Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør
Anne Katharine Dahl

Redaktør:
Tore Oksholen

Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

- Lures til medisinstudier

I en evalueringsrapport som er utarbeidet av de 100 studentene som begynte med medisinstudier høsten 1999, blir det pekt på store mangler i studietilbudet. I løpet av høsten skulle medisinstudentene fått utplassering i allmennpraksis, i det såkalte lege-pasientkurset, tre timer annenhver uke. Dette tilbudet er halvert fra fakultetet. Til sammen skulle det ha vært åtte kursdager i forrige semester.

- Fiktivt studium

Leder i Norsk Medisinstudentforening, Mona Fenstad (til venstre) er bekymret for kvaliteten på medisinstudiet i Trondheim. Førsteårsstudenten Kristin Hestvold har ikke fått studietilbudet hun er blitt lovet.

- Jeg har ikke fått mer enn tre dager, påpeker Kristin Hestvold, som egentlig skulle hatt åtte.

Studietilbudet hvor en student har en allmennpraktiker over to år, er allerede rasert.Hestvold forteller at dette ikke bare har rammet henne, men 12 prosent av årets kull. Som erstatning for manglende allmennpraksis, har studentene fått tilbud om kommunikasjons-trening på ferdighetslaber.

- Denne treningen, hvor de henter inn en pasient fra sykehuset, blir et fiktivt medisinstudium. Vi mister aspektet med pasientkontakt på et legesenter, noe som gir en helt annen atmosfære, sier Hestvold. Hun begynte med studier i Trondheim på grunn av tilbudet om tidlig pasientkontakt.

- Bare et lokkemiddel, sier Hestvold i ettertid.

Fakultetets fanebærer

Problembasert læring har vært det store prestisjeprosjektet og trekkplasteret for medisinstudiet i Trondheim. Modellen ble innført i 1993, og læringsprosessen skal stimuleres gjennom tidlig pasientkontakt og problembaserte pasientbeskrivelser parallelt med opplæring i lege-pasient forholdet gjennom kommunikasjon og klinisk undersøkelsesteknikk. Mange velger studier i Trondheim nettopp på grunn av dette. Leder i Norsk medisinsstudentforening og studentstipendiat ved institutt for kreftforskning og molekylærbiologi, Mona Fenstad, støtter Kristin Hestvolds misnøye. Hun hevder det er en drakamp mellom de forskjellige medisinfakultetene i Norge, som gjør at det blir for mange studenter. Flere studenter betyr mer penger til fakultetet.

For mange studenter

- De som søker medisin i Trondheim, blir grundig lurt. Her reklameres det med pasienkontakt fra første dag, integrert studium og problembasert læring, og så kommer studentene inn og opplever dårlig oppfølging og mangelfull undervisning, argumenterer Fenstad. Hun er bekymret over at førsteårsstudentene ikke vet hva de går glipp av når de ikke får den nødvendige kontakten med pasienter og leger. Fenstad opplyser om at den store mengden av medisinstudenter nå blir flaskehalser oppover i kullene. Opplæring i pasientkommunikasjon for tredje året er redusert. Stadig flere medisinstudenter har problemer med å få praksisplasser hos allmennpraktikere

Studentene:

Evalueringsrapporten fra Kull 99 kritiserer:

1) Mangel på allmennpraksis i lege-pasientkurset;

flere studentgrupper har ikke fått tildelt allmennpraktiker som beskrevet i informasjonsmateriell fra fakultetet.

2) Plassmangel i auditorium; hvor det er 80 skrivepulter, 90 plasser og 100 studenter.

3) Overfylte ferdighetslaber; hvor studenter ikke har fått gjennomført planlagte oppgaver.

- Vi lurer ingen, sier ledelsen

- Studentene har ikke fått et tilbud i henhold til studieplanen, det er riktig, men faglig sett er de ikke blitt rammet, hevder avdelingsleder ved studieseksjonen ved det medisinske fakultetet, Anne Sølberg Ellingsen, som er ansvarlig for tilrettelegging av studiet. Universitetslektor Jørgen Urnes, som har ansvaret for lege-pasientkurset, sier at studietilbudet til medisinstudentene er svekket, men pedagogisk forsvarlig.

- Det er svært beklagelig at det går så lang tid mellom kursene. Situasjonen som har oppstått, er heller ikke ønskelig fra fakultetet, sier Urnes.

Godt nok tilbud

- Medisintilbudet står og faller ikke med lege-pasientkurset, sier prodekanus Geir Jacobsen. Han fastslår at det totale timeantallet ikke er redusert og påpeker at deler av lege-pasientkurset også inngår i den kliniske delen av studiet.

- Det har vært en uheldig sammenfall i tid ved at vi økte studentantallet samtidig som vi fikk problemer med å rekruttere allmennpraktikere til lege-pasientkurset.

- Til de som ikke er fornøyde; kommer dere til å tilby en lege-pasientkurs-kompensjon for dette kullet til neste år-

- Trening i lege-pasientkommunikasjon skal være en naturlig del av all klinisk undervisning og vil bli sterkere betont i 3. og 4. studieår enn før, men det gjelder uavhengig av studenttallet. De tilsammen 24 uker praksistjeneste i lokalsykehus og kommunehelsetjenesten i 5. og 6. studieår inneholder også trening av slike ferdigheter.

Nytt legesenter

- Blir de som kommer til Trondheim for å studere medisin, lurt-

- Vi lurer ingen, og det er målet å gjennomføre den opprinnelige planen fra høsten 2000, sier Jacobsen.

Fakultet har gjort en avtale med Trondheim kommune som innebærer at det blir etablert et nytt lege- og undervisningssenter som skal brukes i lege-pasientkurset. Dermed skal fakultetet kunne tilby undervisning i lege-pasientkommunikasjon i tråd med intensjonen i studieplanen fra og med høsten 2000.