Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør
Anne Katharine Dahl

Redaktør:
Tore Oksholen

Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

Musikere tar

betablokker

Hyperventilering, skjelving, svettetokter - kjente reaksjoner før du skal ut på scenen. (Illustrasjonsfoto, manipulert.)

Betablokker er en medisin mot for høyt blodtrykk. Det viser seg imidlertid at profesjonelle musikere også benytter seg av medikamentet.

Adrenalinet pumpes rundt omkring i årene. Det er like før du skal ut på scenen og synge solo med et orkester på 150 musikere for en fullsatt sal. Du går inn, publikum klapper, men du har fullstendig glemt hva det er du skal synge. Du kjenner kaldsvetten i hendene, knærne vibrerer og du hyperventilerer. Alt dette kunne du vært kvitt med en betablokker som blokkerer adrenalinet og roer ned pulsen.

- Vi som utøvere har våre tricks. Presset man som solist føler, og angsten for å oppleve katastrofen, gjør at mange tyr til betablokker - et medikament som hindrer rask puls og skjelving. Alle profesjonelle musikere - uten unntak - kjenner til problematikken. Pillemisbruk eller alkoholmisbruk i musikermiljøet er utbredt. Nylig hørte jeg - igjen - om en hovedlærer ved en musikkhøyskole, som råder sine studenter til å ta betablokker før de skal opptre, sier Sissel Høyem Aune, sangpedagog ved Musikkonservatoriet i Trondheim.

Bedre å bagatellisere

Operasanger Kåre Bjørkøy kjenner det klassiske konsertmiljøet i Norge godt. Han har også registrert at betablokker er et fenomen som er i ferd med å bre seg i konsert- og musikermiljø.

- Jeg synes det er meget betenkelig å skulle dempe prestasjonspress med beroligende midler. Det er som å spille fotball igjen etter at du har vrikket og iset ned foten, sier han.

«Jeg hørte om en hovedlærer som råder sine studenter til å ta betablokker før de skal opptre.»

Kåre Bjørkøy, som er førsteamanuensis ved Musikkkonservatoriet, har mer enn én gang kaldsvettet foran en konsertbegivenhet. Han har opplevd å gå på hyppige toalettbesøk i timene før, drikke vann og stadig sjekke stemmen, om den er der.

- Den minste detalj går man gjennom gang på gang. Det er en skummel situasjon. Man må prøve å roe seg ned, og bagatellisere konsertbegivenheten.

- Da hjelper det å svelge en betablokker-

- Ja, det er tilfelle for en del musikere, sier Bjørkøy. Han påpeker at han selv aldri har tydd til den slags hjelp, og at det spesielt er musikere - ikke sangere - som tar medikamenter for å roe seg ned.

Prøvd i en periode

Solocellist i Trondheimssolistene, Øyvind Gimse, kjenner ingen som jevnlig tar betablokker eller andre medikamenter for å mestre bedre store konsertbegivenheter.

- Jeg vet om en del som har prøvd betablokker av ren nysgjerrighet, for å se om det lar seg gjøre å dempe nervøsitet og spenning. Og jeg kjenner til noen som har prøvd i en periode under ekstreme arbeidsforhold. De jeg kjenner til, er musikere som bor i Oslo, men man kan vel gå ut fra at musikere her i Trondheim også har prøvd betablokker før de skal opptre. De fleste er imidlertid ikke fornøyd med en slik måte å roe seg ned på.

- Er det tabu å si at man bruker medikamenter for å dempe presset-

- Jeg vil ikke si at det ikke er akseptert. Men holdningen er at man skal takle ting uten bruk av medikamenter. Man vil ikke gjøre seg psykologisk avhengig, sier Gimse. Han påpeker at det er mer vanlig å avreagere etter konsertbegivenheten med alkohol.

- Det er høyst uvanlig at folk går rett hjem etter en større konsert. Man går i stedet ut for å drikke. Det er en måte å avkoble på, etter en påkjenning.

Fag for å takle sceneskrekk

Sceneskrekk og prestasjonsangst er noe av hverdagen til profesjonelle musikere. Musikkonservatoriet har et middel: Prestasjonsforberedelse.

Med faget Prestasjonsforberedelse skal musikkstudentene trenes til å bli mer bevisst på stemmebruk, kroppsholdning og framførelse. På dette 10-vekttallskurset lærer man å takle og redusere stress i framføringssituasjoner. Både fysiologi, ergonomi og studier av kroppens fysiske og psykiske reaksjoner på stress, inngår i faget som igangsettes igjen til høsten.

Pilot-fag

Det var Crispin Spaulding som på åttitallet startet opp dette studietilbudet på Musikkonservatoriet i Trondheim. Faget, som bygde på forskning innenfor fysiologi og psykologi fra USA, har vakt oppsikt i ulike miljø i Europa.

- Spaulding var tidlig ute med dette, og hennes kompetanse ble etterspurt - etter hvert over hele verden. Når jeg underviser i faget utenfor NTNU, spiser folk nærmest hånden av meg. Hvor jeg enn beveger meg utenfor Norges grenser, vekker dette fagtilbudet oppsikt i fagmiljøene, forteller Sissel Høyem Aune, førsteamanuensis i sang ved Musikkonservatoriet. Hun påpeker at da Spaulding sluttet ved Musikkonservatoriet, kunne de ikke tilby fagtilbudet i samme form lenger. Nå skal faget imidlertid gjenoppstå med nye krefter, bygget på forskning og utviklingsarbeid som gjøres over hele Europa.

Etterspurt
Aune viser til at flere fagkonferanser for musikk og kunstfaglig forskning gjennom 90-årene har satt fokus på stage fright.

- Hyperventilering, skjelving og svetting er symptomer mange profesjonelle musikere lever med. Det er med andre ord fysiologiske og medisinske problemer forbundet med å opptre. Med faget Prestasjonsforberedelser lærer man å kontrollere presset. Her får man veiledning i å øve seg opp til å takle hyperventilering og bli mer bevisst på hva som skjer med kroppen, sier Aune. Hun mener at det ligger an til tverrfaglig forskning og utviklingsarbeid innenfor dette området. Flere kontakter er opprettet, blant annet med en forsker som forsker på hyperventilering i forbindelse med sceneskrekk. Aune påpeker at det som er vanskelig innenfor den institusjonelle musiker- og sangerutdannelsen, er å opparbeide et interdisiplinært samarbeid - å få fagfolk til å se problematikken i et helhetsbilde. Dette mener hun det er store muligheter for ved NTNU, som nettopp satser på å være interdisiplinært.

- Det burde ligge til rette for tverrfaglige interesser på dette området. Det handler om fysiske, psykiske, sosiale, antropologiske, sang- og taletekniske anliggender, sier Aune.