Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør
Anne Katharine Dahl

Redaktør:
Tore Oksholen

Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

Sannhetens øyeblikk

Er han inne eller ute? Håvard Wiig Andersen speider spent etter sitt eget navn. Han har prøvespilt for Musikkkonservatoriet, NTNU:
- Trondheim er tross alt jazzens hovedstad.


L istene for førsteopptak er blitt hengt opp. Musikantene strømmer til oppslaget. Under den svarte alpelua myser Håvard Wiig Andersen etter sitt eget navn.

Sammen med 131 andre prøver 19-åringen fra Kopervik lykken ved Musikkonservatoriet i Trondheim. Det er første dag av de tre opptaksprøvene.

- I hele dag har jeg sittet inne og øvd, men i prøvespillingen er det vel bare å kaste seg ut i det og slippe seg løs, antar Håvard. Han er førstegangssøkende og vet det er vanskelig å komme gjennom nåløyet. Jazzbassistlærer Steinar Raknes åpner døren, ønsker kandidaten velkommen, og Håvard går inn.

Kule folk

Helt siden Håvard som 15-åring fikk høre om konservatoriet i Trondheim, har han drømt om dette studiet. Vestlendingen har spilt bass siden 6. klasse og går i år på musikklinja ved en folkehøgskole på Gjøvik. Han har bestemt seg for å satse på musikken, men bare 10-12 studenter blir tatt opp til høstens studier. Gjennom den stengte døren høres låter som Stella by Starlight og Bright Size Life. Håvard kaster seg ut i det og frykter ingenting, og får applaus mellom låtene. Og etter ti minutter kommer han ut med et stort smil om munnen.

- Det her var meget kult! Det ble en utrolig god stemning, folk var så sinnssykt gode til å spille. Raknes syntes det var fint.

Håvard er godt fornøyd, men må ennå vente fem timer før han får vite resultatet. Det må også Martin Taxt. Han sitter på gulvet og er ferdig med sine blås på tubaen. Han er en enslig svale på dette instrumentet i år.

- Tror det er 15 år siden sist de tok opp en på tuba, sier han med en miks av optimisme og pessimisme i stemmen.

Småskjelven i kroppen

Det har gått noen timer. Det syder av unge mennesker i Krambugata, Brattørgata og på konservatoriet. Klokka er halv ti, og listene for førsteopptak skal henges opp.

Håvard Wiig Andersen tar heisen opp til sjette etasje i konservatoriets gemakker. Han er spent og småsnakker med musikere han er blitt kjent med de siste dagene. NRK lyser opp rommet hvor over 100 musikere småskjelver i kroppen. En mann strever seg gjennom musikermengden med hendene fulle av navnelister. Han klistrer dem opp på veggen. 21 personer har kommet seg videre.

- Jeg har håp, men ingen forhåpninger. Det er ikke lett for førstegangssøkende å komme inn, sier Håvard Wiig Andersen og skanner navnelistene. Tre bassister er på lista, men ingen av dem er fra Kopervik.

- Kom ikke med, innser han og begynner raskt å kikke etter andre kjente på lista. - Tubaisten kom med, han hadde det vært kult å høre, sier Håvard, som likevel smiler. Han blir ikke knekt av dette og han kommer til å søke neste år.

- Jeg kommer til å søke til jeg blir 30 år.

Høyt nivå

- Det et veldig høyt nivå i år, kanskje det høyeste på mange år, opplyser Steinar Raknes. Han har sett på musikalsk modenhet, talent og uttrykk. Nå sitter de alle sammen, lærere, studenter og opptaksstudenter, på Jazz Garden og gynger med hodet i jamminga fra scenen. Håvard har også lyst til å bli med i jamminga, men holder hele kvelden en lav profil. Tubaisten Taxt smiler fra øre til øre.

- Jeg kom videre! jubler han og byr Live Roggen på en duett for vokal og tuba.

Det gynges, synges og klynges på scene og i sal. Noen skal tidlig opp og fortsette prøvene, mens andre tar første tog hjem.