For dårlig metode ved IØT
- Doktorandene ved IØT har dårlig metodologisk
grunnlag for å levere god forskning, sier professor.
Morten Levin, professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap,
mener at den vitenskapsteoretiske skoleringen på dr.ing.-studiet
generelt er dårlig, særlig innenfor de rene ingeniørfagene.
«På IØT får man
ikke trening i å tenke teori og praksis»
(Morten Levin)
|
Selv har han i sin tid sørget for å skreddersy doktorgradskurs
i vitenskapsteori og metode på Industriell økonomi
og teknologiledelse (IØT). I dag stiller IØT heldigvis
krav til at alle dr.ing.-studenter i bedriftsadministrasjon skal
ta et kurs i vitenskapssosiologi som obligatorisk del av doktorgradsstudiet.
Levin har merket seg at det er behov for mye mer, og mener at
IØT som er et forholdsvis nytt institutt, skriker etter
metode.
- Doktorandenes forskning kan ofte bli problematisk ettersom
de ikke har bredt nok grunnlag i metode. En årsak til dette
er mangelen på omfattende nok metodeundervisning i grunnstudiet
til siv.ing., hevder Levin.
Lave krav
Ved IØT driver mange dr.ing.-studenter forskning på
fagområder av samfunnsvitenskapelig karakter. Dermed skiller
instituttet seg klart fra de tradisjonelt mer tekniske fagorienterte
instituttene. Levin påpeker at man her må håndtere
komplekse problemstillinger og utviklingsprosesser, hvor ulike
problemer krever ulike metoder, og at det derfor stilles krav
til kunnskap om både kvantitativ og kvalitativ forskningsmetoder.
- Er det tilstrekkelig for en dr.ing.-student å ta ett
enkelt kurs i vitenskapsteori og metode?
- Nei. Hvis man skal bli forsker, må man ha en grundigere
metodisk skolering enn hva ett enkelt kurs kan gi. Spesielt problematisk
blir dette når grunnutdanningen gir for lite metodisk skolering.
Sammenlignet med utenlandske krav stiller vi beskjedne krav til
våre dr.ing.-studenter.
Teori og praksis
- Hva må til for å løfte det metodiske mer
fram i dr.ing.-studiet?
- Det må gis bredere metodisk skolering, slik som vi nå
for eksempel tilbyr ved det tverrfaglige forskningsmiljøet
på Dragvoll gård. En bør fokusere mer på
samspill mellom teori og praksis, mellom forskning og anvendelse.
Derfor er det viktig at studiet styrker studentenes forståelse
av en utviklingsprosess og kompleksiteten dette innebærer.
Dette igjen krever i aller høyeste grad en kvalitativ metode,
samtidig som mange av de framtidige yrkesrollene som IØT-studenter
i framtida vil innta, vil kreve skolering i kvalitative metoder.
Etter mitt syn så vil framtidige yrkesroller kreve en grunnleggende
forståelse av hvordan teori og praksis henger sammen. Den
teoretiske innsikten må de kunne omsette til noe relevant,
sier Levin som mener at man på IØT ikke får
trening i å tenke teori og praksis.
Mange metoder
Jan Hovden er professor ved Industriell økonomi og teknologiledelse,
men har sin utdannelse innenfor samfunnsvitenskapelige fag. Han
har siden 1973 vært en brobygger mellom teknologer og samfunnsvitere.
Selv mener han at hans bakgrunn gir en faglig styrke i møte
med de problemstillingene faget gir. Han er veileder for en rekke
doktorander - de fleste av disse er imidlertid konverterte samfunnsvitere
uten sivilingeniør-bakgrunn. Hovden er enig med Levin at
det er et visst metodisk problem på dr.ing.-studiet, men
han mener ikke at man skal kurses grundig i én metodologisk
tilnærming. Til det er dr.ing.-studiet for forskjelligartet
og bakgrunnen til den enkelte student varierende. Hovden påpeker
at instituttet rommer alt fra matematisk modellering og operasjonsanalyse
til bedriftsadministrasjon, organisasjon og utvikling, samt naturvitenskapelige
tilnærminger i fag som yrkeshygiene og ergonomi.
- Bildet er langt mer nyansert og mangfoldig enn det som framkommer
av Levins kritikk av doktorandene ved IØT. Vi kan ikke
ensrette studiet metodologisk. Når det gjelder metode, trengs
det en spredning. Valg av metode springer ut fra hvilken type
problemstilling og fokus som velges. Jeg mener at flere metodiske
vinklinger gjerne bør med i drøftelsen av et problem,
sier Hovden.
Flere veiledere
- Et samlende forskerkurs for dr.ing.-studentene er ikke nødvendigvis
den riktige måten å løse problemet på.
Jeg skreddersyr et metodologisk opplegg i forhold til den enkelte
student, som da gjennom selvstudier vil få dekket sitt behov
for metodologi.
- Er det et problem hvis en veileder sitter for fastspikret i
en fagtradisjon med dertil hørende begrenset metodeapparat?
- Ja, det kan du si, men selv om ikke veilederen er bredt orientert,
er han/hun gjerne åpen for at doktoranden går andre
veier enn det som er tradisjonelt. Mange doktorander har bi-veiledere,
og det mener jeg er viktig. En doktorand bør ha flere veiledere.
Da blir ikke forskningen så sårbar, sier Hovden.
|