjølvstyre, seier Signe Kjelstrup. Sjølv ser ho fordeler ved å gje universiteta større makt over til dømes studentinntaket. - Dersom institusjonane får større fridom til å ta opp studentar, vil dei også føla større ansvar for dei som kjem inn. Kapasiteten innan høgare utdanning er god nok no. Eg vil ikkje redusera studenttalet - vi treng alle dei vi kan få. Men vi må ta betre vare på dei som vil studera, meiner Kjelstrup. I departementementet vil dei ikkje seia noko om denne saka no. - Vi vil ikkje forstyrra arbeidet til Mjøs-utvalet ved å uttala oss, seier utdanningsminister Jon Lilletuns politiske rådgjevar, Knut Arild Hareide. Lilletun sjølv vil ikkje kommentera saka. - Meir sjølvstende er i tråd med den politikken Jon Lilletun har ført. Under Lilletun har universiteta fått lov til å oppretta grunn- og mellomfagsstudium utan å måtta be departementet om godkjenning. Det er grunn til å tru at han vil vidareføra denne linja, utan at eg dermed har lova noko, seier Hareide. Fleire universitet I Stavanger og Kristiansand drøymer både høgskuleleiing og lokalpolitikarar om å få universitet. - Vi kjem ikkje til å føreslå at det vert oppretta fleire universitet, men vil legga til rette for at høgskular kan bli det. Institusjonar med ambisjonar om å bli universitet skal kunna kvalifisera seg for det. Oppgradering skal etter utvalet sitt syn ikkje skje berre ved eit politisk vedtak i departementet, men etter ei grundig evaluering av kvaliteten på utdanning og forsking ved institusjonen. Denne evalueringa må bruka internasjonale krav til kvalitet. Til å stå for denne kvalitetsvurderinga vil utvalet gå inn for at det vert oppretta ein uavhengig akkrediteringsinstans, ein slags «domstol» for vurdering av om kvaliteten på utdanningsinstitusjonar og utdanningsprogram held internasjonalt universitetsnivå, seier Signe Kjelstrup.
HANS MAGNE ÅDLAND ILLUSTRASJON: ELIN HORN SVT-dekanus om NTNU: Trenger ny fordelingsmodell - Kollegiet må snarest begynne å gi klare styringssignaler. Spesielt viktig er det å få på plass en helt ny fordelingsmodell for budsjettet. - Dersom det ikke skjer, kan hele universitetet bli kastet ut i en negativ spiral, hvor vitenskapelig flerfaglighet ofres først. Dette vil være i strid med sentrale målsettinger for NTNU. Det er dekanus ved SVT-fakultetet, Jan Morten Dyrstad, som kommer med denne advarselen. Dyrstad mener at NTNU har en svært uklar budsjettfordeling. Kollegiets budsjettbehandling før jul var uklar, noe NTNU-rektor Emil Spjøtvoll også tok selvkritikk på under forrige måneds lederseminar på Røros. - Uklarheter i beregningene kan ha medført at Kollegiet mangler oversikt over konsekvensene av budsjettvedtakene, men dette er uansett Kollegiets ansvar, sier SVT-dekanen. Denne manglende oversikten er et symptom på et mer grunnleggende problem: Universitetet mangler en gjennomarbeidet totalmodell for budsjettfordelingen ved universitetet. En slik modell skal fortelle hva de ulike fagene bør koste. Flere har i det siste pekt på det tilfeldige ved dagens ordning. At prislappen på å utdanne en hovedfagsstudent eller en doktor ingeniør ved ett institutt koster mer enn ved et annet, har delvis historiske forklaringer som er preget av tilfeldigheter. Dyrstad oppfordrer Kollegiet til å få satt i gang en prosess hvor man systematisk går gjennom fag etter fag og tar standpunkt til hva den og den utdanningen bør koste. - Denne prosessen har man for lengst satt i gang ved for eksempel Universitetet i Bergen. Det er ingen grunn til at ikke også vi skal gjøre det samme, sier dekanen. Tvert i mot: NTNU er mer heterogent sammensatt enn Universitetet i Bergen, noe som tilsier større behov for å få oversikt over hva de ulike fagtilbudene reelt bør koste. Han advarer mot konsekvensene dersom den politiske ledelsen ved universitetet forsømmer å ta tak i dette. - Hvorfor har ikke - Det overrasker meg stort at Kollegiet ikke har gjort noe med dette allerede. Hvordan kan det la budsjettfordelingen fortsette å være så preget av tilfeldigheter- Man må være klar over at konsekvensene kan bli alvorlige dersom ikke noe gjøres. Vi merker klart at vitenskapelig ansatte er mer tilbakeholdende i forhold til å involvere seg i flerfaglige prosjekter. Denne flerfagligheten står i fare med mindre noe gjøres, fordi vi mangler et minimum av forutsigbarhet. Pengebeløpene som går til de ulike
fagdisiplinene, er produktet av måltall og prislapp per
fag. Eksempel: Dersom fag X skal ha 20 studenter, og hver student
utløser - Poenget er å finne de prisene som reelt avspeiler den ressursinnsatsen - undervisning, veiledning, osv. - som de ulike fagene bør ha. Det er ingen tvil om at det finnes mange fag ved NTNU som skal ha høyere priser enn våre fag. Spørsmålet er «hvor mye høyere-» Men det kan også godt være at det finnes fag ved andre fakulteter hvor det ikke dokumenteres større behov for ressurser enn i våre fag, eller at det er fag hos oss hvor det i like stor grad kan begrunnes en høyere ressursinnsats. I dag har vi ingen dokumentasjon på om disse prisforskjellene er riktige, og vi vet ikke om de vil vedvare, noe som bl.a. gjør framtidige satsinger til litt av et sjansespill! Urovekkende Dyrstad synes det er tankevekkende å se på sammenlignbare budsjettall for SV-fakultetet i Bergen og SVT-fakultetet for 2000. - Jeg kan ikke med min beste vilje forstå
hvorfor det skal være riktig at SVT-studentene våre
får 18 000 kroner i snitt (lavere grads studenter og hovedfagsstudenter)
- mens SV-studenter ved Universitetet i Bergen får godt
og vel Dekanus Dyrstad påpeker at det arbeides med revidering av budsjettfordelingen ved NTNU, men er overbevist om at flikking på eksisterende ordninger er utilstrekkelig. - Tabellene fra Økonomiavdelingen er delvis fullstendig ubegripelige. Det er tabellakrobatikk basert på historiske tall. Veien å gå må være å gjøre rent bord og starte på nytt, slik at vi får en felles modell for hele NTNU. Det er sentralt i et slikt arbeid å ta stilling til hva som bør stimuleres - forskning, kandidatproduksjon, formidling, m.m - og hvilke stimuleringsmekanismer som skal brukes, sier Dyrstad.
TORE OKSHOLEN
|
«DEN
EVIGE STUDENT:» Dersom bachelor- og mastergrader innføres
i Norge, kortes studietida ned. Men for noen av oss er studietilværelsen
selve livet.