Brøgger: - Vi ble lurt!
- Vi ble lurt til å støtte opprettelsen av NTNU.
Nå viser

- NTNU-ledelsen stjeler fra Dragvoll, sier Jan Brøgger.
|
teknologene sitt sanne ansikt, tordner professor Jan
Brøgger.
Professor Jan Brøgger har vært et av NTNUs mest
kjente ansikter utad. Han har gjort mye for å «selge»
det nye universitetet i opinionen. Men nå går han
ut med kraftig kritikk av det han oppfatter som overkjøring
av de ikke-teknologiske fags interesser. Dette gjelder særlig
hans eget fag, sosialantropologi.
- Maktutøverne på Gløshaugen har gjort alt
for å holde på makta, for å beskytte sine privilegier.
De har ikke vært innstilt på å følge
Stortingets pålegg, hevder Brøgger.
«Dette er hvitvasking av penger»
(Jan Brøgger)
|
Professor Brøgger var dekanus for HF-fakultetet i 1995,
da NTNU ble opprettet. Det vakte oppsikt da den daværende
dekanen gikk ut med offentlig støtte til etableringen av
et universitet med en teknisk-naturvitenskapelig hovedprofil.
Siden er Brøggers støtte til NTNU-prosjektet blitt
mer lunken. Da det før jul ble kjent at Sosialantropologisk
institutt fikk sitt aktivitetsbudsjett redusert med 75 prosent,
rant det over for sosialantropologen Brøgger, som har vært
nestor ved instituttet siden det ble opprettet.
Brøgger avstår fra å navngi enkeltpersoner.
Han retter angrepet mot gruppen «teknologiprofessorene på
Gløshaugen,» som i følge Brøgger ikke
ser mulighetene i det tverrfaglige samarbeidet som var hovedideen
bak opprettelsen av NTNU.
- Jeg har vært for naiv. Jeg trodde på fair play
og en bedre forståelse for hvilken enorm betydning det tverrfaglige
samarbeidet i Trondheim kan få for norsk økonomi.
Isteden har vi fått en uopplyst kamp om de knappe ressurser.
- Jeg har hatt for liten innsikt i det nådeløse
maktspillet som har pågått hele tida. Du kan si jeg
har hatt et for teoretisk forhold til Machiavelli, sier professor
Brøgger.
- Stjeler fra Dragvoll
Brøgger er spesielt kritisk til måten budsjettene
regnes ut på, hvor ulike fag prissettes ulikt. Det kan respekteres
at de teknologiske fag har utstyrsbehov som krever større
uttellinger enn samfunnsfag og humaniora, mener han. Brøgger
synes fordelingen man nå har fått i stand, er urimelig:
Penger kanaliseres fra sterkt etterpurte fag på Dragvoll
til hva han benevner som «eksotiske studietilbud på
Gløshaugen.»
- Dette er å oppfatte som hvitvasking av penger. NTNU-
ledelsen stjeler fra fag på Dragvoll og gir pengene til
Gløshaugen. Det er i strid med de bevilgende myndigheters
intensjoner.
- Men du snakker jo nå for din «syke mor» -
Sosialantropologisk institutt?
- Ja, og det gjør jeg med god samvittighet. Det er svært
vondt å se hvordan et veletablert institutt med mange fremragende
medarbeidere blir berøvet midler til å utvikle faget.
Det skjer attpåtil i en tid hvor nettopp næringslivet
etterspør vår kompetanse.
Jan Brøgger har forskningstermin og oppholder seg i Oslo.
Han er imidlertid full professor ved NTNU.
- Er du glad for at du nå bor i Oslo?
- Trondheim er alltid i mine tanker. Og alle som har håp
om at jeg skulle trekke meg tilbake, kan skrinlegge sine forhåpninger
først som sist. Jeg kommer tilbake.
Instituttleder: - Lytt til Brøgger
- Når professor Jan Brøgger går så
hardt ut, er det grunn til å lytte til ham.
Det sier instituttleder Harald Aspen ved Sosialantropologisk
institutt.
- Brøgger har siden lenge før NTNU-konseptet ble
påtenkt, vært en drivkraft i arbeidet for å
koble Dragvoll- og Gløshaugenmiljøene, og han har
æren for svært mye av norsk næringslivs støtte
til UNIT og senere NTNU. Jeg er enig med ham når han peker
på den enorme verdi det tverrfaglige samarbeidet har for
universitetets fagmiljøer og for norsk økonomi,
sier Aspen.
- Sosialantropologi er ett av fagene ved universitetet som kan
bidra sterkest til en styrking av NTNU særlige fortrinn.
Jeg deler selvsagt Brøggers harme over at det settes økonomisk
strupetak på instituttet når man i stedet burde satse
på utvikling av det. Jeg er også, som Brøgger,
av den oppfatning at NTNUs ledelse taler med kløyvde tunger:
Den politisk støtten er lite verdt når den økonomiske
viljen ikke er tilstede, sier Aspen.
Instituttlederen påpeker at denne utviklingen kan resultere
at gamle frontlinjer åpnes opp på nytt.
- Dette bidrar selvsagt ikke til tillit, i stedet kan gamle fiendebilder
komme til å gjenoppstå. Det er ingen tjent med. Tilliten
og troen på at alle ved NTNU arbeider for felles sak, må
gjenopprettes snarest mulig, sier instituttleder Harald Aspen.
Dekan: - Brøgger spissformulerer
- Det kan være noe riktig i det Brøgger sier.
Men jeg har valgt å tro at det ikke er slik.
SVT-dekan Jan Morten Dyrstad vil ikke bruke ordet «lurt»
i denne sammenhengen.- Jeg må minne om at budsjettkuttene
også rammer teknologifagene, om enn ikke i like sterk grad,
sier Dyrstad.
Dekanen peker imidlertid på universitetets budsjettpott
for strategiske satsinger. Denne posten er på 68 millioner,
og kan være et middel til å satse på teknologifag
ved Gløshaugen.
- I den grad teknologene har flertallet i Kollegiet, og dermed
bestemmer utviklingen ved NTNU, kan den strategiske potten være
et verktøy til å kanalisere midler i retning av NTNUs
hovedprofil - teknologi og naturvitenskap. Men bildet er ikke
entydig. Også fag ved SVT-fakultetet ligger an til å
bli tilgodesett fra denne potten, sier Dyrstad.
- Jan Brøgger mener måten budsjettmidlene fordeles
mellom teknologiske og ikke-teknologiske fag, minner om ren hvitvasking
av penger. NTNU-ledelsen stjeler fra fag på Dragvoll og
gir pengene til Gløshaugen, hevder Brøgger, og sier
videre at det er i strid med de bevilgende myndigheters intensjoner.
Deler du Brøggers syn?
- Utsagnet fra Brøgger må oppfattes som en spissformulering,
og i hvert fall siste del av utsagnet er jeg helt enig i. Nå
er det maktpåliggende å få på plass en
modell for budsjettfordeling, som avspeiler reell ressursbruk,
og som premierer produksjon av så vel ferdige kandidater
som vitenskapelige bidrag. Dagens fordeling er tilfeldig og lite
gjennomtenkt, sier dekan Jan Morten Dyrstad.
|