Universitetene
ut av Lilletuns grep?
 |
Jon Lilletun er ikke statsråd
i KUF. Dermed blir det hans etterfølger fra Arbeiderpartiet
som vil få seg forelagt Mjøsutvalgets innstilling. Utvalget
vil foreslå at departementet slakker grepet om universitetene. |
Mjøsutvalget leverer sin sluttrapport
i april. NTNUs eneste medlem i utvalget, professor Signe
Kjelstrup, letter på sløret overfor Universitetsavisa.
Hun forteller at utvalget leter etter ordninger for å
gi universitetene økt selvstyre. Dermed kan det bli til
at universitetene selv får bestemme hvor mange kandidater
de skal produsere innen hvilke fag. I dag kommer måltallene
fra KUF.
Jon Lilletun får nå avløsning som statsråd i Kirke- Utdannings-
og Forskningsdepartementet. Dersom hans etterfølger skal innrømme
universitetene større frihet, må universitetene ta et fastere
grep om styringen. SVT-dekan Jan Morten Dyrstad mener at NTNUs
politiske ledelse så langt ikke har maktet å få dette til. - Kollegiet
ved NTNU må begynne å gi klarere styringssignaler. Universitetet
trenger en helt ny styringsmodell, fastslår sosialøkonomen Dyrstad.
Hvordan er det med studie-effektiviteten ved de fire norske
universitetene? Forholdet mellom antall vitenskapelig ansatte
og produksjon av kandidater er ventelig ett av premissene en ny
styringsmodell må bygge inn. Ved SV-fakultetet i Bergen
har man sammenliknet enkelte SV-fag ved norske universitet. Sosialantropologi
ved NTNU kommer suverent best ut.
Mjøsutvalget foreslår å legge ned cand.mag.-graden
og erstatte den med bachelorgraden, som kommer fra det angloamerikanske
undervisningssystemet. Neste trinn er å bytte hovedfaget
ut med mastergraden. Grunnutdanninga blir mer kompakt, og studentene
kan fullføre en 'Masters' i løpet av fem år.
Med denne endringen har globaliseringen inntatt det norske undervisningssystemet.
Cand.mag. ut - bachelor inn
Undervisninga ved norske universitet er ikkje god nok. Medisin:
erstatta cand.mag.-graden med ein kompakt bachelor og gje studentane
fleire innleveringsoppgåver.
Det såkalla Mjøs-utvalet vart oppretta av regjeringa
for to år sidan, og oppgåva er formidabel: å
gå gjennom heile det norske systemet for høgare utdanning.
Den endelege rapporten skal leggast fram i slutten av april. Den
einaste frå Trondheim i utvalet, kjemiprofessoren Signe
Kjelstrup, har letta på sløret for Universitetsavisa.
- Kvalitet er viktig for utvalet. No er undervisninga ved norske
universitet og høgskolar ikkje god nok. Vi har hatt ein
kolossal auke i studenttalet, men læringsmiljøet
for studentane er ikkje utvikla i same grad, seier Kjelstrup.
Eit av tiltaka er å krympa cand.mag.-graden. Dei ressursane
som vert frigjorde, skal brukast til å gjera læringsmiljøet
betre.
- Ved NTH-delen av NTNU er nok forholda jamt over betre enn på
dei frie studia, sidan det der tradisjonelt har vore lagt meir
vekt på utvikling av eit klassemiljø. Men også
siv.ing.-studiet kan bli betre, seier Kjelstrup. Ho legg til at
det ikkje er nok å innføre kortare studium. Universiteta
treng også meir pengar.
Mjøsutvalet vil føreslå ein bachelorgrad
på tre eller tre og eit halvt år. Hovudfag vert erstatta
av mastergrader. Dermed kan det bli mogleg å nå masternivå
innanfor alle fag i løpet av fem år. Eit hovudfag
i historisk-filosofiske eller samfunnsvitskaplege fag er i dag
normert til seks år. Det nye femårige siv.ing.-studiet
passar allereie bra i systemet til Mjøsutvalet.
- Det er lite usemje i utvalet om å føreslå
ei omlegging av gradssystemet, seier Kjelstrup.
Internasjonalisering
Studentutveksling er ein annan viktig grunn for å legga
om gradssystemet. Både den forkorta grunnutdanninga og innføring
av det felleseuropeiske karakter- og vekttalsystemet ECTS (Eurpoean
Credit Transfer System) skal gjera det lettare å ta delar
av studiet i utlandet.
- I dag sender vi langt fleire utvekslingsstudentar ut av landet,
enn vi tek mot. Dessutan er det mange norske studentar som tek
heile utdanninga si utanlands. Vi vil føreslå å
gjera det lettare for utanlandske studentar å koma hit og
lettare for dei norske å reisa ut. Vi håpar også
at fleire norske studentar tek første del av utdanninga
si heime, før dei reiser ut for ei tid. Og vi vil gjerne
ha dei tilbake før dei er ferdig utdanna. For læringsmiljøet
ved norske universitet vil fleire utanlandske studentar og fleire
nordmenn som reiser ut i periodar og så vender tilbake,
vera svært viktig, seier Kjelstrup.
Mindre eksamen
I nokre fag vert det allereie brukt prosjektoppgåver, rapportar
eller øvingar som tel med i den endelege karakteren. Mjøsutvalet
føreslår å auka dette kraftig.
- I dag er eksamen den dominerande evalueringsforma, og karakteren
vert dermed berre basert på ein periode med intens eksamenslesing.
Fleire former for evaluering vil auka innsatsen til studentane
gjennom året og føra til ein meir aktiv læringsprosess,
trur Kjelstrup.
Bredde og fordjuping
- Vi er spente på å få vita kva utvalet meiner
ei treårig grunnutdanning skal innehalda, seier leiaren
for studieseksjonen ved HF-fakultet, Ola Furre. For eit par år
sidan leia han ei evaluering av nettopp cand.mag.-graden for Universitetsrådet.
- I dag har cand.mag.-graden krav både til fagleg bredde
og til fordjuping. Det blir vanskeleg å få plass til
begge desse omsyna på berre tre år, seier Furre. Han
er i utgangspunktet positiv til ei omlegging og ser gjerne at
det vert laga ferdige studieprogram på cand.mag./bachelor-nivå,
så lenge studentane også får valfridom.
- Dei fleste landa vi pleier å samanlikna oss med, har
eit treårig grunnstudium ved universiteta, og vi får
det vel til her også, seier Furre.
Neste år
Mjøs-utvalet legg fram innstillinga si i slutten av april.
Då skal rapporten ut på ei høyringsrunde, før
departementet behandlar saka til hausten. Etter kva politisk rådgjevar
Knut Arild Hareide i KUF seier, vert saka lagt fram for Stortinget
tidleg neste år. Statsråd Jon Lilletun har allereie
fleire gonger snakka med glød om å innføra
bachelor- og mastergrader.
«DEN
EVIGE STUDENT:» Dersom bachelor- og mastergrader innføres
i Norge, kortes studietida ned. Men for noen av oss er studietilværelsen
selve livet.
Friare NTNU?
I dag bestemmer Utdanningsdepartementet kor mange som skal
studera kjemi eller historie ved NTNU. Mjøs-utvalet arbeider
med å finna fram til andre ordningar.
- På dette punktet er det framleis usemje i utvalet, men
vi vil nok føreslå meir sjølvstyre, seier
Signe Kjelstrup. Sjølv ser ho fordeler ved å gje
universiteta større makt over til dømes studentinntaket.
- Dersom institusjonane får større fridom til å
ta opp studentar, vil dei også føla større
ansvar for dei som kjem inn. Kapasiteten innan høgare utdanning
er god nok no. Eg vil ikkje redusera studenttalet - vi treng alle
dei vi kan få. Men vi må ta betre vare på dei
som vil studera, meiner Kjelstrup.
I departementementet vil dei ikkje seia noko om denne saka no.
- Vi vil ikkje forstyrra arbeidet til Mjøs-utvalet ved
å uttala oss, seier utdanningsminister Jon Lilletuns politiske
rådgjevar, Knut Arild Hareide. Lilletun sjølv vil
ikkje kommentera saka.
- Meir sjølvstende er i tråd med den politikken
Jon Lilletun har ført. Under Lilletun har universiteta
fått lov til å oppretta grunn- og mellomfagsstudium
utan å måtta be departementet om godkjenning. Det
er grunn til å tru at han vil vidareføra denne linja,
utan at eg dermed har lova noko, seier Hareide.
Fleire universitet
I Stavanger og Kristiansand drøymer både høgskuleleiing
og lokalpolitikarar om å få universitet.
- Vi kjem ikkje til å føreslå at det vert
oppretta fleire universitet, men vil legga til rette for at høgskular
kan bli det. Institusjonar med ambisjonar om å bli universitet
skal kunna kvalifisera seg for det. Oppgradering skal etter utvalet
sitt syn ikkje skje berre ved eit politisk vedtak i departementet,
men etter ei grundig evaluering av kvaliteten på utdanning
og forsking ved institusjonen. Denne evalueringa må bruka
internasjonale krav til kvalitet. Til å stå for denne
kvalitetsvurderinga vil utvalet gå inn for at det vert oppretta
ein uavhengig akkrediteringsinstans, ein slags «domstol»
for vurdering av om kvaliteten på utdanningsinstitusjonar
og utdanningsprogram held internasjonalt universitetsnivå,
seier Signe Kjelstrup.
HANS MAGNE ÅDLAND
ILLUSTRASJON: ELIN HORN
SVT-dekanus om NTNU:
Trenger ny fordelingsmodell
- Kollegiet må snarest begynne å
gi klare styringssignaler. Spesielt viktig er det å få
på plass en helt ny fordelingsmodell for budsjettet.
- Dersom det ikke skjer, kan hele universitetet
bli kastet ut i en negativ spiral, hvor vitenskapelig flerfaglighet
ofres først. Dette vil være i strid med sentrale
målsettinger for NTNU.
Det er dekanus ved SVT-fakultetet, Jan Morten
Dyrstad, som kommer med denne advarselen. Dyrstad mener at NTNU
har en svært uklar budsjettfordeling. Kollegiets budsjettbehandling
før jul var uklar, noe NTNU-rektor Emil Spjøtvoll
også tok selvkritikk på under forrige måneds
lederseminar på Røros.
- Uklarheter i beregningene kan ha medført
at Kollegiet mangler oversikt over konsekvensene av budsjettvedtakene,
men dette er uansett Kollegiets ansvar, sier SVT-dekanen.
Denne manglende oversikten er et symptom på
et mer grunnleggende problem: Universitetet mangler en gjennomarbeidet
totalmodell for budsjettfordelingen ved universitetet. En slik
modell skal fortelle hva de ulike fagene bør koste. Flere
har i det siste pekt på det tilfeldige ved dagens ordning.
At prislappen på å utdanne en hovedfagsstudent eller
en doktor ingeniør ved ett institutt koster mer enn ved
et annet, har delvis historiske forklaringer som er preget av
tilfeldigheter. Dyrstad oppfordrer Kollegiet til å få
satt i gang en prosess hvor man systematisk går gjennom
fag etter fag og tar standpunkt til hva den og den utdanningen
bør koste.
- Denne prosessen har man for lengst satt i gang
ved for eksempel Universitetet i Bergen. Det er ingen grunn
til at ikke også vi skal gjøre det samme, sier
dekanen. Tvert i mot: NTNU er mer heterogent sammensatt enn
Universitetet i Bergen, noe som tilsier større behov
for å få oversikt over hva de ulike fagtilbudene
reelt bør koste. Han advarer mot konsekvensene dersom
den politiske ledelsen ved universitetet forsømmer å
ta tak i dette.
- Hvorfor har ikke
Kollegiet handlet-
- Det overrasker meg stort at Kollegiet ikke har
gjort noe med dette allerede. Hvordan kan det la budsjettfordelingen
fortsette å være så preget av tilfeldigheter-
Man må være klar over at konsekvensene kan bli alvorlige
dersom ikke noe gjøres. Vi merker klart at vitenskapelig
ansatte er mer tilbakeholdende i forhold til å involvere
seg i flerfaglige prosjekter. Denne flerfagligheten står
i fare med mindre noe gjøres, fordi vi mangler et minimum
av forutsigbarhet.
Pengebeløpene som går til de ulike
fagdisiplinene, er produktet av måltall og prislapp per
fag. Eksempel: Dersom fag X skal ha 20 studenter, og hver student
utløser
20 000 kroner, blir bevilgningen på
20x20 000 = 400 000 kroner. Et annet fag kan godt få like
mye penger med halvparten så mange studenter, dersom prislappen
er dobbelt så stor. De såkalte frie fagene ved SVT-fakultetet
er de som er lavest prissatt ved NTNU. Sosialøkonomen
Dyrstad sier at kanskje er dette riktig - men det er ikke poenget
i denne sammenhengen:
- Poenget er å finne de prisene som reelt
avspeiler den ressursinnsatsen - undervisning, veiledning, osv.
- som de ulike fagene bør ha. Det er ingen tvil
om at det finnes mange fag ved NTNU som skal ha høyere
priser enn våre fag. Spørsmålet er «hvor
mye høyere-» Men det kan også godt være
at det finnes fag ved andre fakulteter hvor det ikke dokumenteres
større behov for ressurser enn i våre fag, eller
at det er fag hos oss hvor det i like stor grad kan begrunnes
en høyere ressursinnsats. I dag har vi ingen dokumentasjon
på om disse prisforskjellene er riktige, og vi vet ikke
om de vil vedvare, noe som bl.a. gjør framtidige satsinger
til litt av et sjansespill!
Urovekkende
Dyrstad synes det er tankevekkende å se
på sammenlignbare budsjettall for SV-fakultetet i Bergen
og SVT-fakultetet for 2000.
- Jeg kan ikke med min beste vilje forstå
hvorfor det skal være riktig at SVT-studentene våre
får 18 000 kroner i snitt (lavere grads studenter og hovedfagsstudenter)
- mens SV-studenter ved Universitetet i Bergen får godt
og vel
10 000 mer. Det kan umulig være noen gjennomtenkt fordelingsmodell
som har gjort at det er blitt slik. Skulle det være noen
forskjell, burde den gått andre veien: De samfunnsvitenskapelige
fagene ved NTNU har spesielle utfordringer med å utvikle
flerfaglige satsinger rettet mot teknologi og naturvitenskap.
Dette krever ressurser dersom vi ikke skal føre en politikk
som bryter fundamentalt med NTNUs strategiplan, sier Dyrstad.
Dekanus Dyrstad påpeker at det arbeides
med revidering av budsjettfordelingen ved NTNU, men er overbevist
om at flikking på eksisterende ordninger er utilstrekkelig.
- Tabellene fra Økonomiavdelingen er delvis
fullstendig ubegripelige. Det er tabellakrobatikk basert på
historiske tall. Veien å gå må være
å gjøre rent bord og starte på nytt, slik
at vi får en felles modell for hele NTNU. Det er sentralt
i et slikt arbeid å ta stilling til hva som bør
stimuleres - forskning, kandidatproduksjon, formidling, m.m
- og hvilke stimuleringsmekanismer som skal brukes, sier Dyrstad.
TORE OKSHOLEN
|